Kall meg gjerne barnslig, men jeg elsker å feire bursdagen min. Jeg har til og med et eget bursdagsglass som jeg benytter i den anledningen, og det skal også frem i år, som årene før. Bare en uke igjen til jeg blir 29 år, og jeg glede meg over at jeg fortsatt har en stund til i disse tyveårene. Men jeg kan ikke få sagt det nok – jeg er så glad jeg er i den alderen jeg er i, og ikke tidlig i tjueårene. Jeg ser nå på meg selv som en erfaren, sterk og moden dame, noe jeg ikke var i tjueårene.
Men noe jeg så kart trodde at jeg var.
Det å bli eldre er bare positivt slik jeg ser det. Man sitter med langt mer erfaring og det å henge seg opp i tallet man fyller, er ikke viktig. Der er ikke det som betyr mest i allefall. Selv om det helt sikkert blir rart å si : “Jeg heter Randi Annette, og jeg er 30 år…” .
Ja, okei. Det høres litt skummelt ut, men poenget er at det betyr så lite. Når jeg var 26 år, var kroppen min ifølge en test 21 år gammel. Så jeg tenker at dersom jeg holder meg i like god form som jeg gjør nå i årene fremover, er det ikke farlig å bli eldre. Kroppen holder seg og blir tatt vare på. Å ikke minst, jeg har et fint liv og jeg er frisk.
Det er vel det viktigste? Uansett -en uke til jeg har bursdag. Jeg kan nesten ikke vente. Barnet i meg kommer alltid til å være der. På godt og vondt.
-Randi Annette-
