Hurra meg og hopp, sier jeg. I går fikk jeg en gladmelding om at lille Nora har kommet til verden. Jeg ba på mine knær om at hun måtte klekke ut denne skjønnheten før jeg gikk ut i ferie, så jeg slapp å ha dårlig samvittighet over å ikke være i nærheten når dette skjedde. Og Linda gjorde så godt hun kunne og jeg er takknemlig for det. He-he. Ja, litt humor oppe i det hele er vel på sin plass på en mandags morgen.
Her sitter jeg med høy feber og er skikkelig dårlig. Men en avtale var en avtale, så jeg skulle passe på han. Bildet er tatt for to år siden, da første fadderbarnet mitt skulle ligge over og var bare 10 måneder gammel. Nå har Mikael blitt storebror.
Det å bli fadder synes jeg er skikkelig stas. Dersom man selv ikke har noen faddere eller har noe forhold til det, så skjønner jeg at det ikke virker noe spesielt. Men for meg som ikke er tante til noen barn, så er det å bli fadder utrolig spesielt. Man føler seg som en tante, vil jeg si. Og nå er jeg så heldig å ha blitt fadder til Mikael og Gudmor til Nora. Jeg vet helt ærlig ikke forskjellen på gudmor og fadder – sånn sett. Men det jeg nå vet er at jeg skal bære Nora i dåpen. Et lite google søk ville nok kanskje gitt meg svaret på det, men akkurat nå må jeg gjøre meg klar for trening og jobb.
Ellers håper jeg dere har hatt en fin helg, for det har i så fall jeg hatt. Festligheter og masse gøy. Og det hele toppet seg med at Nora kom til verden.
-Randi Annette-
