JEG ER IKKE SOM TYPISKE NORDMENN

Endelig fikk jeg oppleve det å gå på ski igjen. Det er nøyaktig to år siden sist, og jeg nøt to timer på langrenn. Jeg gikk 8 km og det ble både enormt mye latter, glede, knall og fall. Jeg skal jo være som en unge som ikke er redd for noe som helst. Selv om jeg ikke kan det å bremse noe særlig eller det å generelt – gå på ski. Så kastet jeg meg ut i det.

 

Bratte nedoverbakker i mørket. Jeg hadde hodelykt, så jeg så jo litt. Det var noe eget å gå der på kvelden. Men jeg er langt ifra en typsik nordmann. Nå vet jeg at det er mange nordmenn som ikke går på ski også, men det var skikkelig mange flinke folk å se i løypene. Jeg tror jeg kunne blitt god, hadde jeg bare gått oftere på ski. Jeg lærer fort og jeg liker å utfordre meg selv, men nå skal jeg snart opereres, så det er begrenset hvor mye jeg kommer til å gå på ski i år…..

 

Det var så nydelig og fint. I bakgrunnen ser dere en lite skimt av Granåsen – hoppbakken.

 

Nå ligger jeg med foten høyt og kjenner på ilende smerter i tåen min. Det er god grunn til at jeg skal opereres- for å si det sånn. Det er forferdelig vondt.

 

 

 

 

Men nå skal jeg slappe av med foten høyt, så får jeg se om jeg kommer meg på trening for å trene litt fra morgenen av i morgen.

Ha en fin kveld. Nå skal jeg slappe av før jeg finner sengen.

 

-Randi Annette-

 

 

SKIKKELIG KALDT – MEN OGSÅ KOS

Det er ikke med måte på hvor fort tiden skal gå når jeg er hjemme. Klokken er snart seks på kvelden, og jeg kan nesten ikke tro at helgen er omme om ikke så alt for lenge. Det som sjokkerte meg aller mest var da jeg våknet. Jeg strekte meg etter telefonen og kunne se at klokken var 09.55. Det vil si at jeg sov 10 (!!!!) timer i natt. Når skjedde det sist liksom…
Vanligvis står jeg opp 07.00 hver dag når jeg er i Trondheim. Så det var tydeligvis behov for litt søvn til kroppen…

 

Ellers er det ikke så mye som skjer. Jeg har gått meg noen turer i dag i kaldt vær. Det har vært en del vind, men heldigvis ikke noe regn. Men kaldt, det har det absolutt vært.

 

 

Resten av kvelden skal jeg nyte sammen med pappa og en bedre middag. Og TV da. Det er noe jeg ikke ser så ofte på, så det skal også bli veldig kjekt. Håper helgen deres har vært fin. 

 

-Randi Annette-

JEG ER ENDELIG UTIHAVET

Endelig er jeg på plass hjemme hos pappa igjen, i havgapet. Mausund byr på sin sjarm denne helgen med en del vind og minusgrader. Men det gjør absoliutt ikke noe. Det å komme hjem er alltid like godt. Her får jeg servert middag og dele fine samtaler med pappa, og det er faktisk noe jeg setter pris på. Jeg har absolutt ikke noe som helst av planer, annet enn å jobbe med studiene og lade batteriene.

 

Bildet ble tatt for to år siden når jeg var med pappa på sjøen for å dra noen teiner

 

Til middag fikk jeg servert nykote poteter og kveite med rømme og agurk salat. Det var kjempe godt. Selv lager jeg ikke så mye fisk, selv om jeg har en del fisk i fryseren. Eller, for en uke siden så lagde jeg hjemmelagd fiskegrateng, som var helt himmelsk. Så kanskje jeg blir å lage mer av det av den fisken jeg har….

 

Det er ikke så lenge til jeg skal hjem igjen, for når jeg blir operert så kommer jeg sikkert til å tilbringe noen dager her jeg kan få litt hjelp. Jeg husker godt sist jeg opererte i en tå og fjernet litt av et ben. Da var jeg sykemeldt i 5 uker og satte veldig stor pris på all hjelp jeg fikk.

 

Nå skal jeg slappe av resten av kvelden. Håper alt er bra med dere alle sammen. Ta vare på hverandre.

 

-Randi Annette.

JEG VENTER PÅ EN OPERASJON

Når passer det å bli operert? Aldri. Det å planlegge en operasjon til et tidspunkt det passer, er faktisk helt umulig. Men når jeg fikk spørsmålet om når det passet å bli operert, svarte jeg følgende:

 

Det passer jo aldri, men jeg vil nok bare bli ferdig med det. Så fort som mulig, svarte jeg.

 

Jeg har gått med små smerter i ett år, men ikke brydd meg noe særlig. Kroppen leger seg selv, tenkte jeg. Å litt smerte gjør vel ingenting. Helt til jeg i oktober kjente at det var en stor kul under tåen min.
Iløpet av tre uker har jeg fått en ortoped til å sett på tåen min og fått time til operasjon. Det må jeg si er bra. Aleris på Solsiden, vel og merke.

 

Jeg har gruet meg lenge til dette fordi jeg skal bli lagt i full narkose. Det å ligge der å ikke ha kontroll eller oversikt over sin egen kropp – det er skikkelig skummelt. Jeg blir operert uken før vinterferien, så det passer bra med både skole og jobb. Lite forelesninger og kanskje ikke så alt for travelt på jobb. Det er bedre at den kommer nå, enn i april eller mai. Da har jeg ikke tid til operasjon…..

 

 

Men jeg teller egentlig dager nå. Skal bli godt å bare få det overstått og komme igang. Det blir et smertehel**te uten like. Jeg har nemlig operert i samme fot før, men da for noe annet. Da skjærte jeg av noe av et bein. Ja, grusomt. Da ville jeg ikke ha narkose. Da husker jeg at jeg lå å hørte på radio og spilte wordfued med folk. Jeg hørte sagen og “kejnte” at han holdt på. Haha. Om det er bedre enn narkose vet jeg ikke, men jeg ville være meg selv og våken.

 

Det trykket som blir inni der når jeg skal ha foten fra en høy stilling til lavere stilling. Og den svimmelheten av smertestillende… Ja ja, jeg har vært igjennom det før. I CAN DO IT!!

 

Også har jeg blitt slappfisk da. Slapp og ikke helt i form. Og det står i papirene at jeg må være helt frisk uken før operasjonen, så jeg tør ikke å trene eller slite meg mere ut enn jeg må. Da blir den nemlig utsatt. Da er det bare å lytte til kroppen da.

 

Narkose…… Ja ja. Det har jeg ikke gjort før, så det takler jeg helt sikkert.

 

-Randi Annette-