Reklame | Brazfit

Fra studentliv til å jobbe 100%, også til tre uker med ferie. Det er alltid godt med sommerferie. Og tre uker i strekk har jeg nesten ikke hatt, så dette så jeg frem til, husker jeg.

 

Ferien 2019 startet i juli, og da med ost, kjeks og vin.

 

 

 

 

 

 

 

 

Deilig med ferie med min kjære og hans barn. Tre uker sammenhengende. Den første uken var det mye dårlig vær, men det var uansett godt å være sammen hver dag. Dette skrev jeg når jeg  oppsummerte ferien:

Jeg har tenkt en del på denne ferien nå som jeg har feire. Er det mulig å ha det så bra på ferie? Er det virkelig så fint som jeg har det? Ja, jeg har tenkt mye på dette. Det er alltid noen ulemper med ting, men jeg skal være helt ærlig å si at jeg har ikke hatt en så fin ferie i voksen alder noen sinne.

 

Den andre ferieuken var jeg på Røros i 22 varmegrader og sol. God mat, drikke og en stor dersj kjærlighet. Ja, jeg svever på en rosa sky, og det føles som om det aldri vil ta slutt. Så jeg må si jeg føler me heldig.

 

 

 

 

 

Også skulle jeg på slutten av ferien bestige Norges høyeste fjell. Jeg som aldri er på tur, eller aldri gått i fjell startet sterkt, må jeg si. Jada, det klarer jeg sikkert, tenkte jeg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvis dere vil lese hele innlegget, så kan dere lese det her. Der står det mine anbefalinger til denne turen, samt om dere vurderer å ta med barn.

 

 

 

Og når vi kom tilbake til hotelle igjen, møtte vi dette.

 

 

 

 

 

Noen fine helger med grilling ble det også.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så var hverdagen tilbake.

 

 

 

Startet med en koselig tur i marka med min gode venn, Miriam

 

 

 

 

Tightsen er sponset av Brazfit.

 

 

Så tok jeg permisjon (delvis) fra frisørjobben og gikk inn i en helt ny bransje. Nemlig bilbransjen. Jeg jobbet hos Toyota Bilia i Trondheim som intern (det vil si som en slags trainee), i to måneder. Jeg kunne ikke noe om bil, hadde ikke noe interesse av bil, men det skulle vise seg å snu drastisk.

 

 

 

Jeg kan jobbe med hva som helst har jeg funnet ut. Om jeg selger sjampo eller bil, om jeg reklamerer for treningsklær eller laks, det har faktisk ikke noe å si.

 

Så var internship igang, hos Toyota Bilia. Og jeg fikk ofte prøvekjøre biler. Det var deilig å slippe å sykle innimellom.

 

 

 

Og jeg benyttet meg av å kjøre til Granåsen der jeg løp i trappene. Digg å bare sette seg i en bil å kjøre.

 

 

 

 

 

 

 

 

Så var jeg med å leverte en Lexus. Det var den største utfordringen jeg fikk husker jeg. Jeg hadde selv kjørt bil helt alene (ikke hatt pasasjerer på) kun i 30 minutter til sammen når jeg startet jobben hos de. Og jeg kjørte opp i 2011.

 

Jeg kjørte mye sommeren før jeg skulle starte når vi skulle på reiser eller besøk, så jeg skulle bli litt vant med trafikk og det å i det hele tatt kjøre bil. Hvor flaut hadde det ikke vært å startet en slik jobb med å si at jeg ikke vil kjøre?! Så ja, jeg måtte bare hoppe i det.

 

 

 

 

 

 

 

 

Så var det et stort øyeblikk jeg så frem til, nemlig WOX Trøndelag. 8 km langt hinderløp.

 

 

 

 

 

Og en enkel og god middag med kvernet elgkjøtt ble det i slutten av august.

 

 

Også skrev jeg dette innlegget. Årets største treningsmål som gikk rett i dass. Kjenner på samme irritasjonen nå når jeg leser det. Irritert? Om jeg var.

 

Treningsklærne er sponset av Brazfit.

 

Så etter den triste beskjeden var det bare å sette søkelys på det å tøye masse.

 

 

 

En ting er sikkert, og det er at ting kan endre seg. Ting kan skje. Formen kan være fantastisk bra, og det kan snu utrolig fort. Jeg har lært mye treningsmessig året 2019. Måtte 2020 bli et langt bedre år treningsmessig.

 

 

Tvi – tvi.

 

 

-Randi Annette-