I morgen tidlig skal jeg ut i en utfordring, igjen. Sist gang jeg gjorde noe lignende var når jeg var daglig leder. Da ble jeg intervjuet på en felles ledersamling. På en scene foran omtrent 300 stykker som var økonomer, frisører, direktører og lignende.
Tema den gangen var å formidle hva jeg gjorde for å lykkes med min salong (som jeg drev igjennom firmaet) og som daglig leder. Det var skummelt på mange måter, men det som gjorde at det ikke ble så skummelt var nok belysningen. Da var det mye lys på meg og scenen, så 300 mennesker ble så og si ikke synlig, pluss at jeg hadde en dialog med en som intervjuet meg, så publikum så jeg ikke på så veldig mye. Men i morgen dere. I morgen….
Nå er det litt over en måned siden jeg avsluttet min siste eksamen, som var i henhold til mitt internship som jeg hadde hos Toyota Bilia i Trondheim. Da skulle jeg ha en muntlig eksamen og snakke foran to sensorer. Og jeg presterte veldig bra i det faget og da får man som fortjent. Eller hva jeg skal si.
Poenget er at BI ønsket at jeg skulle snakke om min opplevelse av å være internship. Så i morgen skal jeg snakke om dette til omtrent hundre stykker. Og da er det i et auditorium, full belysning og de ser ned på meg og jeg opp på de. Men jeg skal ikke gjøre det noe større enn hva det er, for da blir jeg nervøs. Det er ikke mange minuttene heller, men jeg har en tendens til å prate. Jeg elsker å prate. Så jeg får håper jeg ikke blir for engasjert. Det hadde blitt flaut.
Jeg vil prestere best mulig, og jeg vet at uansett hvor mye jeg øver, så sier jeg aldri helt det jeg hadde tenkt. Så jeg tenker at jeg får en utfordring, jeg griper den og jeg får noe utav det. Det er bare å vinne på å gjøre dette, rett og slett. Så får jeg tenke at jeg har gjort dette før, og jeg kommer til å må gjøre det igjen senere i livet. Jeg skal jo i bunn og grunn bare være stolt over å blitt valgt til å gjøre dette. Så det er bare å kjøre på.
Strengt tatt så er det ikke slik at dette er så viktig, eller så stort eller hva jeg skal si. Men det går mye i det samme i min hverdag som student. Så når det faktisk skjer noe annet enn det vanlige, så er det gøy å fortelle dere det. At det skjer noe annet enn at jeg bare løfter vekter.
Hvis du vil se på min internship, og du er nysgjerrig på hva det innebærer, så har jeg mange flotte øyeblikk som ligger på storyen på instagramkontoen min (@randiae), som heter “studietiden”. Jeg ser på den hver eneste uke. Drømmer meg bort til de fine øyeblikkene. Og det skal være mit budskap i morgen. Grip muligheten og nyt tiden. Plutselig er den over.
-Randi Annette-
