Reklame | Brazfit

Jeg gikk inn i en vurderingsprosess på onsdag.

Var den siste treningsøkten gjennomført på en stund, eller skulle jeg ta sjansen å trene bare en gang til?!
Jeg valgte å trene i går, men da så tidlig som i halv åtte tiden. Jeg spritet hendene før hver øvelse, vasket over utstyr og var veldig nøye med hygienen, og det var bare tre andre på senteret. Det føltes ikke 100% trygt, men jeg tok alle forhåndregler jeg kunne ta.

Når jeg kom hjem bestemte jeg meg for å ikke trene noe mer før viruset har dempet seg, og like etter ble alle treningssentre stengt, så da ble det i så fall en enkel oppgave å la være å trene for min del.

Jeg har fått ekstremt mange personlige rekorder bare de siste ukene. Jeg har økt med alt fra fem til ti kilo på enkelte øvelser, og var ganske godt i gang til å bygge styrken i den ellers så stressende kroppen. Men nå blir det satt på pause, noe som er fullstendig innafor.

Dette viruset har gått til hodet på meg. Jeg er engstelig og utrolig redd for hvordan ting er om noen uker. Livet mitt ble på mange arenaer snudd helt på hodet, og den usikkerheten takler jeg dårlig. Jobb og økonomi er noe som må være på plass. Helsen er også viktig. Nå tar jeg innover meg alle bekymringene til de jeg kjenner også. Sjefene mine, vennene mine, hjemkommunen min Frøya som har mange bedrifter som ikke har det så greit. Det er typisk meg å ta dette inn på meg.

Ikke har jeg matlyst og smilet er godt innpakket i en maske som ikke passer til min personlighet over hodet. Enten så går det bra, eller så går det over? Jeg vet ikke helt jeg altså.

-Randi Annette-