I dag har hodet virkelig vært på halv tolv. Jeg skjønner ikke hva det var med denne dagen, men jeg har virkelig ikke vært til stede. Dagen startet kanskje litt brått.
Klokken 06.00 ringte alarmen og da skulle jeg reise til Trondheim. Med en buss. En busstur på nesten 3 timer og 30 minutter. Også måtte jeg få skaffet meg en time til legen oppi det hele, så med det å følge med klokken førte til minimalt, ja nesten ikke noe søvn. Vel hjem noen minutter før jeg måtte sykle til jobb å jobbe litt før jeg måtte sykle til legen.
På vei fra legen gikk det opp for meg at jeg ikke hadde med hjelmen. Jeg bruker alltid hjelm, så det var skikkelig merkelig. Nesten fremme på jobb kom jeg på at jeg glemte å betale hos legen. Da var det bare å snu og sykle tilbake. Også var det å jobbe igjen. Det er ikke rart jeg er utslitt nå etter denne dagen. Den startet liksom skikkelig dårlig.
Jeg meldte meg på en gruppetrening slik at jeg kunne trene i kveld. Men hodet og kroppen er virkelig ikke med, så det ble heller å pakke ut av bagasjen, steke hjemmelagd pizza (som jeg tok opp fra fryseren. Jeg digger at jeg er så smart å fryser ned og har til slike dager som dette), og slappe av på sofaen. Noe jeg tror var veldig lurt. Nå er det antibiotika på G og kroppen er virkelig sliten.
I morgen starter jeg i ny jobb (internship) så det er viktig å være i uthvilt til det. Men oppe i det hele så er det veldig fint å ha dette å se frem til. Nå skjer det mye spennende fremover.
