Det er rart å se tilbake på bare året som har gått. For 1 år siden bodde jeg i en annen leilighet. Jeg var samboer og jeg var trist. Trist fordi jeg tenkte tilbake. Da var det 16 år siden. Det som er så godt er å kjenne at jeg har det bedre nå enn for 1 år siden, med tanken på min historie. Det liker jeg. Det føles ut som kanskje 6 mnd siden jeg skrev dette, men det er et helt år siden. Tiden flyr, å det er helt greit. Når det viser seg at jeg har det bedre nå enn for 1 år siden.
Det eneste jeg ikke syns er så bra er at jeg er midt i et avstandsforhold. Det går i baner. Noen ganger er det bare digg å være alene å gjøre det jeg vil. Andre dager savner jeg å kjenne på at jeg har en kjæreste. ikke bare ha en status, men det å oppleve det å ha en kjæreste i hverdagen min. Ikke bare over en skjerm.
Uansett, det blir spennende å se hvor jeg er om 1 år. Uansett, det river i meg noen ganger. Spesielt nå i mørkeste tiden. Hvis jeg tenker for lenge på det så blir jeg frustrert. jeg blir sint og jeg føler at livet er urettferdig. Jeg tenker på hvordan det ville vært å følt seg hel og elsket av sin egen mor. Jeg synes det er godt å kan skrive ned mine tanker. Dele det med noen. Jeg kjenner veldig mange som har opplevd det samme som meg. Så kanskje du som leser dette kjenner deg igjen? Det viktigste er å se og kjenne at man ikke er alene.
For deg som nylig har begynt å fulgt meg, her kommer min historie. Kanskje akkurat du har vært igjennom det samme som meg? Hvordan takler/ taklet du dette?
Har du det bra i dag og har du blitt sterk av dette eller har dette tappet deg helt?
For min del har dette gjort meg sterkere. Jeg har evnen til å sette pris på den minste ting. Å jeg lever hver dag.
Uansett, her kan du lese om min historie som står meg veldig nært.
-Randi Annette-
