Masse følelser på en gang.

Den følelsen når jeg gikk av fergen, og endelig var hjemme. Mausund er fortsatt hjem for meg, selv om jeg har mitt eget hjem i Trondheim. Her på den lille fine øya er det nå bare pappa igjen, og mange andre hyggelige skjebner. Men med tanke på familie og venner, så er det i grunn ingen igjen. For ett år siden satt jeg her å hadde en matteprøve via nettskolen, som jeg fortsatt studerer igjennom. Men, jeg skulle også i en begravelse.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er skikkelig rart å tenke på at det er ett år siden. Tiden går videre…..Og det kjapt.

Nå – ett år senere sitter jeg her jeg i sofaen som jeg satt i for ett år siden. Den gangen var jeg svært trist, oppgitt og kanskje litt i sjokk på grunn av den begravelsen jeg hadde i vente, og ikke minst den matematikken jeg ikke forsto noe som helst av, til å begynne med. Litt den følelsen der du trenger tid for å forstå. Tid for å bearbeide og ikke minst den følelsen der alt du skal prøve å lære deg oppleves som gresk. Da koordinatsystem og ligninger kunne sammenlignes med gresk og kinesisk – les uforståelig.

Nå har jeg det så godt, ja faktisk helt fantastisk. Stemningen i stuen oppleves varm og full av kjærlighet. I så fall hvis jeg skal beskrive kontrasten fra ifjor på denne tiden. Jeg føler meg heldig som kan reise til en plass jeg kan kalle for hjem, føle at jeg er hjem og ikke minst kjenne på alt annet en det som gjør meg trist og oppgitt.

Havet, naturen, pappa, kjæreste og et hjem. Jeg er heldig. Jeg er hjem.

-Randi Annette-