Jeg har grua jeg skikkelig til denne dagen. Ikke tenkt noe på den før i går kveld, men nå er liksom dagen her. Jeg skal reise tilbake til bartebyen om noen timer, og da er det tilbake til rutiner. Den biten med rutiner er grei, men jeg kjenner at jeg har hatt det så utrolig fint sammen med pappa nå i over en uke. Hjemme hos han er det godt og trygt, jeg slapper av og har ikke noe jag etter meg. Ren avslapping, måseskrik og sjøskvulp. Det er ikke noe jeg får hvor som helst.
Når jeg kommer tilbake til Trondheim blir det å stå opp tidlig for å trene, for så å gjøre lekser. Dra på jobb og hjem å gjøre enda mer lekser. Det livet jeg kommer til er hektisk, så det er kanskje ikke så rart at jeg kjenner at jeg har hatt det utrolig fint her sammen med pappa. Jeg har reist langt og mye på denne uka.Trondheim -Gdansk. Gdansk – Trondheim. Trondheim – Mausund. Og nå, Mausund – Trondheim. Det å røre litt på seg iløpet av ei uke gjør at man får en følelse av at ferien har vært lang. Masse opplevelser på kort tid. Ikke har det vært stressende heller. Rett og slett bare flott.
Men nå er det bare fire uker til påskeferie, og da skal hele ferien tilbringes hjemme på Mausund. Det blir kjempe godt. Håper dere har hatt en fin helg. Min har i så fall vært fantastisk.
Det er mye å oppleve og se i havgapet. Noe sier meg at det er lenge siden jeg bodde her. Før var det ikke så idyllisk å se havet, fisk eller ørn. Men, i dag når denne store torsken ble lempet over bord, ble jeg i fyr å flammer. DIGER torsk. Og ikke minst, det å se havørn fly over oss. Opp til flere på nært hold.
Jeg ble skikkelig begeistret å ropte til pappa, seeee.. wow så nærme. Og så stor. Han så på meg som om jeg aldri hadde sett ørn før. Jeg ringte også kjæresten min, han brydde seg like mye. Han jobber også på sjøen og ser dette daglig.
For at dere skal se størrelsen skikkelig, la jeg ned telefonen min ved hodet.
Jeg vet ikke hvem av oss som tok oss best ut på bildet, men et morsomt øyeblikk, det var det.
Det har vært rene Amerikareisen, som jeg kaller det. Jeg kjenner jeg er skikkelig trøtt og sliten av all den reisingen. Fra Gdansk i går til Trondheim, og i dag en reise på fem timer. Ja, det er kanskje ikke så rart jeg er trøtt. Men, jeg har ferie så det er ikke så farlig å kjenne på litt trøtthet og latskap. Jeg har vært flink i kveld å jobbet med norsk, og har nå igjen bare tre oppgaver på arbeidsplanen. Så jeg er kanskje ikke direkte lat men. Jeg merker godt at jeg har glemt mye, så jeg tror jeg må bruke de dagene her på å lese meg opp igjen på stoffet.
Bildet av meg og pappa som ble tatt på en sjarmerende pub i Gdansk.
Nå tenker jeg at jeg skal legge vekk bøker og data for i kveld. Legge meg på sofaen med brus og daimsjokolade og se TV med pappa. Jeg har jo tross alt ferie.
Jeg skal innrømme en ting, og det er at det var himla godt å våkne i sin egen seng i dag. Det å legge seg i en 220X220 seng, våkne hjem til seg selv var fantastisk. Sengene og oppholdet i Gdansk var utrolig flott, men det er noe med det å komme hjem til seg selv. Men, nå skal jeg på nok en reise, men der har jeg heldigvis en god seng å komme til. Og ikke minst en frisk sjøluft.
På Mausund blir jeg nok til søndag eller mandag og ferien min har i grunn akkurat begynt, men jeg kjenner på meg at denne uka vil føles ut som flere uker. Mye opplevelser på kort tid gjør at ferien føles lengre. Tiden går kanskje fort, men det er samtidig mange opplevelser å ta innover seg på kort tid. En uke er jo ikke så mye nødvendigvis, men jeg får i så fall opplevd mye. Og det er det jeg synes er så flott.
Gruer meg litt til å begynne på arbeidsplanen min som jeg ikke har rørt på en uke. Jeg har masse å ta igjen, men jeg jobber godt under press også, så jeg regner med det vil gå bra. Ha en super fin dag videre. Følg meg gjerne på Instagram, @Randiae.
Da har jeg kommet tilbake til leiligheten min i Trondheim. Kofferten er pakket ut, og en ny bagasje er påbegynt for i morgen reiser jeg videre til havgapet. Nå har jeg ei uke med ferie og reisen i morgen går til Mausund der pappa bor. Mye har skjedd og vil skje nå denne uken. Startet med overraskelsesbursdag til pappa som ble 60 år. Så reiste vi til Gdansk, og i morgen reiser vi til Mausund.
Ingen grunn til å henge med leppa, men det var godt å oppleve hotell, god mat og nye opplevelser.
Siste dag i Gdansk har kommet, men det er ikke hjemreise riktig enda. Flyet går ikke før sent i kveld, så vi har fortsatt en hel dag igjen her i gamlebyen Gdansk. Vi har fått sett og opplevd mye de dagene vi har vært her. Jeg har heldigvis fått svidd av litt penger og kjøpt meg noe. Det å være på ferie og ikke ha kjøpt noe er for meg ganske kjipt. I så fall når man reiser til en plass der det er masse shopping muligheter. Men, det skal sies at jeg trengte mer sist jeg reiste, så da sier det seg selv at man også leter etter noe spesifikt.
Nå trengte jeg i grunn fine klær, men det har enda ikke blitt noe av det. Bare enkle overdeler og kremmer. Så ja. Det er mulig det må bli shopping nærmere våren igjen.
Nå skal jeg spise frokost før vi skal gå til sentrum som er ca 6 minutter unna. Så skal jeg google meg frem til fotpleiesalongen som jeg vil til. Det hadde virkelig gjort seg.
I dag har det regnet og temperaturen har vært på en type grad som førte til høye skuldre og gåsehud. Det var ikke mange plussgradene, men heldigvis var vi for det meste innendørs. Vi startet dagen med en lang frokost og reiste etter hvert med tog til Elblag som er ca 50 minutter med tog ifra Gdansk.
Vi ble hentet på togstasjonen av broren til Kristin som er med på turen. Der fikk vi servert ferske rundstykker med pålegg, kaffe, øl og sjokolade. Så dro vi på shopping der jeg faktisk fant med noe å handle. Ikke noe MÅ HA, men mer som KJEKT Å HA.
Falske vipper til fest, sokker, ansiktsrens, genser og t-skjorte.
Så ble det polsk mat på en restaurant, før vi dro tilbake til hotellet. Enda har jeg ikke fått meg fotpleie, noe jeg hadde som mitt største mål ved å komme hit. Jeg skal lete etter den plassen jeg var på sist, da jeg ble svært fornøyd. Så får vi se da.
Iskald og lite motivert – eller hva man nå skal kalle det. Vi var i en kirke som er midt i smørøyet i gamlebyen i Gdansk, der jeg også var for et halvt år siden. Tingen var at nå skulle vi gå nesten 400 trinn for å komme oss opp til toppen av kirken. At det var så langt oppe, gjorde meg ingenting. Men når jeg skulle begynne å gå, fikk jeg et realt sjokk over hvor sykt trangt det var.
Jeg gikk 11 trinn som var langt ifra rett opp og frem, men den rundet av, gikk rundt og rundt oppover. Når jeg hadde armene langs med kroppen, var det bare såvidt jeg ikke kom borti sidene .Det var trangt og ikke vindu. Jeg tenkte som så….
Dersom det er slik 390 trinn til, da kommer jeg ikke til å takle det. Det å snu å gå tilbake samme vei går ikke da folk kommer jo etter. Vi gikk opp en vei, og måtte gå ned en annen vei. Hjertet var utenpå kroppen i et øyeblikk, og jeg bet i det sure eple og trakk meg. Ingen hengte meg ut av den grunn og respekterte mitt valg. Noe jeg satte pris på. Det skulle vise seg å bli mer luftig lengre opp, så hadde jeg fått vite det på forhånd, ville jeg mest sannsynlig ha blitt med. Men jeg så for jeg å gå sånn i flere minutter, og da var valget mitt svært enkelt.
Det var ikke verdt det å være så redd så lenge tenkte jeg.
Jeg sendte med kameraet mitt opp så jeg skulle få se. De fikk i så fall en grei opplevelse vil jeg si. Se den utsikten.
Endelig var jeg tilbake i Gdansk. Jeg må si jeg liker meg her. Det var så fantastisk å gå i de samme gatene jeg har lengtet etter, og ikke minst utrolig flott å kjenne seg igjen. Jeg gliste fra øret til øret – dette har jeg sett fram til.
Klokken 09.00 stod jeg opp, spiste frokost med resten av gjengen som tok nesten to timer. Praten gikk, noe også tiden gjorde. Noe sier meg at vi har det bra sammen på tur.
Pappa og Lars ville se VM, noe jeg og Kristina absolutt ikke ville. Så vi dro på shopping. Jeg var på det samme kjøpesenteret sist gang også, men denne gangen fant jeg ikke noe…. Det var utrolig skuffende og kjedelig. Sist fant jeg bukser og overdeler. Men denne gangen ble det en svært enkel genser fra H&M til 60 kroner. Jeg trengte den ikke, men jeg nektet å dra fra kjøpesenteret uten noe som helst.
Sminke og ansiktkremmer er billig her. Det er halve prisen her, og det er noe jeg bruker hver dag, så da slo jeg til.
Om litt skal vi ute på restaurant. Det ser jeg fram til. Mer mat og mer drikke- passer meg ypperlig.
Da har jeg begynt å pakke og jeg er klar for avreise om litt. Jeg skal tilbake til Gdansk med pappa og et vennepar av han. Jeg var i Gdansk i slutten av september i fjor, men da med kjæresten min. Nå skal jeg tilbake til gamlebyen som er utrolig flott. Det blir nok masse opplevelser, noe jeg gleder meg masse til. Det å reise vekk og ikke minst ha ferie, det ser jeg frem til.
Norskbøkene vurderte jeg å ta med, da jeg har en arbeidsplan, pluss en ny skriveoppgave som skal inn om en uke. Men jeg får bare jobbe godt når jeg kommer ifra Gdansk og ta igjen det. Så jeg får bare innstille meg på at slutten av ferien blir lite ferie. Sånn er det å ta ferie uten at skolen tar ferie.
Nå begynner reisenervene å bygge seg opp, og jeg skjønner hva som skal skje. IIIIIIIIIIIIIk. Ja, nå er jeg klar for avreise.
