Tidligere så var søndag den verste dagen i uken. Jeg ble stresset over å tenke på den dagen. Den var bare en dag som jeg jobbet uendelig hardt med, fordi jeg gjorde alt i min makt til å få den til å gå fort. Jeg mislikte det å ikke ha noen faste rutiner. Det å ha tid til å kjenne etter, til å tenke. Ja, det var det verste jeg visste.
Søndag – den verste dagen i uken.
Men med tiden så fikk jeg opp øynene. Det var kanskje ikke så farlig å ha tid til å kjenne etter. Til å tenke.
Det er kanskje ikke så rent lite jeg har opplevd igjennom livet. Mistet familie, slekt og venner. Det startet for første gang i en alder av 8 år – ja, det har vært noe dritt rett og slett. Men så måtte jeg bare ta seg selv i nakken. Bestemme meg for å bruke alt dette til å greve meg ned, eller til å bygge meg selv sterkere.
Det er ikke så A4 og enkelt som at jeg en dag har stått der å sagt: Jeg velger å bruke dette til noe bra. Jeg skal gjøre det ene og det andre.
Nei, så lett er det ikke. Man svever hele tiden, tror jeg. Bekker over på negative tanker, som etter hvert får deg på rett spor igjen. Livet er jo slik. Det er oppturer – det er nedturer.
Søndag er en dag jeg har greid å bli glad i. Sette pris på det å ikke må noe som helst. Det vil si, at man har en fridag. En timeout. For meg som er fulltidsstudent er dette en dag der jeg er nødt til å bruke på studiet mitt. Men jeg starter når jeg ønsker det. Det får være min gulrot. For det er ufattelig tøft å studere 100%, jobbe, holde kontakt med venner og lignende. Man føler man må så mye, men sannheten er at man strengt tatt må ingenting, satt på spissen.
Mitt største mareritt er å stryke på en eksamen. Bli hengende etter. Det ville vært en forferdelig nedtur. Så er det opp til meg selv da. Å bruke søndagen, som var den verste dagen i uken til noe godt.
Som i dag. Startet med å sette på en maskin med klær. Støvsugde. Ryddet og vasket ellers. Satte på en maskin til. Lakkerte neglene mine. Kokte meg deilig kaffe og havregrynsgrøt. Nå sitter jeg å koser meg med en kopp kaffe. Slapper av. Og når jeg er klar for det, skal jeg lese og studere noen timer.
Det er godt å være alene. Det er faktisk utrolig deilig. Helt stille. Ingen som forventer noe av meg. Ingen som jeg må underholde. Ser dere hva jeg gjør nå? Jeg finner frem positive ting med å nettopp være alene. Ha det stille. Kjenne etter. Puste. Senke skuldrene. Vet dere hvilken dag man kan gjøre nettopp dette på med god samvittighet?
Det er søndagen – og det er deilig.
-Randi Annette-
