Jeg synes det var litt motiverende å holde på med det å male veggene mine i gårkveld når selveste sinnasnekker’n rullet over skjermen. Alle de kommentarene og de motiverende ordene ga meg virkelig et ekstra gir der jeg stod. Helt til det var ferdig og fødeavdelingen tok over….
De skrikene, stønnene og klagingen gjorde at jeg mistet nesten hodet fullstendig. Fra ord som bra jobba! Ser dere hvor fort dette går? Det blir så fint…
Til noe som dette: ÆÆÆÆÆOOOOOOO!! ÅÅÅÅÅÅÅ! DET GJØR SÅ VONDT!! JEG GREIER IKKE MEEEEER!!!!! BRØØØØØL!
Ja, dere kan vel kanskje se for dere hvordan motivasjonen til å male ble, og ikke nok med det, men det ble litt flekker i taket også.. Men, det fikk jeg heldigvis bort…..
Men nå skal jeg starte med andre strøket i gangen. Så håper jeg at noen sitter med maskeringstape som jeg kan få kjøpe…. Ikke enkelt uten bil alltid, men det er lov å prøve lykken som de sier.
-Randi Annette-