Da er jeg tilbake i bartebyen igjen, nemlig Trondheim. Ja, jeg regner med dere skjønte det. Etter en båttur der jeg leste og tok notater av norskboken min, endte jeg opp med å bli farlig kvalm og uvel. Det var fryktelig ekkelt, ja rett og slett grusomt. Jeg ble så kvalm og la meg langflat over flere seter. Jeg måtte konsentrere meg om å ikke kaste opp.
Da jeg kom fram var jeg på butikken der jeg kjøpte meg rundstykke og godt pålegg. Og Mariekjeks og sjokkomelk. Nå føler jeg meg mye bedre. Planen var å stå opp for å trene klokken 06.00 i morgen tidlig, men i og med at formen er som den er nå, så tar jeg treningen på kvelden.
Nå skal jeg se ferdig Kjendis Farmen, så skal jeg legge meg. Satser på at jeg føler meg frisk og rask til i morgen. Enda kan jeg kjenne bølgene. Noe sier meg at jeg ikke er sjøvant. Men, kombinasjonen av å lese om språkhistorie og bølger sier vel seg selv. Det er dømt til å gå til helvete…….
Endelig kom snøen til Sistranda på Frøya, og dette var etterlengtet, spesielt for barna. Selv greier jeg meg i grunn uten, men jeg skal innrømme at julen trenger snø. Og barna trenger snø. Det er jo så godt å leke seg utendørs for så å komme inn i varmen. Selv om det snødde godt da vi var ute, benyttet jeg anledningen til å skape litt minner ved å ta bilder.
William sa noe riktig som liten. “Andi er jette sterk”. Jeg er altså tante Andi, men nå sier han Randi Annette. Også husker jeg da han sa, “Andi er min elskling”: Med svensk dialekt blir jo dette ekstra sjarmerende.
Jeg og Saga lo og koset oss selv om resten hadde gått inn. Det å fly er noe jeg også synes er morsomt. Dagens trening.
Tante Andi, Randi Annette.Det er morsomt skape minner sammen og ikke minst se at barna setter pris på mitt selskap. Håper dere har hatt noen fine dager, og at dere har lekt dere litt i snøen. Det er jo kos det.
Jeg skal til Sverige, det store utland. Det gleder jeg meg skikkelig til. Jeg og to venninner skal nemlig til Sverige, rett over grensen for å handle, og rett og slett bare komme oss vekk litt. Det er så trist å tenke på at jeg ikke kom meg hjem i helgen på grunn av storm, så da er det virkelig et plaster på såret å få lov til å reise vekk med noen venner. Det er ikke noe spesielt jeg skal kjøpe, men jeg fikk lyst til å reise en tur, og luftet tanken.
Det er slike turer som oftest blir bra. De man prater om en dag og bestemmer seg for å fullføre få dager etter. Det å være impulsive er noe jeg har vært redd for tidligere, men på en annen side er det nå noe jeg blir bare mer og mer glad i. Jeg liker å forberede meg og ha en viss kontroll, men nå begynner jeg å bli mer avslappet. Og jeg må si jeg liker den nye Randi Annette bare mer og mer.
Slapp av, lev i nuet og sett pris på hver dag. Det har jeg lært meg.
Så langt har jeg bare all grunn til å smile. Jeg har vært hjemme hos pappa på besøk siden fredagskvelden. og i helgen har jeg hatt så utrolig stor glede av å prate med folk jeg ikke har sett på hundre år. I går var det fest på øya, som er den fineste festen i året. Da samles vi som er ifra Mausund for å spise sjømat som reker, kamskjell, krabbe og laks. Også er det livemusikk med god stemning etterpå.
Det er årets fest, i mine øyne. Det er noe eget og noe personlig. Og det er slike øyeblikk jeg setter så enormt stor pris på. Nå vet jeg faktisk ikke om jeg skal hjem før jul, eller om jeg i det hele tatt skal være hjem i jula. Så det var godt jeg fikk reist hjem en tur nå.
Jeg trener så mye og jeg spiser så mye sunt. Ja, jeg har hørt det før, Det var en gang, pleier jeg å si da. Jeg har vært og er opptatt av det å ha en god helse, men en god helse for meg er ikke bare det som er uten sukker. I denne ferien har jeg hatt lørdag hver eneste dag, for å si det enkelt. Akkurat som jeg liker det når jeg er på ferie. I dag var vi nok en tur inn til gamle byen, Gdansk. Tjue minutter med trikken, og der var vi igjen i den fine byen.
En deilig dessert etter frokost og lunsj var midt i blinken.
Men, jeg måtte dele. Hun vi bestilte av tolket oss som at vi ville ha en som vi skulle dele, selv om det ikke var det vi ba om.
Men, som dere vet – sharing is caring
34 norske kroner kostet dette til sammen. To vafler, to iskuler og en kaffe. Det er nesten bare kaffekoppen på en kafe i Norge det.
I morgen reiser vi hjem igjen til Trondheim. Om jeg liker det, er jeg ikke sikker på. Jeg har absolutt greid å vært her flere dager. Det tyder bare på at Gdansk var verdt å besøke.
Dette har vært en av de aller beste dagene så langt. Det vil si at dagen i dag slo dagen i går. Vi hadde en helt spesiell tur inn i gamlebyen i Gdansk i dag, og det var helt ubeskrivelig fint der. Etter å ha gått av trikken, gikk vi to minutter, og plutselig var vi midt i gamle byen som plutselig åpnet seg foran oss. Et utrolig flott øyeblikk.
Etter å ha gått i selve byen og tatt en øl, dro vi til en park og satte oss ned for å spise en bolle som vi kjøpte på en lokal liten butikk
Vi som ikke er vant med å være sammen mer enn to til fire dager, får nå en hel uke sammen. Samtidig det å reise vekk og bare ha oss selv å tenke på, var virkelig noe vi trengte. Det er ingen tvil om at kjærligheten må dyrkes og tas vare på. Det er ingenting som kommer av seg selv, eller går av seg selv.
Men, det vet vel de fleste av oss. Det å verdsette og sette pris på det man har er noe man fort kan glemme i en hektisk hverdag. På ferie får vi tid til akkurat det. Noe vi alle kan ha godt av.
Da har jeg fått shoppet en del allerede. Det er et godt tegn. Hjemme i Trondheim finner jeg aldri noe jeg liker. Og når jeg først finner noe jeg liker, går jeg bananas. Slik som jeg gjorde i dag i Gdansk.
To overdeler, et belte, en bukse og ei stor veske.
Buksen var mildt sagt fantastisk god å gå i. Den overgår nesten joggebukse. Skikkelig baggy.
Jeg har gått og gått i hele dag. Jeg har vært innom tre ulike kjøpesenter og tror dere ikke jeg gikk på ei som har vært kunde på den tidligere arbeidsplassen min?! I Gdansk liksom. Hva er sannsynligheten å treffe på kjente fjes her, og akkurat der jeg var!? Den er liten altså. Det var utrolig gøy. Vi så på hverandre, og så bort like raskt. Helt til vi fikk øyekontakt igjen og hun sa, hei. Det var morsomt og tilfeldig.
Etter shoppingen dro kjæresten min for å trene, og jeg satte meg ned med norsk. Jeg har enda ikke blitt helt frisk, så jeg har sår hals og hodepine stort sett hele tiden. Så da var det greit for min del å droppe treningen.
Nå skal vi finne oss en restaurant for å spise. Det er skammelig billig her og veldig god mat. Anbefaler så langt Gdansk på det sterkeste.
Da har jeg og min bedre halvdel fått pakket i en og samme trillekoffert. Og enda er det jo plass til mye mer. Jeg har vel strengt tatt pakket mer enn han, men det kom ikke som noe sjokk for noen av oss. Vi skal være i Gdansk i fire netter, og det er ikke nødvendig med så alt for mye heller. Men, litt må vi jo ha med oss.
Håret er nå krøllet og klar for reise. Litt godt å føle seg fin når man skal reise. Før var det om å reise i joggebukse og se mest mulig ferieklar ut. Det har endret seg, for å si det sånn.Med mindre jeg reiser til sydligere strøk da. Da er treningstights digg å reise i.
Nå skal jeg nyte hver eneste dag og hvert sekund med kjekkasen her. Det gledes med nok en opplevelsesrik reise med han. Vi har vært kjærester i over fem år nå, og vi har virkelig fått reist masse og skapt minner sammen. Ja, litt klissete må jeg få lov til å være når jeg først får muligheten.
Nå vet jeg ikke når dere hører ifra meg neste gang, men det er bare å følge med på min instagram, @Randiae. Så skal jeg i så fall prøve å holde dere oppdatert der om det blir litt stille her på bloggen.
Så langt har jeg kommet med tanke på pakkingen for reisen jeg skal på i morgen. Jeg har forandret personligheten min utrolig mye de siste årene. Og hva som gjør det, det vet jeg ikke. Jeg har alltid vært den jenta som har likt å planlagt ting flere dager i forveien, og det å pakke før en reise, ja, det kunne jeg starte med en uke i forveien. Det sier meg at jeg har blitt mer avslappet, noe jeg har hatt godt av. Jeg hører stemmen til søsteren min i hodet mitt noen ganger.
“Fortsetter du å stresse slik som du gjør nå (jeg var 13 år..), kommer du til å dø av hjerteinfarkt før du fyller 40!!!!!”.
Merk mine ord, tenke hun sikkert. Ikke at det nødvendigvis er derfor jeg har begynt å stresse ned, men ja. Hun hadde et poeng den gangen.
VI har betalt for bagasje på 20 kg til sammen. Det vil si at jeg må pakke det jeg trenger, og ikke det jeg tror jeg kanskje kan få bruk for. Mye kommer til å bli med i håndbagasjen, for å si det sånn. Data, kamera og bøker er noe av det. Og det er ikke rent lite med tanke på vekt.
Pass fikk jeg ordnet for tre uker siden. Godt med et nytt pass og et bildet der jeg ligner på meg selv. Jeg tenker nok det samme om ti år tenker jeg.
Da er det bare å hente trillekofferten om litt for å pakke. Men, jeg må vente på min bedre halvdel så jeg får diskutert litt om hva jeg faktisk kan trenge. Bikini og treningsklær skal være med. Det er et stort ønske å få en opplevelse på spa. Trening er det også mulighet for på hotellet, og det er jo bare å stå opp tidlig å få trent litt. Vi begge liker det, så sjansen for at det blir en økt er meget sannsynlig.
Vi reiser så klart ikke til Gdansk for å trene, men å skape minner sammen. Og jeg gleder meg.
Det er så rart å tenke på at jeg snart skal ha ferie, og at jeg skal på en reise til et sted jeg aldri før har vært. Det er noe jeg virkelig ser fram til, og jeg gleder meg veldig. Om en uke er jeg i Gdansk som er i Polen. Jeg har fått gode og positive tilbakemeldinger på hva Gdansk har å by på, så jeg gleder meg veldig.
Når jeg reiser til et nytt sted, reiser jeg med et åpent sinn. Jeg husker da jeg reiste til Alanya for første gang, hvor negative folk var til plassen. For de hadde jo vært der før -for type fem og femten år tilbake. Jeg opplevde en fin kultur da jeg var der. Folk var ikke så masete som folk flest skulle ha det til. Jeg fant ut at det var litt opp til en selv også. Er du sur selv og negativ, så blir opplevelsen dårlig også.
Bildet her tok jeg da jeg var på vei til Oslo fra København i fjor.
Nå har jeg vært på mange reiser igjennom det korte livet jeg har levd. Jeg begynte ikke å reise til utlandet før jeg var 18 år gammel. Alanya var min aller første sydenreise, da jeg var 21 år. Så jeg har virkelig utnyttet det å reise og oppleve i voksen alder. Noe jeg kommer til å fortsette med. Penger bør brukes på opplevelse og reise synes jeg. Det er så godt å komme seg vekk.
Hva med deg, vært i Gdansk før? Kom gjerne med tips til hva jeg bør se, der jeg må spise og shoppe.
