Det banker på døren og jeg er ikke en gang i tvil på hvem det kan være. La meg gjette – tomheten? Den kommer sånn ca annen hver uke, men det kan variere. Noen ganger kommer den før også. Men straks tomheten blir kvalt av kjærlighet, er tomheten glemt. Helt til den kommer som et slag i trynet  – like overraskende som alltid. Like vond som alltid.

Tomheten….

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Å sitte på en benk. Drømme seg vekk, høre fuglene synge og kjenne på alt godt her i livet. Der følelsen av tomhet ikke eksisterer.

Tomheten man sitter igjen med, skal man ta på alvor. Jeg lar meg ikke underholde for å glemme – for å ikke kjenne. Det å kjenne etter – godt etter, er noe man må lære seg.

Man må lære seg å elske tomheten –  like mye som kjærlighet. For hva er vel et liv uten tomheten? Hva er vel et liv uten kjærlighet? Godt spørsmål – tenker du.

Å lære seg å elske alle sider av det livet har å gi, er en kunst. En kunst om å takle, leve og bære på det live måtte ha å by på. En tomhet ville jeg ikke ha vært foruten. For når den fylles av kjærlighet, er tomheten historie.

Nå sitter jeg her å kjenner på en liten – ja, hva skal jeg si? Jeg kan si så mye som at dette er veldig utenfor komfortsonen min. Noe sier meg at jeg har lest for mye og studert litt for mye norsk i den siste tiden til at jeg har blitt litt poetisk av meg. (Haha… skrev jeg virkelig det nå?!) Uansett – mange kan kjenne seg igjen i noe av det jeg skriver. Jeg har det bra, litt trist å vite at jeg nå ikke ser kjæresten min på nesten to uker. Men det er vel livet – er det ikke? Utfordringer, følelser og ja…. Tomheten?! 
 

-Randi Annette-