I natt har jeg sovet veldig lite, men har likevel ikke kjent på mangel av søvn. Jeg tror jeg sov og slappet av såpass mye går, så jeg følte ikke at jeg lå på etterskudd med søvnen. Men smerter, ja det har jeg fått smakt på – og det til gangs.
Grunnet feilstikking av narkosen to ganger, har jeg slitt med smerter i området biceps. Når jeg har hatt hånden i ro over lengre tid, stivner den og det er en følelse av et åpent brannsår og 10 kleskliper som sitter fast på innsiden av armen. Ja, den smerten kan nesten ikke beskrives. Smertestillende har jeg tatt litt av i dag, men ikke så mye. Jeg liker ikke tabletter, så jeg unngår det så mye som jeg kan. Men det finnes grenser på hvor mye smerte jeg orker å kjenne på, når tårene bare spretter. Ren smerte liksom.
Ellers er det ikke så mye nytt her, bare halvsløv og trøtt. Og nå blir jeg vertet opp med pepsimax og cheez doodles. Og kjæresten min koser seg med en øl. Det frister så klart mer enn noen gang før, nå som jeg ikke kan drikke øl. Men det er jo typisk – er det ikke?
Filter – utgår. Her får dere rene sannheten i bilder. Dagen har vært spennende på godt og vondt. Men jeg kunne ha gått igjennom det igjen, selv om det var noen mindre hyggelige øyeblikk.
Jeg hadde bestemt meg for å takke ja til berolignede før narkose, men jeg valgte å trekke det tilbake når jeg kom dit. Jeg måtte igjennom det uansett, å jeg valgte å stå i det. Ikke alle situasjoner er enkele å håndtere, men jeg tenker som jeg gjør eller i andre situajsoner – at man må bare ta valg, hold hodet klart og stå i det. Ja, jeg er alt for målbevvist og streng med meg selv. Men det er sånn man kommer seg opp og frem.
Litt konkurransemenneske kanskje… Ehhh ja.
Før operasjon.
Narkosen ble dessverre og uheldigvis satt feil to ganger. Narkosen ble satt inn i vev og selve kroppen, ikke i blodet. Jeg sovnet liksom aldri. Så gang nummer tre, ble det bedre. Jeg fikk beskjed om å tenke på noe fint. Første jeg tenkte på var pappa. Min aller beste venn som jeg elsker over alt på denne jord. Så sovnet jeg.
Etterpå måtte jeg ligge 6 timer til sammen, ikke 1. Trøtt og sløv, men det gikk bra. Jeg ble tatt så godt vare på. Helsevesenet i Norge er NR 1. Det å bomme på en blodåre er fort gjort når personen er kald. Så jeg klanderer ingen. Det kan skje den beste. God mat og kaffe fikk jeg også. Nei, jeg følte meg så godt vare på.
Aleris Solsiden – dere kunne ikke fått min opplevelse bedre. Kjempe bra team, god kommunikasjon og masse hjerterom <3
Skikkelig sløv. Ikke rart kanskje….. Ingen filter her, men det ser dere vel kanskje.
Så hjemreise.
Jeg vet mange av dere som er kunder av meg har vært spente på hvordan det gikk. Dere jeg studerer sammen med og ikke minst mine sponsorer. Ja, så jeg legger ut et lite innlegg om dagen og opplevelsen for å fortelle at alt gikk bra.
Man kan si hva man vil om Norge og helsevesenet. De gjør faktisk det de kan. Det har ofte noe med hvordan vår personlighet takler de ulike situasjonene. Men så klart. Det er alltid to sider av en sak. Men jeg velger å tenke litt utenfor boksen og ikke klandre, men heller det å bruke energien min på det som gir meg energi. Nemlig det å være positiv selv i vanskelige situasjoner som nettopp denne. Kroppen min var sliten, men jeg var trygg og hadde det bra.
Nå blir jeg sykemeldt i 3 uker og jeg håper og tror at tåen min kommer seg fort. Jeg skal i så fall være flink til å ta det me ro.
Det er ikke alltid like enkelt å finne tid og prioriteringer til alt man vil gjøre, men dette tar ikke så langt tid. Det går så klart an å kjøpe en ferdig pakke også, men det er stas å lage selv noen ganger også. Det er super enkelt, sunt og godt
Oppskriften har blitt delt med dere tidligere også.Men for dere nye følgere, så legger jeg den ut en gang til.
1,5 Dl ZERoh sukkerfri saft med smak av granateple og blåbær
3,5 Dl vann
2 store eller 4 små jordbær
Slik gjør du
Hell vannet i en bolle og legg gelatinplatene oppi og la de ligge i 5 minutter. Hell dette så over i en kasserolle og tilsett saften. Varm dette opp til platene har smeltet. Husk at det ikke skal koke. Hell over i en fin glassbolle og legg biter av jordbær oppå. La det stå i kjøleskapet i omtrent fire timer.
Herregud, nå nærmer det seg operasjonen og jeg kan nesten ikke tro det. Jeg sitter med ulike følelser. Jeg blir nesten litt stresset over at jeg er nødt til å sitte så mye i ro. Herregud, hvor glad jeg er for at jeg kan se serier på nettet i disse dager. Jeg tror de som har meg på Snapchat kommer til å KLIKKE på meg, for jeg tror ikke det vil bli lite å høre ifra meg i den perioden. Det er liksom når jeg ikke har så mye å gjøre at jeg kan finne på å sende videoer med ulike filter fordi jeg ikke har noe fornuftig å gjøre….. Så ja, det kan bli interessant å se hvor mange som sletter meg etter det. Ha-ha!
I skrivende stund sitter jeg å spiser havregrynsgrøt. I sekken har jeg pakket med meg fire brødskiver, en banan og to yoghurter. Ja, jeg er et matvrak. Men det må vel roe seg ned når jeg blir sittende i ro. Herregud, jeg kommer til å bli så fin og rund til påske. Men det går jo fort vekk igjen.. Liker jeg å tro….
Å som jeg gleder meg til å sitte i ro med god samvittighet og bli vertet opp litt. Ja, jeg kommer nok til å legge på meg, men det er ikke det verste. Det beste er å få vekk kulen og få operasjoen overstått. Og ikke minst bite i meg smertene som oppstår i etterkant. Altså en blandende følelse.
Nå skal jeg sykle til skolen å jobbe med selvstudiet før selve forelseningen begynner. Så skal jeg på jobb. Jeg kjenner jeg gleder meg til å dra på jobb. Ingenting er som en variert hverdag – spør du meg.
Den aller siste treningsøkten er nå utført, og jeg er kjempe glad for å ha avsluttet økten med stil.
Jeg startet dagen med en fotoshoot med en fotograf klokken 08.00, og trente selv litt over en time etter det. Selve shooten inneholdt treningsøvelser den også, men ikke på den måten at jeg fikk høy puls. Men jeg ble god og varm, så det var en fin oppvarming til selve treningsøkten jeg skulle ha.
Markløft er en øvelse jeg aldri trener, men i dag skulle jeg tydeligvis trene så godt og hardt slik at jeg kunne avslutte min trening med stil, nå før operasjonen.
Klærne er sponset av Brazfit.
Markløft med helt klart ny personlig rekord – 85 kg! En herlig baseøvelse.
Bildene er tatt med mobil, og er ikke fra fotoshooten. Så derfor litt dårligere kvalitet. Men dere får om litt se bilder fra shooten. Gled dere.
Også tok jeg enormt mange håndstående pushups. Jeg vet ikke om det ble 10 stykker her… Jeg tror faktisk det ble noe slikt. Det var i et greit tempo, og dere kan se videoen på min instagram: @randiae
Jeg fikk faktisk lyst til å trene nå igjen i kveld. Det var like før, men jeg må nesten unngå å belaste tåen min mest mulig frem mot operasjonen. I morgen og på onsdag skal jeg både på skolen og på jobb, så da må jeg ikke belaste den mer enn nødvendig. Det blir mer enn nok med å gå og stå – faktisk.
I dag er det som kjent morsdag der mange mødre kanskje starter morgenen med en kaffe, et kort og kanskje til og med en matbit på sengen. Det er så hyggelig å glede andre i slike sammenhenger synes jeg. Det koster så lite å gi litt, om så bare en god klem eller en hilsen. Jeg for min del har bare gode minner om morsdagen, selv om det så klart vekker minner.
Men jeg ser jeg har kommet veldig langt når jeg ser tilbake på intervjuet i fjor. Da ble jeg intervjuet av Trdby, og litt om det intervjuet kan dere lese her.
Foto: Silje Bullgård
Selv reiste jeg vekk på morsdagen i fjor. Da reiste jeg på en dagstur til Stjørdal til fadderen min. Det innlegget finner dere her, dersom dere vil lesedet.
Håper dere får en fin dag, selv om det kanskje vekker noen minner. Selv er jeg glad jeg knapt tenker noe som helst om denne dagen. Eller – prøver jeg bare å skyve det vekk for å unngå å kjenne?
Uansett skal jeg ikke analysere eller gruble mer enn nødvendig. Dagen skal bli fin den- det er helt sikkert.
Det er ikke alltid det er like enkelt å forså eller sette seg inn i hvordan ting faktisk er eller hvordan det føles. Men jeg blir faktisk utrolig trist og påvirket av å lese diverste saker på ulike nettaviser. Som for eksempel et voksent par som har satt 13 (!!!) barn til verden. For så å sulte dem og straffe dem ved små uhell skjer. Som for eksempel at et barn søler ut litt vann fra glasset sitt.
Å la de få lov tl å dusje kun 1 gang i året, fået måltid om dagen… Det er så forkastelig at jeg finner ikke ord. Naboer som ikke har sett denne komme… Og der noen av barna har blitt mobbet skikkelig fordi de lukter vondt og de ser rare ut. Så viser det seg at det er en god grunn til det.
Det er ikke greit at noen mennesker er nødt til å oppleve dette. Men det verste av alt, det kan være naboer av oss. Bekjente som gjennomgår slike ekle ting. Som seksuell trakassering, de blir kanskje slått. Blir behandlet som slaver – you name it!
Nå er det ikke lenge til jeg skal legge med under kniven med en dyp søvn i tillegg (narkose). Jeg har aldri prøvd narkose før, så det er jeg litt spent på. Nå har redselen gått over til å være spent, så jeg tror jeg skal fikse dette bra. Alt lander på at jeg ikke skal ha kontroll over min egen kropp og jeg har så og si aldri vært på sykehus. Så jeg er vel kanskje litt pysete. Men hvem elsker sykehus og operasjoner? Ja, nettopp. For spesielt interesserte……….
I dag så lot jeg være å trene underkroppen. Trente kun overkropp, og det var i grunn greit det. Men jeg savnet å kjenne at det brant i lårende, men jeg får gi litt ekstra gass nå når jeg skal sykle til skolen. Overkoppsøkten tenkte jeg at jeg kunne dele med dere, men det blir i et eget innlegg.
1 uke til operasjonen. Jeg må innstille meg på 0 trening en stund nå. Det sitter langt inne for en treningsglad jente som meg.
Jeg ble kontaktet av en fotograf som ønsker å bruke meg som modell for noen bilder. Hovedsaklig er det snakk om treningsbilder nå, så det ser jeg veldig frem til. Jeg elsker shoot og jeg elsker trening – derfor en perfekt kombinasjon. Shooten skal finne sted inne på et treningssenter, men dersom det lar seg gjøre, så kommer vi til å ta bilder utendørs også.
Det passer jo fint at dette kommer nå, i og med at jeg bilr sykemeldt og må ha en lang treningsfri periode fra neste torsdag, så da har jeg litt bilder og litt motivasjon å spre til dere lesere, selv om jeg selv sitter i sofaen med foten godt oppå en pute.
Jeg ble også spurt om å være modell for et prosjekt for Olavfestdagene som er i høst, men på grunn av operasjonen, så kunne jeg ikke stille like vel. Det var en skikkelig nedtur, for den kampanjen var virkelig spennende. Men de skulle kontakte meg igjen ved en senere anledning, så da får jeg bare se frem til en annen mulighet.
Nå holder jeg på med å velge ut hvilke treningsklær jeg skal bruke på shooten.
Foto: Vegar Herstrøm. Fotoshooten denne gang blir med en annen fotograf.
Ellers i dag har jeg bare studert. Helt til nå faktisk. Så nå tenkte jeg å slappe av med serien Broen før det blir å legge seg i rett tid (som jeg sier hver kveld…… Det skjer aldri).
Hva har dere gjort i dag da? Legg igjen en kommentar dersom du ønsker det.
Jeg trodde jeg kom til å slite med å komme meg utav sengen i dag da jeg stod opp klokken sju, men det gikk veldig bra. Kroppen er tydeligvis vant med å trene. Det å gå langrenn er noe helt annet enn hva jeg er vant med til vanlig, men det er tydelig at kroppen er vant med å få kjørt seg. Jeg datt skikkelig på rumpa noen ganger i går, så jeg var redd jeg kom til å ha litt smerter i dag, men det gikk veldig bra.
På dagens trening kjørte jeg meg fullstendig ut, det var utrolig godt. Jeg må bare nyte de dagene jeg får til å trene nå, før operasjonen. Da blir det nok treningsfri i 6 ukers tid. Kanskje jeg får til å sykle litt, men det blir nok ikke før etter 4 uker kanskje. Jeg må rådføre meg med legen. Jeg vil ikke starte for tidlig på igjen. Det ødelegger så mye ellers, så jeg må lytte til de rådene jeg får.
Gående utfall med 10 i hver hånd (8 på hver fot-16 til sammen)
10 Calorie row
Farmer walk (22kg i hver hånd. Ca 25 meter)
Half burpees (10 stk)
Militærpress (15 kg stang, 10 stk)
Kettlebells swing (30 stk 12 kg)
Planke (40 sek)
Burpees (10 stk)
Dette i tre runder. Avsluttet med geriljacardio. Etterpå holdt jeg på å kaste opp. Typisk meg å kjøre meg fullstendig ut. Jeg våknet med tidenes hodepine, så jeg valgte å ta litt lette kilo på noen av øvelsene. Men hva hjelper det når man kjører på med tempo….
Uansett – super fornøyd med dagens innsats. Og ikke minst, en knall start på uken.
