Som en tør svamp som har stått inntørket igjennom en hel sommerferie. Slik er jeg. Jeg er til en hver tid åpen for å ta alt som skjer rundt meg til meg. Jeg suger alt til meg, selv om jeg ikke vil, orker eller takler det. Men det skjer bare. Jeg føler med andre. Jeg føler den smerten. Den tyngden. Jeg setter meg så alt for lett inn i andres situasjon.
Det er som at jeg først observerer det som skjer. For så å prøve å sette meg inn i den enkelte situasjon for å prøve å få et bedre overblikk. Og der fylles den tørre svampen. Den fylles ikke helt opp. Bare litt. Og den holder på det den får. Helt til det kommer mer…..
Akkurat sånn føler jeg det.
Jeg sier til meg selv at jeg ikke må ta det til meg. Men det er lettere sagt enn gjort. Jeg får dårlig samvittighet over å ikke ta det til meg. Jeg fortjener ikke noe bedre jeg, tenker jeg. Jeg skal ikke ha det så bra, når noen har det mindre bra. Kall det en dårlig egenskap eller ei. Jeg har i så fall fått en gave. En gave som gjør at jeg greier å se flere sider av en sak. Men det å sette meg inn i ulike krevende situasjoner, det kunne jeg vel ha vært foruten.
Eller, er det riktig?
Jeg griner av at folk synger på Norske Talenter. Jeg får tårer i øynene når jeg ser en baby, og når jeg holder en baby er det som at verden står stille og jeg er bare i det øyeblikket. Jeg er et følsomt menneske, men jeg er glad for det. Jeg har et stort hjerte. Større enn du kanskje hadde trodd. Større enn hva jeg selv skulle tro.
En ting er sikkert. Jeg har en bagasje som har formet meg til den jeg er i dag. Jeg er ikke perfekt. Jeg sier kanskje ikke de riktige tingene. Jeg snakker før jeg prater. Men jeg er en god venn. En støttespiller. Et menneske med følelser jeg ikke jobber med å skjule, men heller det å vise. En melding. Et smil. Et tegn på at man er der, selv om man ikke er der fysisk. Det koster så lite å vise at man bryr seg.
Jeg er og forblir en tør svamp. Og jeg er stolt over det. Jeg fungerer i hverdagen. Jeg er flink og jeg får til det jeg vil. Jeg vil nemlig nok. Og det handler kanskje mye om det?
Ikke vet jeg.
Som en tør svamp som har stått inntørket igjennom en hel sommerferie. Slik er jeg.
-Randi Annette-
