Nå føler jeg meg som en solid blanding av følgende: ei jente like før julaften, en urolig tenåring og en pasient på et gamlehjem – ja, der har dere meg.
Jeg er skikkelig rar inne i meg. Jeg er på en måte utrolig sliten og trøtt. Føler meg slapp og daff. Samtidig så er jeg rastløs og har lyst til å gå en tur eller finne på noe. Samtidig som jeg bare har lyst til å ligge stille. Noe sier jeg meg at jeg er drittlei.
Det har vært en ufattelig lang eksamensperiode som har pågått i omtrent 6 uker. Det er greit å ha eksamener litt spredt altså, men du verden hvor tungt det er å knapt kunne se en ende på det.
Men jeg skal ikke klage altså, det er bare så utrolig nødvendig å få snakket ut litt. Siste eksamen er i morgen, og den er ferdig klokken 12.00. Da skal jeg love dere at jeg minner svært lite på en pasient på et gammelhjem da, men mer som en rastløs tenåring som skal finne tilbake til hverdagen.
Da skal jeg kjøpe inn masse mat til tacokveld. Da skal jeg samle en gjeng å feire at vi er ferdige med 2 av 3 år og kan legge vekk 5 eksamener. Det er nesten ikke til å tro. Om 1 døgn sitter jeg her å gliser fra øret til øret med rømme og mye annet digg som tyter utav tacolefsen. Et smil som sier mer enn 1000 ord. Å sikkert en form som en pasient på et gamlehjem. Hehe, neida.
Ja jeg smiler litt nå merker jeg.
Uansett. Nå skal jeg ta det lungt. Kose meg. Nyte at jeg kan masse for morgendagens eksamen. Jeg er rolig. Jeg er klar. Nå er det snart over.
En deilig sommer i vente og en spennende høst der jeg skal få innsikt i en spennende bedrift og bransje. Men før jeg tenker på høsten, skal jeg leve her og nå.
Frihet…. #denfølelsen
-Randi Annette-
