Nå er bursdagsuken og selve burdsdagen omme om ikke lenge. Nå er kroppen hele 32 år. Det er skikkelig merkelig å si det høyt, men jeg venner meg nok fort til det. Det var ti ganger verre å bli 30 år. Det var første gang i livet der jeg opplevde at bursdag ikke var stas. Og det skremte meg litt skal jeg innrømme.
I år, som i fjor, ble jeg skikkelig vertet opp av min bedre halvdel lenge før selve bursdagen. På torsdag kom jeg hjem fra jobb til levende lys, roser og biffmiddag. Og jeg hadde ikke avsluttet en hvilken som helst arbeidsdag. Jeg hadde min aller siste arbeidsdag som frisør etter over 14 år. Da var det fint å komme hjem til det som møtte meg.
Selve prosessen med det å skulle slutte som frisør har jeg på mange måter stått i før også, i lys av at jeg tross alt har valgt å ta en bachelor innen markedsføringsledelse. Men en ting er en tanke, men annen ting er en faktisk hendelse.
Nå har jeg fått en skikkelig flott mulighet jeg aldri skal ta for gitt at jeg har fått, og jeg er motivert og nysgjerrig på hva fremtiden bringer. Så jeg kunne vel kanskje ikke fått en bedre bursdagsgave (i frykt for å skuffe de som har gitt meg fine gaver; jeg er veldig takknemlig og godt fornøyd altså).
Her er bursdagskaken som min bedre halvdel lagde tidlig i dag som en overrakselse, og jeg stod for pynten. Litt innsats måtte jeg tilby tenkte jeg.
Nå er det familietid med bonusbarna mine som jeg er så utrolig glad i og takknemlig for at jeg har i livet mitt. Kveldsmat og kortspill står nå for tur. Perfekt.
-Randi Annette-
