Som noen av dere kunne lese i det innlegget jeg postet tidligere i dag, så skulle jeg poste noen innlegg som tok for seg noen spørsmål der jeg ville skrive mer rundt enn å bare svare kort på det. Så her kommer det et innlegg om et spørsmål som kom inn, nemlig Min største frykt.

Foto: Nandita Myre Paulsen

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Min største frykt er helt klart å miste pappa og søsteren min. Jeg mistet mamma i svært ung alder og det har preget meg i høy grad igjennom hele livet. Jeg blir rett og slett irritert når jeg tenker på det fordi det føles så urettferdig. Jeg har kun et liv, og det var det livet jeg fikk. Men jeg skal ikke klage med tanke på at jeg er frisk og at jeg har klart meg ganske bra. Men nå er ikke det et innlegg for å sammenligne meg selv med de som har det verre enn meg, for det er tross alt alltid noen som sliter mer enn andre.

Jeg kjenner jeg blir varm i brystet bare ved å skrive disse ordene. Jeg blir litt dårlig av å tenke det og kjenne på de følelsene. Men det er ikke noe jeg går å bruker så mye energi på, selv om disse tankene eksisterer. Men det er kanskje ikke så rart når man har opplevd det man fryktet mest, eller det man ikke visste gikk an. Det å miste noen så nær deg i så ung alder. Døden liksom. Så brutal og kald. 

Døden er kanskje et ord som beskriver det jeg frykter aller mest. Ikke så redd for meg selv, men de nærmeste jeg har i livet mitt. Og da så klart pappa og søsteren min. Min største frykt….

-Randi Annette-