Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men jeg våkner alltid så alt for tidlig. Klokken er nærmere 06.00 når jeg våkner av meg selv, og der ligger jeg å prøver å slappe av og prøver samtidig å knipe igjen øynene så jeg greier å sovne igjen. De siste dagene har jeg hatt alarmen på til klokken 08.00 for å trene, men jeg greier uansett å våkne så alt for tidlig. Så er jeg forferdelig trøtt hele dagen når jeg er på jobb. Det er så slitsomt.

Men i morgen skal jeg reise hjem til pappa der jeg vet jeg får slappet skikkelig godt av, så da tror jeg at jeg greier å sove lenge – veldig lenge. Ja, det vil si til halv ni eller noe. Det er uansett mye lenger enn klokken seks.

Det blir godt å komme seg til havgapet uten å ta med en eneste bok, kun meg selv. Det ser jeg så utrolig frem til. Jeg smiler når jeg tenker på det. Det er så fantastisk godt å tenke på at jeg finner nesten ikke ord. Og neste uke skal jeg på ferie til Krakow. Jeg har så mye fint å se frem til nå. Det er deilig å tenke på. Det skal godt gjøres å unngå stress og jag. Men når man virkelig kan unne seg litt fri og koble av litt, da kan man se seg tilbake å tenke på at alt var verdt det. Når det var dette man hadde i vente.

Evig optimist eller noe sånn. Ja, jeg er vel det.

-Randi Annette-