Barndomshjemmet – fylt av minner på godt og vondt.

Det er her jeg er nå at de fleste minnene på godt og vondt strømmer på. Det er i huset jeg er på besøk i som er barndomshjemmet mitt. Det var her jeg hadde barndommen sammen med en søster, en mor og en far. Jeg hadde en farmor og en farfar som ofte var på besøk. Og ikke minst min gammelonkel. Nå er det bare pappa igjen i dette huset.

 

Jeg fant igjen et bildet ifra min konfirmasjon. Bildet forteller en historie fra den gangen vi var en familie på fem – ikke fire. Mamma døde rett før jeg fylte åtte år. Vi var da tre. Men, jeg fikk en stebror og en bonusmamma noen år senere. Bildet fra min konfirmasjon viser en familie på fem, som etter noen år skulle bli til tre – igjen. 

 

Årene etter døde en etter en. I så fall føles det sånn. Det virker som at barndomshjemmet er fylt opp, selv om mange har gått bort og ut av livet mitt. Huset har sin sjarm, det har minner som jeg ikke kjenner så godt på ellers, men de kommer når jeg er hjemme. Jeg og pappa er veldig flinke til det å mimre  og snakke om det som har vært. Det gjør godt. Veldig godt, faktisk.

 

 

 

Jeg har barndomsrommet mitt. Det har fått litt maling siden jeg var åtte år, og noen andre møbler. Men, korketavlen med bilder er der fortsatt. Smykkeskrinet mitt og de myntene jeg samlet på, er der enda. Det å gå opp trappen, for så å åpne to dører som fører meg inn på et rom som er fylt av gode minner. Jeg kan enda i dag se for meg at jeg ligger der som et barn, og søster, mamma og pappa kommer inn på rommet mitt med en kake og en pakke der de synger en bursdagssang. Og de gangene pappa måtte gang på gang komme inn for å vekke meg, når det var ingenting som var bedre enn å sove til langt på formiddagen. 

 

Tiden har forandret seg og mye har skjedd på disse årene. Det er stort sett bare gode minner, og det å komme hjem til Mausund, senke skuldrene og mimre sammen med pappa er noe av det beste jeg vet. Trondheim er fylt med rutiner, gjøremål og stress. Noe jeg også trives med. Men, det å lade batteriene og senke skuldrene her hjemme sammen med pappa, er noe for seg selv.

 

 

-Randi Annette-

 

Har du lyst, har du lov. Her får dere oppskriften.

Nå skal jeg straks starte med baksten jeg er så innmari glad i. Nemlig boller og kanelsnurrer. På bildet under ser dere Vegaboller som jeg lagde ved en tidligere anledning her på Mausund. Etter å ha jobbet litt med fordypningsoppgaven min i norsk, trenger hodet en avkobling. så da er baking en perfekt avkobling. 

 

Oppskrift på vegaboller finner dere her.

 

Jeg elsker å unne meg bakst når jeg finner orket og ikke minst lysten til det. Det er jo enkelt og greit å bare kjøpe seg kanelboller og lignende, men det er jammen morsomt å lage det selv også. Hjemmelagd er og forbli best.

 

Været er litt ruskete ute, og da er kaffe, kakao og boller en sikker seier. Treningsfri, baking og kos. Det kaller jeg ei god helg.

 

#oppskrift #boller #bakst #sukker #kanel #kanelboller #vegaboller #tips #Inspirasjon #Usunn #trening #reise #helg #lørdag

-Randi Annette-

 

Jeg er hjem.

Masse følelser på en gang.

Den følelsen når jeg gikk av fergen, og endelig var hjemme. Mausund er fortsatt hjem for meg, selv om jeg har mitt eget hjem i Trondheim. Her på den lille fine øya er det nå bare pappa igjen, og mange andre hyggelige skjebner. Men med tanke på familie og venner, så er det i grunn ingen igjen. For ett år siden satt jeg her å hadde en matteprøve via nettskolen, som jeg fortsatt studerer igjennom. Men, jeg skulle også i en begravelse.

 

Det er skikkelig rart å tenke på at det er ett år siden. Tiden går videre…..Og det kjapt.

 

 

 

Nå – ett år senere sitter jeg her jeg i sofaen som jeg satt i for ett år siden. Den gangen var jeg svært trist, oppgitt og kanskje litt i sjokk på grunn av den begravelsen jeg hadde i vente, og ikke minst den matematikken jeg ikke forsto noe som helst av, til å begynne med. Litt den følelsen der du trenger tid for å forstå. Tid for å bearbeide og ikke minst den følelsen der alt du skal prøve å lære deg oppleves som gresk. Da koordinatsystem og ligninger kunne sammenlignes med gresk og kinesisk – les uforståelig.

 

Nå har jeg det så godt, ja faktisk helt fantastisk. Stemningen i stuen oppleves varm og full av kjærlighet. I så fall hvis jeg skal beskrive kontrasten fra ifjor på denne tiden. Jeg føler meg heldig som kan reise til en plass jeg kan kalle for hjem, føle at jeg er hjem og ikke minst kjenne på alt annet en det som gjør meg trist og oppgitt.

 

Havet, naturen, pappa, kjæreste og et hjem. Jeg er heldig. Jeg er hjem.

-Randi Annette-

Foto og langhelg.

Du deilige torsdagskveld. Nå har jeg faktisk tatt langhelg. Fri i morgen, og jeg skal ikke på jobb før på tirsdag. I morgen reiser jeg hjem til pappa, og der har jeg ikke vært siden oktober. Og på toppen av det hele, så skal jeg få se kjæresten min som jeg ikke har sett på to uker. Det er virkelig noe jeg ser framt til.

 

Hva synes dere om bildet jeg redigerte her forresten? 

 

Det har blitt litt mye av det gode, når det kommer til detaljer på bildene mine her på bloggen i det siste. Men, det er jo så gøy med foto. Og for meg finnes det ingen regler. Det viktigste er å ha det gøy.

 

Nå skal jeg se Insider før jeg legger meg. Alarmen ringer like over seks i morgen tidlig, så jeg må nok legge meg før programmet er ferdig. Håper dere får en fortsatt fin kveld <3

 

-Randi Annette

 

Når Nocco ikke duger.

For noen uker siden kunne dere lese dette innlegget som handlet om at jeg ikke tåler drikken, NOCCO. PÅ disse morgentreningene der jeg står opp klokken halv seks-seks, så er koffein noe jeg sverger til. Enten via energidrikke, men aller helst så foretrekker jeg kaffe. Enkelte energidrikker gir meg hjertekapp og høy puls, så da holder jeg meg langt unna de.

 

Denne termoskoppen fikk jeg i bursdagsgave for noen år siden. Som dere ser, er denne også egnet som en presskanne. Genialt når man lager en stor kopp med kaffe så den holder seg varm. Eller slik som jeg gjør de fleste gangene. Heller kaffe i en kaffekopp, og resten av kaffen i denne termoskoppen. Da holder den seg varm, og den kan også bringes med dersom man skal sitte på en buss ect.

 

I og med at jeg sykler, blir det lite medbragt kaffe, men på de lange bilturene er denne kjempe kjekk å ha med. Jeg husker når denne koppen ble svært populær for 3-4 år siden. Du kunne se ganske mange langs med veiene med en slik kopp. Det hjelper kanskje på at den er fin også.

 

I dag stod jeg opp klokken 05.50, og trente fra halv syv til kvart over syv. Ganske intensivt. Da var det ekstra godt med en kaffe. Akkurat nå kjennes det ut som at øyelokkene holder på å ramle igjen. Jeg begynner å bli trøtt. Kanskje greit at jeg skal sykle til jobb i pissregn, så jeg våkner.

 

 

Bruker du en slik kopp daglig? Hvis du ikke har en, så anbefaler jeg deg å kjøpe en. Du kommer ikke til å angre. Dette er ikke et sponset innlegg, men jeg vil bare dele et kjekt tips med dere.

 

Ha en kjempe fin dag.

-Randi Annette-

 

Døden forfulgte meg.

Den følelsen du bare vil unngå. Den følelsen alle frykter. Men, som noen dessverre opplever oftere enn andre. Jeg følte jeg var en av de uheldige for ett år siden. Nå er det ett år siden noen gikk bort. 

 

Innlegget dere skal få lese nå, skrev jeg for akkurat ett år siden. Da var tittelen, Døden forfulgte meg. I dag er den endret, da jeg føler det er en stund siden. Eller, ett år……….

 

 

 

Det er akkurat som om døden forfølger meg på en eller annen måte. Og jeg liker det ikke. For hvem gjør vel det. 

Jeg føler ikke jeg kan slappe av og senke skuldrene, før noen forsvinner. Jeg fikk i en alt for tidlig alder kjenne på hva livet hadde å by på. Det største tapet opplevde jeg som 8 år. Min mamma døde brått og det var en tragisk opplevelse jeg aldri vil komme over. I ettertid har folk som har betydd mye for meg om min familie brått forsvunnet. Venner med sykdom og venner som valgte veien selv. Jeg var vel bare 18 år da en venn av meg valgte å gi slipp på livet. Og da jeg var i starten av tyveårene, døde en venn av kreft. Også har det bare ballet på seg med besteforeldre og bekjente. Jeg kommer ifra en liten plass og når noen dør, går det veldig innpå meg. Jeg har det med å føle med andre. Jeg føler sorgen med de. Jeg tar på meg andres følelser og det er en av mine egenskaper jeg kunne vært foruten.

I dag reiser jeg hjem til pappa og i morgen skal jeg ta farvel med min gammelonkel, onkel av pappa. Han som alltid har vært til stede. Som en farfar. Han som jeg handlet mat for. Han som alltid tilba meg middag, is og brus. Da jeg var liten, dro vi alltid hjem til han fordi han alltid spurte oss barna om vi ville ha is og brus. Da var det gjerne vaniljestang og cola det gikk i. Nei, vet dere hva. Jeg kan ikke fatte og begripe at han er død. Jeg klarer det ikke.

 

 

For hvordan kan man egentlig forstå det? Bestefar gikk bort for under et halvt år siden. Jeg rekker på en måte ikke å fordøye det og forstå før det er en ny runde med dødsfall. Jeg er redd for hvem sin tur det er neste gang. Og for dere er det sikkert tåpelig og dumt å tenke slik. Men, jeg har erfart at livet er dritt. Livet har gode og positive sider også. Jeg har virkelig fått kjenne på hva livet har by på, og det er ikke noe hyggelig. 

 

 Nei. Jeg skal ikke la dette knekke meg fullstendig, men det er faktisk ganske tungt å håndtere dette livet slik det svinger. Jeg har det jo ganske bra hvis man ser bort ifra at folk rundt meg forsvinner. Jeg har egen leilighet, jeg har jobb og jeg har gratis studie. Ja, det er ikke noe å klage over – sånn sett. Jeg har gode venner og jeg har en kjæreste. En familie. Men, hverdagen, den er tøff om dagen.

 

Jeg er i så fall evig takknemlig for de siste dagene jeg har hatt med gode venner og den tiden jeg har fått tenkt over hva som faktisk har skjedd. Hva skulle jeg ha gjort uten de gode vennene som jeg er så heldig å ha?! 

 

Selv om året 2016 ikke bydde på det jeg hadde sett for meg, skal jeg gjøre mitt ytterste for at fortsettelsen av året blir bra.

 

Nå er det 2017, og jeg håper og tror at dette blir et fint år. Livet er for kort til å resonnere over livet og i så fall hva det har å by på. Men, har man vært uheldig å mistet noen jevnt igjennom hele livet, så er det kanskje ikke så rart at jeg føler at døden forfølger meg- eller at den gjorde det…..

 

 

-Randi Annette- 

 

Svekket hørsel og husmorsemne.

En glemmer det å ta vare på det som er rundt seg, eller nå skal jeg ikke dra dere med på dette da, men jeg kan snakke for meg selv. I disse travle dagene som jeg har, blir ting som husarbeid satt litt på vent. Kopper og klær blir vasket, det må jo skje. Men, de små detaljene blir litt glemt. Men, i og med at jeg får overnattingsbesøk i kveld av ei venninne, så var det en gylden grunn til å støvsuge og vaske litt. Jeg stod opp halv åtte, og brukte en time på å rydde og vaske, før jeg dro på trening til klokken ni. Så utrolig deilig det var å komme hjem til en ren leilighet med en god duft av renhet.

 

Når jeg kom hjem var det å pakke utav treningsbagen, lage havregrynsgrøt, vaske kopper og nå blogge.

 

Så nå er det jobb som står for tur.

Her går det unna. Jeg kunne så klart ha ryddet og ordnet i går kveld også, men da var det så godt å bare sitte i sofaen å ikke gjøre noe som helst. 

 

Dagens økt på 3T-Ilsvika var beinhard, men jeg fullførte.Hørselen ble svakere når jeg kom meg i garderoben, så det er ingen tvil om at jeg tok meg helt ut. Det skjer noen ganger med meg når jeg tar meg fullstendig ut. Da er proteinshaken min god å ha. Og ikke minst, komme hjem å lage havregrynsgrøt og drikke et stort glass med melk.

 

Det er rett og slett snadder etter en så tøff treningsøkt. I morgen skal jeg på Tabata, så blir det fire dager uten trening. Så da er det ikke noe vits i å spare på kruttet på timen jeg skal på i morgen heller.

 

 

Ønsker dere alle en fortsatt fin dag videre.

 

-Randi Annette-
 

Face it – du er ikke lat.

 

Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg sitter her i kveld å føler at jeg er noe jeg egentlig ikke er. Det vil si, jeg føler meg lat fordi jeg tillot meg selv å bare sitte i sofaen hele kvelden i kveld, uten å gjøre noe som helst. Selv om jeg stod opp klokken 05.30 i dag for å trene, for så å komme hjem for å  legge sammen klær. Jeg satte også på en maskin med klær, som jeg etter hvert hengte opp. Og ikke minst, jobbet med studiene. Og enda sitter jeg her å føler meg lat. 

 

Face it, Randi Annette – du er ikke lat.

 

Det varer ikke lenge. I morgen skal jeg prøve meg på en time på 3T-Ilsvika som heter for Dagens Økt. Det blir andre gangen jeg er på denne timen, og jeg tør ikke å tenke på hva jeg har i vente. Sist jeg var med var jeg stort sett ned i kjelleren. Det var tungt på alle måter, men for en herlig følelse det er når det er over, og man kan sitte igjen med verdens beste følelse – mestringsfølelse.

 

Sponset innlegg.

 

For at du skal få et innblikk i hva jeg skal gjøre i morgen på 3T-Ilsvika, kan du se hva det går ut på her:

 

Den første halvtimen vil ha fokus på utførelse og teknikk. Du vil bli presentert for en hensiktsmessig måte å finne din belastning, nivå og skalering av øvelsene på. Siste del av timen vil ha en varighet på ca. 30 minutter, hvorav høyintensitetsarbeidet kan variere alt fra 10-30 minutter, avhengig av oppgaven og pausene. Øvelsene som er valgt ut blir satt sammen, enten som en tidsbasert, eller oppgavebasert økt. Det kan være et visst antall eller flest mulig repetisjoner utført på kortest mulig tid, eller innenfor en gitt tidsramme.

 

Så dette blir tøft, men jeg tar utfordringen. Gjør du?

 

-Randi Annette-

Dagens treningstips, V-UPS. En god mageøvelse

Jeg kommer til å legge ut kjekke øvelser fremover, så dere må gjerne følge min facebookside som dere finner link til her, så dere får med dere litt inspirasjon til treningen fremover.

 

Først må jeg få lov til å si at jeg synes det er kjempe tøft å ha en så kul tights som jeg har. Jeg tror ikke jeg har sett noen med en hvit treningstights før, så når jeg fikk denne ifra Brazfit for en tid tilbake, ble jeg utrolig glad. Den er kjempe behagelig på, høy i livet og den sitter som et skudd. Med en nøytral tights som denne, kan overdelen være litt røffere, slik dere kan se på bildene.Behagelige og tøffe treningsklær verdsetter jeg høyt, noe dere også burde. Det hjelper på motivasjonen, samtidig som man føler seg vel.

 

 

 

Inneholder sponsede lenker. Dagens øvelse går på mage, og denne kalles for V-UPS.

 

 

BIldet nedenfor viser startposisjon, og øvelsen utføres ganske enkelt på følgende måte:
Ligg helt utstrakt på ryggen, gjerne på ei matte. Armer og ben heves rett opp, slik at du former en V. Korsryggen skal være i bakken under hele øvelsen, så her må magen kobles på hele tiden. Hev armer over hodet, i det føttene går ned mot bakken. Stram magen hele veien, og unngå å legg armer/ben i bakken, så magen er i spenn under hele øvelsen.
 

 


Train Insane Camo Tank Top. Rabattkode, randiae15 gir 15% på hele nettbutikken. Fri frakt – alltid.
Toppen jeg har på finner dere på linken her.

Denne øvelsen kan gjøres hjemme, utendørs, på treningssenter, i skogen –  ja, over alt.

Flere øvelser kommer, så det er bare å følge med dersom du ønsker inspirasjon. Videoer av enkelte øvelser finner dere på min instagram, @randiae.

 

#trdby #trondheim #Mage #abs #fitness #kropp #helse #brazfit #helse #treningsklær #randiannette #randiae #3t #3ttrening #3tilsvika #inspirasjon #motivasjon #side3 #side2 #nettavisen

-Randi Annette-

GUILTY.

Jeg liker ikke å fremstå som en person jeg ikke er, så jeg legger heller kortene på bordet, enn å vise bare de bedre sidene ved meg. Ikke at det er noe galt i det jeg gjør nå, men jeg mener at jeg må også få frem at jeg ikke er ei jente som bare spiser sunt og trener.

 

Å kjære sjokolade, du smakte rett og slett himmelsk!


Guilty-

 

Jeg kom at jeg kjøpte meg sjokolade på lørdag, som lå i kjøleskapet. Når jeg først kom på at den lå der, kunne jeg ikke glemme den, så jeg gjorde det jeg måtte gjøre. Nemlig – spise den. Den heter så mye som Sport Lunch, så det i seg selv er jo ikke så ille. Joda. Neida. 

 

Jeg måtte finne et bildet jeg gjemte ansiktet litt, også redigerte jeg bildet. Jeg legger ved originalbildet så dere kan se hvordan det var i utgangspunktet.

 

Hva synes dere om redigeringen min på bildet? Ikke glem at jeg er en amatør da.

 

Ha en fin kveld videre. Som Quilty eller ei.

 

-Randi Annette-