Det var jammen meg godt å våkne til en dag som denne. En dag med rutiner og noe å se fram til. Jeg hadde null problemer med å stå opp med en gang klokken ringte. Noe som ikke skjer så alt for ofte. Jeg er nemlig flink til å ligge med telefonen en stund før jeg orker å reise meg opp av sengen. Men, i dag gikk det som en lek. Stod rett opp og rett i dusjen. Stekte meg eggerøre og lagde salat. Og kokte meg middag som jeg skal spise etter jobb og før trening. I kveld skal jeg på matta der jeg skal trene Jujitsu.
Jeg sitter for øyeblikket å spiser havregrynsgrøt med kanel og ser på klokken at jeg i grunn har fått det litt travelt. Det er spørs om jeg koset meg litt for lenge på kjøkkenet i dag med den matlagingen. Jeg kunne gjort unna noe i år kveld, men jeg kom hjem ifra begravelse så sent som midnatt. Da var det kun sengen jeg ville finne. En natt med underkant av syv timer søvn føles faktisk veldig bra. Selv om jeg føler jeg trenger i så fall åtte timer.
Uansett, nå må jeg straks løpe. Håper dere får en fantastisk dag.
Dagen jeg hadde gruet meg til er nå snart over. Jeg fikk tatt farvel med min kjære gammelonkel og det var veldig tungt, som også var ventet. Men, nå er det overstått og nå begynner det å synke inn. Det er livets gang, sies det. Han ble en gammel mann, men han var sprek. Og ikke minst, en utrolig god mann. Jeg er glad han fikk ta slutt på livet slik han ønsket. Nemlig på den måten å være seg selv og klar i toppen. Og ikke bare ligge i seng og vente.
Jeg føler meg litt tom for ord og hodet generelt føles veldig tungt. Jeg har vært utrolig sliten og trøtt i dag og jeg har ikke sovet spesielt godt den siste uken heller. Men, nå er det over og jeg kan begynne å legge det vonde bak meg, og heller tenke på de gode minnene.
Om litt skal jeg reise ifra øya og kjøre inn til Trondheim, der jeg ankommer rundt midnatt. Og i morgen er det en ny dag med nye muligheter.
Det er akkurat som om døden forfølger meg på en eller annen måte. Og jeg liker det ikke. For hvem gjør vel det.
Jeg føler ikke jeg kan slappe av og senke skuldrene, før noen forsvinner. Jeg fikk i en alt for tidlig alder kjenne på hva livet hadde å by på. Det største tapet opplevde jeg som 8 år. Min mamma døde brått og det var en tragisk opplevelse jeg aldri vil komme over. I ettertid har folk som har betydd mye for meg om min familie brått forsvunnet. Venner med sykdom og venner som valgte veien selv. Jeg var vel bare 18 år da en venn av meg valgte å gi slipp på livet. Og da jeg var i starten av tyveårene, døde en venn av kreft. Også har det bare ballet på seg med besteforeldre og bekjente. Jeg kommer ifra en liten plass og når noen dør, går det veldig innpå meg. Jeg har det med å føle med andre. Jeg føler sorgen med de. Jeg tar på meg andres følelser og det er en av mine egenskaper jeg kunne vært foruten.
I dag reiser jeg hjem til pappa og i morgen skal jeg ta farvel med min gammelonkel, onkel av pappa. Han som alltid har vært til stede. Som en farfar. Han som jeg handlet mat for. Han som alltid tilba meg middag, is og brus. Da jeg var liten, dro vi alltid hjem til han fordi han alltid spurte oss barna om vi ville ha is og brus. Da var det gjerne vaniljestang og cola det gikk i. Nei, vet dere hva. Jeg kan ikke fatte og begripe at han er død. Jeg klarer det ikke.
For hvordan kan man egentlig forstå det? Bestefar gikk bort for under et halvt år siden. Jeg rekker på en måte ikke å fordøye det og forstå før det er en ny runde med dødsfall. Jeg er redd for hvem sin tur det er neste gang. Og for dere er det sikkert tåpelig og dumt å tenke slik. Men, jeg har erfart at livet er dritt. Livet har gode og positive sider også. Jeg har virkelig fått kjenne på hva livet har by på, og det er ikke noe hyggelig.
Nei. Jeg skal ikke la dette knekke meg fullstendig, men det er faktisk ganske tungt å håndtere dette livet slik det svinger. Jeg har det jo ganske bra hvis man ser bort ifra at folk rundt meg forsvinner. Jeg har egen leilighet, jeg har jobb og jeg har gratis studie. Ja, det er ikke noe å klage over – sånn sett. Jeg har gode venner og jeg har en kjæreste. En familie. Men, hverdagen, den er tøff om dagen.
Jeg er i så fall evig takknemlig for de siste dagene jeg har hatt med gode venner og den tiden jeg har fått tenkt over hva som faktisk har skjedd. Hva skulle jeg ha gjort uten de gode vennene som jeg er så heldig å ha?!
Selv om året 2016 ikke bydde på det jeg hadde sett for meg, skal jeg gjøre mitt ytterste for at fortsettelsen av året blir bra.
I dag avsluttet jeg uka med den femte og siste treningsøkta. I dag var det overkroppen som skulle kjøres, så da varmet jeg opp med litt roing og pushups. Utrolig deilig å være på et treningssenter der man trives og føler seg hjem. Ja, for 3t Ilsvika er mitt andre hjem. Uten tvil.
Pushups har ikke vært så enkelt å utføre som det er nå. Det er på en måte null problem. Samtidig er det mye tyngre å ta pushups på den måten jeg utfører de på, da jeg lar albuene gå langs kroppen. Jeg var så stolt da jeg tok 30 pushups uten noe problem for noen år siden. Helt til jeg pusset på teknikken og lot albuene gå langs kroppen. Da snakker vi pushups på et langt tyngre nivå.
Det er skikkelig gøy å trene når man opplever mestring og at det som en gang var tung, ikke er tungt lengre. Det gir en utrolig bra motivasjon. Jeg må også i denne anledning fortelle dere om en konkurranse dere ikke kan gå glipp av.
Konkurranse hos BRAZFIT på instagram.
Legg deg til som følger hos meg og @BRAZFIT. BRAZFIT vil trekke ut en vinner den 10/02-2016 som får: 1 valgfritt produkt blant alle produkter på www.brazfit.no , blant de av TEAM BRAZFIT ambassadørenes følgere som gjør følgende:
1. Finn en av de bildene over på min instagram.
2. Tag så mange venner du ønsker, (for hver venn som legger seg til som følger hos BRAZFIT får du ytterligere 1 vinnersjanse).
Selv har jeg prøvet og feilet når det kommer til kosthold og trening. Jeg har lest mye om hvordan andre gjør det og jeg har feilet kraftig fordi det overhodet ikke stemte med hva min kropp trengte. Det har vært mye snakk om at man forbrenner mer hvis man ikke spiser før man trener og det har vært snakk om at det er viktig å spise noe før man trener. Jeg har endt opp med at jeg har vært nødt til å legge meg ned på gulvet fordi jeg har holdt på å kaste opp og besvimt. Så det å ikke spise før trening for min del, det utgår.
Jeg varierer med hva jeg spiser før trening. Hvis det er ifra morgenen av, slik som i dag, så drikker jeg en slik NOKA sports shake og en banan. Eller denne shaken med litt havregryn. Jeg har som sagt prøvd og feilet og jeg er nødt til å ha noe i kroppen som gir meg mye energi og at lagrene mine blir fylt opp.
Venner vokser ikke på trær og det er et ordtak jeg virkelig liker. Jeg blir skikkelig rørt når jeg får meldinger i fra venner om at de tenker på meg, de vil møte meg og de kan til og med sette seg i en bil og kjøre i nesten 30 minutter en vei for å hente meg.
Bare i går fikk jeg invitasjon til å komme på besøk, jeg fikk tilbud om besøk og jeg fikk et tilbud om å komme å spise på en restaurant. Jeg er så utrolig takknemlig for at de ser meg. Det skal man ikke ta for gitt. Jeg fikk en tåre i øyekroken da jeg satt hjemme for meg selv etter en lang dag på jobb. Føttene var ømme og hodet kjentes tungt. En arbeidsdag som frisør gir fort ømme føtter. Og søvnen har ikke vært så mye å skryte av heller, etter jeg opplevde dødsfall i nær familie. Jeg var fast bestemt på at jeg skulle på besøk, i og med at jeg hadde lovet meg bort på det. Men, jeg var så trøtt og lot kroppen avgjøre hva jeg skulle gjøre. Kroppen trengte ro og stillhet.
I dag er det en ny dag med nye muligheter. Så jeg tar igjen det tapte ved å dra på besøk i dag istedet. Ofte så kan det være lurt å lytte til kroppen. Jeg har blitt mye flinkere til det nå. Før hadde jeg alltid en full kalender. Jeg ville være effektiv og jeg ville ha tid med flest mulig på kortest tid. Samvittighet, tror jeg det heter. Dårlig samvittighet fordi jeg ikke hadde like mye tid til den ene, og mer tid til den andre.
Og treningen min tar også mye tid nå, men der har jeg også muligheten til å treffe de. For det er mange grunner til at nettopp det er viktig. Ved å trene med venner får man konkurranse, motivasjon og drivkraft. Hvor mange ganger har vi ikke ligget på benken for å ta benkpress og vennen din roper over deg, – fullfør, kom igjen. Kun to igjen nå. Kjempe bra jobbet. Vi presser oss lettere, vi vil være like sterke og flinke som vår treningspartner, om ikke sterkere. Sånn er det for de fleste av oss. Konkurransen ligger der og man vil jo så klart yte.
Har du opplevd noen gang å hatt en avtale med en venn som du skulle trene med, men selv ikke har hatt lyst? Har du dratt like vel noen av gangene? Jeg har sagt det selv flere ganger, – hadde det ikke vært for deg, hadde jeg ikke orket å trene i dag.
Jeg tror ikke man skal tenke at vennskap er noe som varer for alltid. for det er nemlig ikke slik. Det må pleies, slik som alle type forhold. Det er noe man kanskje kommer på, når det er for sent. Vi tenker jo at de alltid er der, noe som også er en naturlig tanke.
Så husk at vennskap er viktig, men det må pleies.
Ha en fin dag og tilbring gjerne dagen med en god venn, du også.
Jeg er i en situasjon der jeg er litt fjern, for å si det mildt. I går hadde jeg et skypemøte med min lærer, da jeg studerer matematikk ved siden av jobben. Og da fikk jeg høre at jeg hadde vært litt vel ivrig. Jeg satt å grublet litt over hva han sa. Joda, jeg hadde gjort type 23 oppgaver jeg ikke skulle gjøre. Jeg har kjørt på og fullført hele kapittel 1. Jeg har pugget regler og satt meg skikkelig inn i det. Det vil kanskje si 3-4 timer på ting jeg ikke hadde trengt.
Fortvilende? Ja, en smule.
Men, la oss håpe at det er godt for noe.
Jeg skal i begravelse på tirsdag og jeg skal ha prøve i matematikk som må gjøres innen 20 januar. Det vil si den må gjøres mandag klokken 21.30 fordi jeg rekker det ikke ellers. Og etter en begravelse er det vel heller ikke så gunstig og sette seg ned med en prøve. Jeg utsatte også treningen i dag, så den får jeg ta på søndag. Nå er jeg snart i studiemodus, så da er det bare å gi jernet.
Kanskje det er flere av dere som studerer og leser til prøve i disse dager? Kom gjerne med gode måter å pugge og jobbe på. Jeg er nemlig ny i dette gamet. I så fall er det ti år siden sist jeg studerte.
Håer dere får en fin dag. Selv skal jeg klø meg litt i hodet og helt sikkert slenge ut noen gloser. Neida, jeg skal beherske meg.
God morgen kjære lesere. Jeg har igjen tatt en kroppsmåling etter fire uker. For fire uker siden målte jeg kroppen for aller første gang etter jeg begynte på med prosjektet med Cornelis Elander. Mitt mål var å bli sterkere og bli mer definert. Jeg var veldig fornøyd med hvordan jeg så ut den gangen og jeg må si at jeg hadde ikke sett så stor forskjell selv, hadde det ikke vært for målebåndet og bildene. Man ser seg veldig fort blind.
Mitt mål med dette er å fortelle dere at alt er mulig dersom man går inn for det. Jeg mener ikke at alle burde måle seg og få for mye fokus på dette, da det kan gjøre mer skade enn hva det gjør godt. Men, for min del så er det gøy å ha litt ekstra fokus og se resultater for å opprettholde motivasjonen. Og dere som følger bloggen og skriver kommentarer har vært en stor hjelp for meg igjennom disse ukene.
Dette bildet er tatt med mobilkamera for fire dager siden og det ligger også på instagram, @Randiae.
De siste fire ukene har jeg mistet 6,5 cm totalt på hele kroppen. Men, har igjen gått opp 2 cm over brystet. Hvis jeg ser på det totale bildet, så har jeg mistet mest over rumpa til nå. Det er 4 cm mindre der, men jeg føler tvert i mot at den er på vei til å forsvinne. Mer muskler, tror jeg vi trygt kan si.
På de siste 8 ukene har jeg har jeg økt i alle øvelsene. Noen har jeg doblet og noen har jeg økt med alt ifra 2-8 kg. Pullups er den øvelsen som er mest stabil. Den er veldig avhengig av dagsformen. Men, de største baseøvelsene har jeg økt en god del i. Dette er kjempe gøy. I dag skal jeg trene knebøy, bulgarske utfall og en del øvelser på overkroppen. Og denne gang på 3T Midtbyen med ei venninne jeg ikke har trent med på ca syv år. Det ser jeg fram til.
Bildet er tatt på Frøya da jeg trente der i jula.
Jeg filmer og tar bilder i løpet av dette prosjektet så jeg håper dere har lyst til å gi meg støtte og følge meg på veien. Hadde blitt veldig glad dersom dere følger min bloggsidepå facebook og mininstagram. @Randiae.
Nå har jeg virkelig en god samvittighet. Også har jeg en skikkelig lårhøne. Takk til, Frode som ga meg den. Vi snakkes på matta igjen neste uke.… Det var utrolig godt å komme hjem etter en real god økt med Ju Jitsu.
Spesielt det å spise mat og slappe av. Jeg har noen klønemerker og noen små lysebrune prikker, som også kalles blåmerker. De blir helt sikkert mer blå etter hvert.
Nå skal jeg spise, slappe av og spise litt mer før det blir å se litt på TV. Det gjør jeg alt for lite. Eller vent, jeg må brette klær før det. For det vaskes litt klær her i hjemmet med all den treningen. I morgen skal jeg trene sammen med ei god venninne som jeg ikke har trent sammen med på sikkert syv år. Så det blir utrolig gøy. Hun skal få bryne seg på mitt program, så det blir veldig kjekt.
I går var i går, og i dag er i dag. Dagene som går blir lettere fra morgenen av enn de har vært i det siste, men kveldene er fortsatt like. Men, nå skal jeg ha fokus på at dette blir en fantastisk dag. For det hjelper nemlig ikke å henge med hodet. Det er i så fall veldig godt å kjenne at jeg gleder meg til å dra på jobb. Til å møte mine treningspartnere på Ju Jitsu i kveld for litt fight på matta. Små gleder i hverdagen er viktig.