Hahaha- jeg ler av meg selv nå. Jeg får tårer i øynene og jeg føler jeg har mistet huet fullstendig. Kontrollen er ikke tilstede. Jeg tør ikke å tenke på hvordan følelse som treffer meg i morgen, når jeg har det slik som jeg har det nå.
I morgen er nemlig min siste eksamen i mitt nest siste semester på Handleshøyskolen BI.
#tørnestenikketenkepådet
Det er helt sjukt å tenke på. Jeg har lest og pugget dagesvis. Greit nok dette semesteret har vært det enkleste med tanke på stress, da jeg har jobbet svært lite i tillegg til studiene. Det har helt klart hjulpet på både karakterene og helsen. Men hey – i morgen er det juleferie fra skolebenken.
Nå har jeg hatt 4 eksamener og den siste er i morgen. Det er nesten så jeg ikke tror det. Selv om det ikke er den verste eksamenen jeg skal ha i morgen, så blir det noe helt annet enn hva jeg har gjort på BI. Jeg skal ha en muntlig eksamen og presentere min internship som jeg hadde hos Toyota Bilia. I 10 minutter skal jeg greie å fange oppmerksomheten, unngå tiks og jernteppe. Jaja, det blir nok å gå bra. Jeg har bestemt meg for det.
Om litt skal jeg på skolen å øve der jeg skal ha denne eksamenen. Det blir noe annet enn å øve hjemme i studen for seg selv. Men øvelse gjør mester sies det.
Tenk at lille meg snart har en bachelorgrad. Jeg håper at neste semester blir et fint semester, slik at jeg kan si meg ferdig i juni 2020. Så langt har jeg stått i alle fag og prestert veldig bra på de aller fleste. Selv om jeg ikke skal legge opp til noe press der, da jeg synes det står respekt av folk som i det hele tatt greier å stå i det som kreves når man studerer på BI. Det er ikke barneskirenn, for å si det mildt.
Men når jeg nå snakker om meg selv og mitt tilfelle, så er jeg utrolig glad og stolt av meg selv at jeg har greid å stått i det, ikke strøket på noe og på tross av mye motgang, har greid å takle det. Det har kostet både helse, sosiale ting, muligheten til å jobbe i tillegg med mere, men jeg ser nå at det har lønnet seg. De som er vennene mine er der hele tiden.
Det er bedre å gi 100% når man først har gått inn i dette, enn å bruke lengre tid på det som kan være gjort på tre år. Folk har naturligvis sine grunner til at det tar lengre tid, jeg sier ikke noe på det. Alt kan ikke planlegges før man står i det.
Jeg husker det første året som student var utfordrende. Jeg forstod jeg jobbet alt for mye i tillegg til studiet. Slet med å bytte om rollene. Fulltidsstudent og deltidsjobb – ikke motsatt. Hadde jeg ikke tatt meg selv i nakken å jobbe mindre og fokusere på studiene, ville det ikke gått like bra. Det sier seg selv at man må ta et fulltidsstudie som en fulltidsjobb. Men jeg trengte at forelesere og rådgivere fortalte meg dette. Enten jobbe deg i hjel, møte veggen og slite deg ut. Eller jobbe mindre, fokusere på skolen.
Jeg tror ikke alle forstår hvor mye dette faktisk krever. Selv kunne jeg ikke forestille meg hvor tøft dette var før jeg selv satt midt oppe i det. Så man gjør seg noen tanker. Det sies at karakterer ikke betyr så mye når man skal søke jobb. Men når man vet hvor mange som skal søke jobb, og da gjerne mye av de samme jobbene, så kan det i enkelte tilfeller være at de sammenligner karakterer. Arbeidsgivere tenker så forskjellig.
Personlighet og erfaring teller mye, men er det tre personer det står i mellom i en intervjuprosess, alle tre er like hyggelige og har en giv i seg, så er det kanskje karakterene som vil hjelpe arbeidsgiver å velge. Jeg vet ikke. Det er nok ingen fasit. Man vil kanskje som student trøste seg med at arbeidsgivere ikke ser på karakterer, men jeg ville ikke ha senket skuldrene å tatt sjansen på det. Man vet jo aldri. Arbeidsgivere er forskjellige, på lik linje som studenter.
Men nå er det nok refleksjoner for i dag for min del. Nå skal jeg til skolen for å øve på muntlig eksamen.
Tvi -tvi.
-Randi Annette-