Perspektiv. Fremtiden. Nåtiden. Fortiden. Ja, det er ei gryte med med ord, tanker og følelser.

Jeg kjenner at jeg trenger et slag i trynet for å våkne opp innimellom for å se hvordan ting faktisk er. Det slo meg her om dagen at jeg lever ikke her og nå. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg lever tre år fram i tid. Jeg reflekterer ikke så mye over hvor jeg er nå, men heller hvor jeg tror jeg er om tre år. Det kom som en slag i trynet mitt, at nå må jeg virkelig passe på og leve litt i nuet. Jeg har alltid likt dette med å ikke vite. Stadig hører jeg meg selv si: “jeg lurer på hvor jeg er om tre år. Hva holder jeg på med da? Har jeg noen prosjekter på gang? Hva er nytt i livet mitt, og hva har forsvunnet?”.

Jeg ser meg aldri tilbake, men jeg lever heller ikke her og nå. Jeg ser bare fremover.

Foto: Nandita Myre Paulsen

Kanskje er det en kamp om å overleve, klare å jobbe seg igjennom de utfordringene som jeg nå sitter med. Det å kjempe nå som ting er litt krevende, og at jeg ser fremover i tid fordi det gir meg et lys og et håp. Et lys i den mørke tunnelen. Ja, jeg tror det er en motivasjon å se fremover til en tid der jeg håper og tror ting har roet seg ned og jeg har ikke 10 000 baller i luften. Det kan tenkes, at det er derfor jeg er så opptatt av å tenke på hvor jeg er om tre år. Men jeg må ikke glemme å leve i nuet, leve her og nå. Fokusere, kjenne og akseptere det som er akkurat nå.

Det har vært en reise hvis jeg skal se meg litt tilbake for igjen se hvor jeg står nå. Jeg var i fast jobb som frisør og daglig/faglig – leder. Jeg bestemte meg for å få studiekompetanse, og søkte på nettskole. Så byttet jeg jobb og ble frisør på en annen salong. Og nå om to måneder har jeg fullført studiekompetansen min. Kjæresten min bor på Frøya. Jeg her i Trondheim. Vi møtes annen hver uke, og noen uker for noen dager, andre uker der vi har en hel uke sammen.

Det er ikke noe tvil om at jeg ønsker å bo med kjæresten min fast, og ikke ha det slik vi har det nå. Men det er kanskje derfor jeg liker å se fremover. Fordi jeg kanskje skulle ønske ting var litt annerledes enn de er nå. Jeg tror det er en overlevelses greie, om jeg kan forklare det slik. Ja, det er tungt til tider nå, men tenk fremover i tid å se for seg at det blir bra til slutt.

Nettstudiet har vært forferdelig krevende og vanskelig. Så kanskje ikke så rart jeg har jobbet med meg selv for å tenke fremover? Det er det jeg tenker alltid når det er tunge tider. Jeg ser for meg at jeg er nær målstreken. Det er min måte å holde på motivasjonen.

Livet – noe som er uforutsigbart, spennende, skummelt, fantastisk og tungt. Ikke se deg tilbake, hold på drømmene, men husk å leve her og nå. Det jobber i så fall jeg med. Det er lov å drømme og se for seg hvor man er om for eksempel tre år: Hvor er du da? Hvor bor du? Hva holder du på med da? Har du noen prosjekter på gang? Hva er nytt i livet, og hva har forsvunnet?

Jeg skal få føttene ned på jorden og leve her og nå.. Det er i så fall mitt mål.

-Randi Annette-