Jeg undres over mange ting her i livet, og det er kanskje ikke alle de ubesvarte spørsmålene jeg sitter å undrer så mye over, men jeg gjør meg noen tanker i noen tilfeller. Jeg trekker ofte frem barnefamilier i en slik setting. Noen fremstiller sin familie som perfekt og at barna alltid hører etter. Men er det egentlig slik?

Det er noen personer jeg ser opp til. Og andre jeg lar meg fascinere over. For noen blir veldig mye fremstilt som en dans på roser. Men når er egentlig livet en dans på roser? Er det den stunden man har med barna rundt middagsbordet med litt latter og den slags? Eller er det det livet der man dra på jobb og kommer hjem fra jobb og setter seg i sofaen – og blir der til man skal legge seg? Er det dans på roser?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Mitt liv er hverken A4, det verste livet man kan ha eller en dans på roser. Kanskje det er midt i mellom? Perfekt er det langt ifra og det er i så fall ikke A4.Tvert i mot. Jeg prøver å få noe utav hver eneste dag. Om det betyr en god treningsøkt, en god studiedag eller rett og slett legge opp dagen uten mye mål og mening. Ja, ta dagen som den kommer eller ikke presse den helt full ifra da jeg våkner til jeg skal legge meg.

Det er et høyt tempo og i så fall nå med fem eksamener på fire uker. Det tar skikkelig av om to uker. Da er første eksamen. Ja, om to uker i dag, faktisk.

Hjelpe meg. Hadde bare livet vært en dans på roser – tenker du kanskje en gang i mellom. Men hva har livet bestått av da? Hva har man lært av det? Og hvor spennende ville det vært?

En dans på roser. Det høres nok for godt ut til å være sant – tror jeg…..

-Randi Annette-