Her kommer det et innlegg jeg ikke delte i helgen, som kommer nå. Det skal sies det var en ferie jeg sent vil glemme, og det å være hjemme å oppleve hva naturen har å by på skal jeg si dere var fantastisk. Fiske og ørnesafari.
Ikke de beste bildene, men dere kan enkelt se at det er en ørn. Jeg er jo ikke like vant med å se ørn så det er klart det er litt stas når man først får øye på det.
Jeg har gått å kjent på en frossen følelse hele dag. Jeg stod opp like etter klokken syv i morges fordi jeg skulle trene. Men fant ganske fort ut at jeg ikke var i form til det. Jeg la meg med hodepine i går kveld av ren frustrasjon over å ha slitt med det tekniske på dataen min, og hodepinen var der enda da jeg våknet i dag. Skikkelig skallebank bare ved å bøye seg såvidt ned mot bakken. Så da ble det å jobbe med skolearbeid og ta noen viktige telefoner istedenfor.
ICE COLD føler jeg at bildet beskriver. Jeg selv ligger på berg som er iskald, og jeg har redigert bildet slik at jeg ser relativt kald ut også. Hva synes dere forresten om bildet?
Det er bare en ting jeg husker av denne dagen akkurat nå. Og det er noe skikkelig kjipe greier. Kjære vene hvor utrolig lei denne kvelden ble. Okei, greit nok jeg fikk solgt sovesofaen min som jeg la ut for salg i går. Kjempe bra. Men, jeg har en arbeidsplan som ikke ligner grisen, og jeg har ikke tid til å ha trøbbel med dataen min. Den bestemte seg for å skrive bare tøys og tull, til å ikke skrive noe, til det å skrive tegn. Det utrolige var jo at han som kjøpte sofaen min var en såkalt datafyr, men lyktes ikke med å fikse den. Jeg hadde vært i dialog med to til som heller ikke kunne bidra mer enn det de gjorde. Det skal sies de hjalp mye.
Jeg måtte lete etter den fine disken min så jeg fikk lagt over ting jeg var redd for å miste. Så var det bare å manne seg opp til å slå den av, og på. Det jeg fryktet var at jeg ikke fikk tastet inn koden for å låse opp PCen, da tastaturet skrev bare tull. Men, neida, den ble seg selv igjen. Jeg tok sjansen, og jeg er glad for det. Men, bare så teit jeg ikke turte å gjøre det før. Men, jeg tenkte det var greit å prøve alt jeg kunne før jeg valgte å slå den av.
Så i kveld ble det liksom ikke tid til noe av det jeg hadde tenkt. Det ble et blogginnlegg, men da om noe helt annet enn hva jeg hadde sett for meg. Som viktige lekser for eksempel.
Det jeg kan avslutte med å si er at jeg hadde en flott start på uken etter ferien min. Godt å være på jobb igjen Og nå skal jeg legge meg. Tidenes tragiske blogginnlegg, men ja. Det ble litt sånn i kveld. Kvelden gikk rett vest. Jeg fikk ikke gjort noe av det jeg skulle. Så litt irritert, men jeg sparte meg datatrøbbel over tid. Så jeg skal trøste meg med det.
Nå er det ikke noe kjære mor noe mer her altså. Nå er det tilbake til gode rutiner når det gjerlder mat og trening. Ferien er over, og det er nå fokus på å komme i form og få resultater på trening. Noe jeg så klart hadde før denne uka med ferie, men nå har det gått i det å spise sjokolade og kjeks i ganske mange dager på rad. Jeg klager ikke, bare så det er sagt, men med rutiner og det å føle seg frisk og fin er så klart det jeg trives best med. Ferie og det å nyte alt ifra det å sove litt lengre og det å spise det jeg vil er helt klart innafor.
Men nå er det tilbake til det å benytte seg av Nokadietten til enkelte måltider. Allerede i dag har jeg rukket å spise to måltider fra Nokaddietten.
Jeg startet dagen med NOKA Sports shake før jeg dro på trening. Kroppen føltes lett og fin på trening, så jeg tror ikke den har tatt skade av en uke uten trening. Fokusområder i dag var rumpe, skuldre, bryst, rygg og mage. Omtrent 35 minutter med trening som jeg er fornøyd med.
Etter trening måtte jeg handle inn matvarer da det var ganske skrapet her etter å ha vært borte i en uke. Så ble det en NOKA Musli etter trening. Jeg er virkelig glad over å ha kommet tilbake til Trondheim her jeg kan starte opp med mine gode rutiner igjen. Mitt fokus nå er på skole, jobb, kosthold og trening. Selv om jeg kjenner meg selv så godt at kostholdet ryker nok når kjæresten min kommer. Da skal vi liksom ta igjen det tapte.
Å er det ikke slik at det viktigste av alt er å trives med seg selv? Jo, det mener i så fall jeg. Jeg og helt sikkert du vet hva som skal til. Hva vi tåler og hva vi ønsker å unngå. En uke eller to med litt dårlige rutiner ødelegger ikke alt. Men, hadde det vært en til to uker iløpet av et helt år som hadde vært bra, hadde bildet sett litt annerledes ut. Jeg tror det er viktig å se helheten jeg, at man ikke bare henger seg opp i det man har gjort mindre bra. Jeg unner meg usunne matvarer midt i uka også noen ganger, og jeg har ikke tatt skade av det. Jeg skal ikke konkurrere eller noe, så om jeg ikke følger en bestemt diett så er ikke det krise. Men, det å ha med seg hodet, er så klart en fordel.
Følg meg gjerne på instagram for motivasjon – @randiae.
Da var jeg inne i mitt lille hi igjen i Trondheim. Smarte meg hadde en pose med hjemmelagd pizza i fryseren, så det ble mat etter bare tjue minutter.Genialt når man kommer hjem en søndagskveld. Jeg gruet meg til å reise ifra Mausund, noe som jeg taklet greit. Men pappa blir ikke noe yngre han heller, så det er klart jeg gjør meg noen tanker før jeg reiser. Men nå som jeg har kommet hjem til meg selv, er det utrolig godt. Det er en uke siden sist jeg var her og enda lengre siden jeg var alene. Så det å sitte her for meg selv gjør faktisk veldig godt.
I morgen skal jeg på jobb igjen der jeg skal hilse på kunder og medarbeidere. Det ser jeg frem til. Kanskje jeg kliner til med en treningsøkt fra morgenen av også, jeg får se. Nå skal jeg sige ned i sofaen og se TV før leggetid. Ønsker dere alle en fantastisk kveld videre.
Jeg har grua jeg skikkelig til denne dagen. Ikke tenkt noe på den før i går kveld, men nå er liksom dagen her. Jeg skal reise tilbake til bartebyen om noen timer, og da er det tilbake til rutiner. Den biten med rutiner er grei, men jeg kjenner at jeg har hatt det så utrolig fint sammen med pappa nå i over en uke. Hjemme hos han er det godt og trygt, jeg slapper av og har ikke noe jag etter meg. Ren avslapping, måseskrik og sjøskvulp. Det er ikke noe jeg får hvor som helst.
Når jeg kommer tilbake til Trondheim blir det å stå opp tidlig for å trene, for så å gjøre lekser. Dra på jobb og hjem å gjøre enda mer lekser. Det livet jeg kommer til er hektisk, så det er kanskje ikke så rart at jeg kjenner at jeg har hatt det utrolig fint her sammen med pappa. Jeg har reist langt og mye på denne uka.Trondheim -Gdansk. Gdansk – Trondheim. Trondheim – Mausund. Og nå, Mausund – Trondheim. Det å røre litt på seg iløpet av ei uke gjør at man får en følelse av at ferien har vært lang. Masse opplevelser på kort tid. Ikke har det vært stressende heller. Rett og slett bare flott.
Men nå er det bare fire uker til påskeferie, og da skal hele ferien tilbringes hjemme på Mausund. Det blir kjempe godt. Håper dere har hatt en fin helg. Min har i så fall vært fantastisk.
Om bildet er preget av Swag eller ei kan vi kanskje diskutere, men jeg synes pappa fikk til et bra bildet her som jeg kan legge ut på bloggen. Jeg poserte på ulike måter med vind i håret, og dette bildet likte jeg. Med litt skitten farge fikk bildet sitt preg. Skitten rosa, skygger og vind i håret. Det kaller jeg Swag.
Jeg må få lov til å si at jeg har vært skikkelig heldig med ferieuken min. Nå har jeg vært hjem i noen dager og været har vært strålende. Sol og atter sol. Da er det kjempe flott å være i havgapet. Jeg får også mye utav dagene da jeg står opp mellom halv ni og ni. Deilig å våkne av at solen titter inn igjennom gardinene. Nok en deilig dag i vente, tanker jeg da.
Så langt har dagen gått i det å drikke kaffe, spise frukt og knekkebrød. Vært på to små gåturer i sola og ellers vasket kopper.
Skulle egentlig ha lest litt på leksene, selv om arbeidsplanen er ferdig, så kjenner jeg på det at jeg må lese meg opp litt igjen. Ettersom det er lenge siden jeg jobbet godt med det hver dag, så fester det seg ikke så godt. Navn og årstall, hvem som gjorda hva, hvem som skrev dikt på en modernistisk måte og ikke.. Ja, det er liksom ikke så interessant heller, men jeg har nå greid å heve karakterene mine til et høyere nivå, så jeg prøver i så fall.
Jeg får igjen for den innsatsen jeg legger i. Og det er det som gir meg den gnisten jeg trenger for å holde hodet over vannet. For til tider er det forferdelig krevende. Og ikke minst skikkelig kjedelig. Men nå er det vel slik at man må gjøre det som er kjedelig også. I så fall har jeg lært meg det ifra da jeg var liten. Det kommer igjen i arbeidslivet også. Det å vaske hyller, gå med søppel og lignende. Det er ikke morsomt nødvendigvis, men det må gjøres.
Det er mye å oppleve og se i havgapet. Noe sier meg at det er lenge siden jeg bodde her. Før var det ikke så idyllisk å se havet, fisk eller ørn. Men, i dag når denne store torsken ble lempet over bord, ble jeg i fyr å flammer. DIGER torsk. Og ikke minst, det å se havørn fly over oss. Opp til flere på nært hold.
Jeg ble skikkelig begeistret å ropte til pappa, seeee.. wow så nærme. Og så stor. Han så på meg som om jeg aldri hadde sett ørn før. Jeg ringte også kjæresten min, han brydde seg like mye. Han jobber også på sjøen og ser dette daglig.
Da kommer endelig bildene fra bruden jeg hadde i februar. Bedre sent enn aldri. Dere skal få vite litt om selve bruden.
Hun er en kunde av meg som har vært hos meg siden 2008 eller noe, i så fall i kjempe mange år. Jeg fikk i oppdrag å ordne håret hennes, og det som var morsomt var at hun hadde invitert folk i 40 årsdag, men sannheten var at hun skulle gifte seg. I og med at mange av hennes venner og familie bodde på hotell i nærheten av det hotellet vi var på, måtte vi oppholde oss innendørs. Det er ikke noe tvil om at bildene ville blitt mye finere dersom vi hadde gått ut. Det er mye støy i bakgrunnen på bildene, men rommet var såpass lite så jeg måtte være kreativ.
Som for eksempel å sette henne i vinduet…..
Her er forresten bildet av håret hennes før vi begynte. Håret var klippet og farget av meg på forhånd.
Pannelugg er noe som kler henne godt. Eller hva sier dere?
Tenk at dagen er her – jeg skal gifte meg. Lurer på hvordan folk reagerer når de skjønner at de er i et bryllup og ikke i en 40 årsdag……
Om det var det som gikk igjennom hodet hennes der hun satt i vinduet, vet jeg ikke. Men, om hun gledet seg over denne dagen, tviler jeg ikke på.