I dag var jeg tilbake på skolebenken og det var skikkelig etterlengtet. Det var så hyggelig å se mine medstudenter igjen, og det virket som de syntes det var hyggelig å se meg igjen også. I dag var det første gang at jeg var ute å gikk med krykker og jeg greide meg fint. Det var skikkelig kaldt og surt ute, men heldigvis finnes det måter å komme seg frem på – som å bli kjørt av sin bedre halvdel, og det å ta buss.

Sykkelen blir nok ikke brukt på en måneds tid nå, så nå har jeg skaffet meg et månedskort for å ta bussen. Jeg får jo ikke på meg sko eller det å gå skikkelig enda. Eller, jeg får på sko til nød, men vil helst unngå å bruke det dersom jeg kan la det være.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Home sweet home….

Jeg kjenner at to uker fra leiligheten min var lenge. Når jeg kom inn her, så smilte jeg fra øret til øret. Ekstra godt var det å se hvor fint jeg hadde gjort det. Jeg visste jo at jeg kom til å greie å styre og stelle mindre når jeg kom tilbake, så det å åpne et skinnende rent kjøleskap, tenne lys og slappe av med et glass rødt

(ja, dere leste riktig. Jeg og min kjære koser oss med noe rødt i kveld…), ja, det var utrolig godt. Tomme skittentøyskurver… Ja, det er fantastisk.

Jeg skal få med meg forelesningene som er resten av uken, før jeg reiser til havgapet igjen å blir der noen dager. Jeg må nesten bare benytte meg av den hjelpen jeg kan få, å det får jeg ved å være sammen med noen. Også er det en fin anledning til å være der jeg aller helst vil være når jeg kan slappe av.

Havet er noe eget – jeg er glad i Trondheim, men jeg elsker å besøket hjemplassen min når jeg kan.

Havet – ja, det er noe eget.

-Randi Annette-