Det knyter seg sammen langt inne i hjerterota på meg når jeg ser på bilder som er ett år gamle eller to. Noen ganger må jeg ta tak i tankene mine for å prøve å reflektere over hva i huleste var det som gikk igjennom hodet mitt den gangen der. Slik som håret mitt for eksempel. Det var så langt at jeg nesten kunne, ja, jeg skal ikke fullføre den setningen. Men, ja. Hvorfor i alle dager klipte jeg av meg 15 cm på en og samme gang. Jo, helt sikkert fordi det var så himla slitt og tørt at det knekte bare du stirret hardt nok på det. Ja, derfor gjorde jeg det – helt sikkert.
Jeg er jo frisør og jeg har prøvd og feilet masse. Stort sett på meg selv. Iløpet av de ti årene som frisør har jeg hatt så mye ulike frisyrer og hårfarger, at dere vil ikke tro det. Jeg har vært nesten helt svart med både lilla, oransje og røde effekter. Sidecut og den typiske v-formen, som til slutt minnet mer om en rottehale enn hår. Og vips, så var jeg korthåret med ihjel bleket hår. Så glad jeg er for å være ferdig med å tulle med alt for mye farger.
Slik som dette. Mørkt under og blond oppå. Jeg hadde dette fordi jeg ikke kledde å være helt blond. Så da ble det litt da. Bare fjon som henger her. Ikke rart med tanke på hvor mye jeg herjet med håret mitt for mange år tilbake.
Dette likte jeg da, vel og merke.
Pannelugg trives jeg så og si godt med. Når den ble klippet fin da – naturligvis.
La meg høre din hårete historie. Legg gjerne igjen en kommentar.
