Jeg kjenner jeg begynner å bli rimerlig klar for syrefest, svette og progresjon. En uke med forkjølelse er mer enn nok for min min del. Det er noe med det å være skikkelig klar for noe, uansett hva det er, for så å møte motgang. Nå går jeg litt frem og tilbake i tankene, om jeg skal trene i morgen eller gi det en dag til. Jeg tror formen i det alarmen ringer i morgen får avgjøre det.
Ellers har jeg mer eller mindre svevd på en rosa sky siden fredag. Kjent på en enorm stolthet og mestringsfølelse. Det er godt med slike opplevelser i en ellers hektisk hverdag. Det gir en ny giv samtidig som jeg har noe å se tilbake på.
Nå er januar snart over, og våren nærmer seg sakte men sikkert. I disse dager ser jeg etter sydentur, og jeg skal sørge for å få hoppet på det flyet rimelig kjapt etter bachelorfesten som er helt i starten på juni. Det er fire år siden jeg var i syden sist, og det er på høy tid at min blå/hvite kropp får skikkelig sol på kroppen. Og den turen håper jeg blir spikret innen denne uken, så jeg har noe å se frem til. For det trenger jeg kjenner jeg. Noe fint å se frem til har vel aldri skadet.
Har du en favoritt når det kommer til sydentur? Legg gjerne igjen en kommentar.
-Randi Annette-
