Jeg kjenner jeg savner matta og det å slå meg løs. Jeg savner det V I R K E L I G! Så ja, det må bli til høsten, om ikke før.. Jeg synes jeg ser helt syk ut i blikket, så det er ikke så rart at gutta jeg har trent med har kommentert blikket mitt. Hvis blikket kunne drepe… Eller noe i den duren.
Tresmaken sitter enda i bakenden på meg. Det hadde ikke gått en time en gang før tresmaken meldte seg, og nå sitter jeg godt plantet i den myke sofaen min for å myke opp litt. Det å sitte på en benk å jobbe tar på skjønner dere. I tillegg så leser jeg om noe som er svært uinteressant, så det skulle bare mangle at det skulle forplante seg noe etter kort tid. Men nok om statusen på min bakdel.
Det kan kanskje ha en sammenheng med at jeg var på trening i går kveld at jeg er ekstra støl. Jeg ligger ikke akkurat på latsiden når jeg er på trening.
Nå tenkte jeg bare koble av litt med litt blogging før jeg må sette meg ned igjen for å lese. Men da med ett pledd å sitte på så det blir mer behagelig. Da blir det raskt mer hyggeligere å studere også. Etter å ha redigert og lekt litt med det bildet som jeg legger ved bloggen nå, fikk jeg heller lyst til å redigere bilder enn å studere. Men så kommer den strenge Randi Annette frem da og sier at det ikke kommer på tale. Do your homework!
Jeg har muntlig norskprøve igjen på fredag, og eksamen om to uker. Så det å redigere bilder kommer nok sist i rekken nå – dessverre.
Hodet tungt som bly. Så tungt som bly at jeg knapt var våken selv etter å ha gått utav sengen min da alarmen ringte på telefonen min 09.00 i dag morges. Dagen som var i vente skulle være halvfull av viktige gjøremål, så jeg bestemte meg for å droppe trening og heller slappe av litt før det skulle ta helt av med aktiviteter og gjøremål.
Først en bedre frokost, for så å gjøre litt lekser…
Så dro jeg til ei venninne som skulle hjelpe meg med å sette sammen en video som jeg skulle sende inn til vurdering som var en norskoppgave. Det tok omtrent to timer.
Så en fotoshoot da jeg har fått litt nye klær i garderoben. Da fikk jeg unna det også. Også skulle min kjære fadder komme innom å hjelpe meg å stryke bunaden min. Jeg hadde sikkert greid det selv, men hun er skikkelig flink til å sy og stryke, så det å lære fra øverste hylle er jo helt klart det beste. For å si det sånn, jeg hadde gjort så mye feil uten hennes hjelp. Det å stryke er ikke bare å stryke. Det var gode og kjekke triks å lære der, så jeg er evig takknemlig for det.
Også fikk jeg for meg at jeg ville trene, så jeg meldte meg på en time på 3t Ilsvika, OLYMPIA. Det ligger i navnet – #drittungt – rett og slett syre, blodsmak og mer syre.
Og akkurat nå sitter jeg å skriver med hun som hadde timen , Olympia. Jeg fortalte henne at jeg hadde igjen litt smågodt som jeg ikke har spist opp enda, og at jeg ikke har samvittighet til å spise det nå etter den timen. Hun sa – bare spis.
Dette kaller jeg en bedre start på dagen. Det er søndag og det betyr en bedre frokost her i huset. I dag ble den veldig enkel, men samtidig ikke så alt for usunn. Grove baguetter, kokte egg, sjokomelk og peppermakrell. Det er så himla godt.
Har du ikke prøvd denne før, så anbefales den på den sterkeste. Dette er det som setter prikken over i’en. Jeg lover deg at du kommer til å elske denne. Kjøpes hos Rema 1000.
Nei, jeg må nesten spise litt til. Dette var skikkelig godt.
Hvis det første du tenker nå er :Hjelpe meg! Så har du mest sannsynlig fått inn riktig signal. Jeg legger ikke ut dette bildet fordi jeg syne jeg ser så himla fresh ut, men fordi det er akkurat så lite fresh jeg føler meg nå. Jeg har vært på jobb der det har vært ufattelig hektisk, og i tillegg så ble det overtid. Men, nå er jeg hjem.
Her ligger jeg omtrent. På spisebordet mitt sånn passe sliten forrige helg. #dagenderpå
Og nå har akkurat spist taco. Joggebuksa er på, hettegenseren er på…. Ja, da har jeg det som plommen i egget. Litt smågodt og TV gjør danner prikken over i’en. Nå er det lørdagskveld og helg.
Er det noe jeg har liten respekt for, så er det mobbing. Jeg har ikke noe statistikk over hvordan tallene er i dag, men jeg er redd at mobbing er der, og det er kanskje ikke i noe mindre grad enn før. Selv har jeg vært utsatt for mobbing i ung alder, og har faktisk opplevd små stikk som har utviklet seg til mobbing i voksen alder også. Men det har ikke preget meg noe som helst i voksen alder, sett vekk ifra dårlig selvbildet i ungdomsårene. Mobbing er liksom ikke med på å styrke selvbildet akkurat.
Jeg blir veldig enkelt revet med av personlige historier. Det engasjerer og treffer noe i meg. Uavhengig om det er noe jeg selv har opplevd. Jeg har en egenskap som gjør at jeg enkelt kan sette meg inn i andres situasjoner. Kanskje har det med at jeg selv har vært ut noen vinterstormer…
Noe av det verste jeg kan lese eller høre om, er barn som blir utsatt for vold. Ikke bare på skolen eller med venner, men av sine foreldre.
Jeg fikk igjen matteprøven fra fru Larsen som er læreren min. Og jeg lovet mamma at jeg skulle gjøre det bra denne gangen. Sist gang så mamma meg dypt inn i øynene i det hun rev meg i håret på vei til soverommet mitt. Hun skrek og ropte, men til slutt hørte jeg bare lyder og ikke hva hun sa. Jeg var sliten i kroppen av at hun akkurat hadde slått meg. Men hun gjorde det hun måtte gjøre. Jeg fortjente det når jeg ikke presterte slik jeg burde.
Noen dager etter fikk jeg prøven tilbake. Den viste karakteren 1+. Alle i klassen så på meg og lo fordi en gutt i klassen ropte høyt: “Jeg så hva han fikk. Han fikk 1+”. De lo og han ene i klassen tok luen min som jeg følte kunne hjelpe meg å føle meg litt usynlig der jeg satt.
På vei hjem ifra skolen, var det noen som dyttet meg bakfra så jeg falt og slo hull i buksen min. Perfekt- tenkte jeg. Enda en grunn til å ikke komme hjem. De var tre gutter fra klassen som slo og sparket. Jeg følte at kroppen var blytung og jeg greide knapt å røre en finger. Jeg våknet på sykehuset. Mamma og pappa var der, men de spurte ikke om jeg hadde det bra. Ikke et kyss på kinnet – ingenting.
Etter å ha kommet hjem fra sykehuset, var det igang igjen. Kjeft og juling fordi jeg ikke kom hjem rett ifra skolen. Enda hadde de ikke sett i ryggsekken der matteprøven lå. Og hullet i buksa har de heller ikke sagt noe om. Jeg samlet til slutt krefter til å gå på rommet mitt, og la meg i sengen og tenkte.
Jeg elsker mamma og pappa. Jeg er kjempe glade i dem. Jeg skulle bare ønske at jeg var flinkere. At jeg var mer populær på skolen. At jeg hadde i det minste en venn på skolen. Men jeg fortjener ikke å ha venner eller noen som er glade i meg. Det er meg det er noe galt med. Det vet jeg.
Dette er noe jeg ser for meg at mange barn sitter med. Tanker om at det er noe galt med de. Og da snakker vi om voksne mennesker som tyr til vold og som burde vite hva som er riktig og galt. Jeg må si jeg har et hjerte som skriker her og nå fordi jeg får ufattelig vondt av å innse at det er barn som har det slikt. Akkurat nå kanskje, så er det et barn som ikke greide å spise brødskiven som den absolutt skulle ha ekstra etter å ha spist en brødskive. Også ender det opp med juling fordi den feilet.
Nei, nå greier jeg ikke å tenke mer på det. Kan jeg ikke få barn selv den dagen jeg vil ha barn, skal jeg i så fall slå meg til ro med at det er mange barn der ute som jeg kan elske og hjelpe. For mitt hjerte er stort nok til å elske.
Nå må jeg ikke få fullstendig panikk. Nå er det skikkelig intense dager her før eksamen. Jeg kjenner at jeg får litt panikk av å tenke på at jeg har eksamen om underkant av tre uker, men jeg kan også komme opp i muntlig som er om fire uker. Nei vet dere hva? Jeg orker ikke å tenke på dette med eksamen akkurat nå. Jeg blir sånn passe kvalm kjenner jeg….
Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan den følelsen vil være. Jeg har vært som en ensom huleboer i tre år, og jeg har knapt vært sosial. Kanskje litt i helgene, men ellers har jeg trent, jobbet og studert. Ikke noe liv, sånn egentlig. Men det blir andre boller om litt.
Sett dere i min situasjon. Dere har stått opp to timer før dere egentlig vil, kanskje til og med fem timer før dere egentlig trenger det, slik jeg gjorde i dag. For å rekke å trene og studere før jobb. Blir invitert på utepils, men du må være kjip å studere…Eller spise ute, men du kan ikke fordi du må være effektiv, lage en kjapp middag og studere. Slik har det vært for meg i tre år. Jeg skal ikke klage, da jeg har fortsatt vennene mine, og får heldigvis fortsatt invitasjoner. Men det å hele tiden (ofte) være hun som aldri kan, den er kjip den.
Men jeg kan i så fall se meg tilbake på tre fine og krevende år, som har gitt meg erfaringer som kan ta meg med videre på flere eventyr. Man vet aldri hva man vil senere i livet. Det er det som gjør livet så spennende.
Liker du å drømme deg vekk og reflektere litt rundt ting som er rundt deg? Jeg elsker det.
Et jevnere og kaldere resultat. Håret vil etter noen vask få en lysere tone i lengder og spisser. Jeg skal se om jeg får tid til å ta finere bilder senere. Håre ble bare tørket kjapt og bildene ble tatt på få sekunder. Ikke så farlig når det er meg selv, tenker jeg. Selv om jeg absolutt burde ha spandert litt bedre tid på bildene. Det blir sikkert en dag, skal dere se.
I skrivende stund sitter jeg å virker med en nyansering etter å fått en bunnfarge og lysere lengder. Jeg aner ikke hvilken nyanseing jeg sitter med nå ,(det vil si en farge som gjør sluttresultatet jevnere). Jeg lot bare min kjære venn og frisør avgjøre alt. Jeg orker ikke å blande meg så mye når det gjelder håret da jeg heller lar profesjonelle avgjøre det. Jeg er jo profesjonell selv også, men jeg tror mange ser seg blinde på håret sitt selv, uavhengig om man er frisør eller ikke.
Når jeg ble ordnet på håret, satt jeg å jobbet med norsk, så jeg fikk slått flere fluer i en smekk. Nå er det tid for å skylle, så skal jeg sitte med olaplex, så får vi se hvordan resultatet blir etter det.
Det er dagens spørsmål og tanker. Hva kommer jeg til å ende opp med i dag? Jo en ny hårfarge. Men hvilken? Ikke noe rosa, rødt eller noe i den gata,men jeg må helt klart gjøre noe med dette håret. Jeg har ikke farget det siden januar, sett vekk ifra at jeg har tatt etterveksten. Men i dag skal jeg få vekk mørke partier og få vekk utvasket stygg farge som er i lengdene. Ja, jeg synes den er stygg…
Eller, den er fin dersom jeg krøller eller glatter ut håret. Da er den fin. Sett vekk ifra det? Nei…
Jeg har vært flink til å kuret håret den siste tiden fordi jeg ville forberede håret på den prosessen det skal igjennom K-Pak serien til Joico er fantastisk å bruke både før og i etterkant av en slik prosess, så håret ikke taper kvalitet. Så der har jeg gjort hjemmeleksene mine før prosessen.
I og med at det er vår og mot sommer, vil jeg bli lysere, men jeg kler ikke å være helt blond, så det kommer til å bli en dybde i bunn, og lysere i lengdene med en balayage teknikk, om det sier dere noe. I så fall har jeg hørt rykter om det fra frisøren/ min venn og medarbeider som skal fikse meg i ettermiddag.
Om det blir hot or not vil vise seg. Gleder meg til å vise dere bilder. Og dere kan også følge meg på instagram, @hair_Randiae der jeg deler relaterte ting med hår, og ellers min private der det også kan dukke opp noe, @randiae.
