Reklame | Brazfit
Da var det bare å innse at jeg ikke kan stille i år på årets største mål og happening – for min del. WOX Trøndelag var mitt største mål for i år. Kjøpte billett i starten av året og var skikkelig klar for å trene meg sterk mot hinderløpet, som nå ikke blir noe av.
Med tanke på formen så er ikke den rustet for et slikt løp. En ting er at jeg har trent utrolig lite de siste tre månedene på grunn av ferie og sykdom. I ferien var jeg rett og slett på ferie, og trente ikke noe som helst. Men da var det fortsatt lenge igjen til løpet, så jeg stresset ikke med det. Men sykdom kommer jo ofte uventet, og formen har vært litt av og på. Og når den ble bra og det var tre uker igjen til hinderløpet, ble jeg frarådet å delta av min kiropraktor – selvfølgelig.
Grunnen til at jeg ikke kan stille er fordi jeg har en del svakheter i føttene som gjør at knærne mine ikke tåler løping så godt. For svake/stramme ankler og lår som må mykes opp betraktelig. Men dette er noe jeg holder på å rydde opp i nå til kiropraktor. Men i og med at løpet er om 1,5 uke, så sier det seg selv at jeg ikke er bra til da. Så billetten er solgt, og jeg skal innrømme at det ikke var lett å legge den ut for salg. Å enda verre når folk faktisk spurte om å få kjøpe den.
Det positive i salget var at hun som kjøpte den hadde lest om WOX på bloggen min helt tilfeldig å av den grunn fått lyst til å prøve. Så jeg kan tydeligvis det å markedsføre og gi et godt omdømme for det jeg brenner for her på bloggen.
Det var ikke noe trøst å få igjen pengene en gang. Men at jeg får tid og mulighet til å få orden på kroppen slik at den kan takle slike utfordringer, det er det beste plasteret på såret. Å enda godt er det at det ikke er snakk om mine organer. Men faktisk noe jeg kan tøye og røske tak i – bokstavelig talt. Det er ikke verre enn det, og det skal jeg være glad over.
Men det er klart det er både trist og leit at jeg ikke kan delta. Jeg kan ikke komme på å ha satt meg et mål også trekke meg eller ikke fullføre. Så dette er jeg ikke vant til. Jeg er vant til å greie det jeg vil. Men denne gangen må jeg bite i det sure eple. Nå høres jeg bra dramatisk ut, jeg vet. Men for meg er det et nederlag å ikke kunne slite meg igjennom dette. Jeg får håpe jeg er mer heldig neste år.
2020, det skal bli mitt år – bring it!
-Randi Annette-