Det er ikke noe nytt her i gården med tanke på hva denne morgenen gikk ut på, det er jo torsdag. I dag var jeg på nok en Tabata på 3T-Ilsvika til klokken 06.30, og det har blitt min tradisjon treningsmessig siden oktober, om ikke før. Det har vært en super opplevelse å fått dette til. Det med å stå opp før klokken 06.00 for så å hoppe og sprette som en forvirret kylling. Ja, jeg tror helt riktig at jeg ikke er helt våken før jeg har entret crossfit kjelleren og er klar for å gi jernet.
Instruktøren, Marite er mega flink. Hun passer på å minne oss på hvorfor vi valgte å stå opp for å bli med på treningen så tidlig. Hun minner oss på det å koble av hodet, og bare gjør det. Det er bare å la kroppen jobbe – BRING IT.
Ja, det er sant det hun sier. Det føles kanskje tungt og jævlig der og da, men så fantastisk det er når det er over.
Magisk – rett og slett. Lyst på en like god opplevelse, prøv deg på Tabata på 3T-Ilsvika du også.
Jeg må bare få si at jeg er ekstremt fornøyd med dagen her. Den har vært spennende og innholdsrik, ja egentlig fra start til slutt. Og jeg vet ikke nøyaktig hva som gjorde den så fantastisk, sånn egentlig. Men det jeg vet er at jeg har mottatt ord og tilbakemeldinger på enkelte ting som har fått meg til å smile fra øret til øret, og det skulle kanskje ikke så mye mer til enn det. For hva mer kan man da ønske seg? Det å smile, kjenne på en god følelse som noen har sørget for at du skulle få. Ja, den er god den.
Det startet før jeg dro på jobb. Hyggelige tilbakemeldinger noe jeg vokste veldig på. Også på jobb der jeg hadde en kunde som kunne fortelle meg etter jeg ble ferdig med henne at hun hadde skikkelig frisørskrekk. Jeg var en behagelig og flink frisør. Til meg skulle hun til flere ganger, kunne hun fortelle.
Det er noe med det. Når folk ser deg inn i øynene og forteller deg at det du gjør betyr noe. Og da ikke bare noe, men svært mye. Det gir livet mening og det gir i så fall mening å dra på jobb og gjøre den jobben jeg elsker å gjøre. For en gave det egentlig er, det å gi andre en god følelse. Tenk på den du………
I dag var jeg ikke i min aller beste form da jeg våknet, men skyldes mange ting. Men, jeg er i så fall opp av sengen og jeg har akkurat fått dyttet i meg litt NOKA frokostblanding. Havregrynsgrøt fristet ikke, så da er en pose med frokostblanding kjekk å ha i skapet. Ellers blir det full rulle i dag fra morgen til kveld. Jeg skal starte dagen med fotoshoot i et studio, før det blir jobb til sent i kveld.
Sponset innlegg.
Denne uka stresser meg allerede. Jeg jobber sene kvelder hver kveld resten av denne uka, pluss helg. Også har jeg en heftig videoinnspilling som jeg må forberede meg til. Ikke noe spennende det altså. Det er bare jeg som skal snakke i 10-20 minutter om to bøker jeg har lest og sammenlignet. Det er ikke bare bare da det må være en god handling og ikke minst flyt. Men, det er i så fall det jeg har å jobbe med i mellom den tiden jeg er på jobb.
Nå må jeg nesten stikke så jeg ikke blir for sen. Det tar seg dårlig ut. Håper dere får en fortsatt fin dag.
Jeg var en av de jentene som hadde en drøm om å stå på en scene å skinne som en nyslipt diamant i brunkrem. Med all den treningen jeg la i og ikke minst den planleggingen det krevde å spise nok og riktig til en hver tid., kom jeg i en slags fitnessboble. En boble der alt dreide seg om å bli sterkere og mer markert. Jeg hadde et mål om å være flink i tre måneder i første omgang. Helt til jeg følte at jeg ikke ville komme utav den bobla jeg levde i. Jeg skal nå ta dere med på mine synspunkter rundt trening og fitness., fordi jeg har fått den ære å få tilgang til INSIDER sin neste episode som handler om nettopp Fitness..
Dette er meg for ett år siden da jeg sendte inn bilder til en klubb som trener fitnessutøvere. Det var mitt første steg.
Litt flaut å legge ut bildet av seg selv på en bloggen i bare bikini kjenner jeg, så jeg droppet det. Men, de som konkurrerer i denne sporten står på en scene fremfor hundrevis av folk. Dommere som skal dømme kroppen, skjønnheten og fysikken til utøverne. Jeg kunne ha vært en av de for bare ett år siden.
Etter å ha sett episoden til INSIDER som handler om Fitness, (som dere kan se førstkommende torsdag på kanal FEM klokken 21.30), sitter jeg igjen med blandede følelser. Jeg fikk først et innblikk i det som kalles for formsjekk som går ut på at unge jenter er i et rom med mange andre. Både jenter og gutter. Her må de tåle å få høre ærlige tilbakemeldinger om sin skjønnhet, fysikk og kropp. Her må de tåle å få høre at de har fore store lår, for slapp rumpe ect.
Kan dette minne om en missekonkurranse?
Dette er meg for ett år siden etter fem uker med hard trening og kost.
Det kan kanskje for mange minne om en missekonkurranse. Noe jeg selv kan forstå at folk tenker. Men jeg har vært en del av det å trene fem ganger i uken slik mange av de som konkurrerer innen denne sporten gjør igjennom et helt år. Jeg hadde det slik i tre måneder, og det gikk bra, ja faktisk veldig bra. Men, det å holde seg til en kostholdsplan var desto vanskeligere. I episoden fikk jeg et innblikk i litt av kosten. Den var ensformet og det gikk i fisk, kylling og grønnsaker. Brød og saus var det ingenting av. Dette er en konkurransediett som de forholder seg til i omtrent tre måneder.
Selv er jeg svært glad i mat. Og da er brødmat noe jeg er svak for. For å ikke snakke om sjokolade og kaker. Men, da jeg kom inn i den fitnessbobla, eller treningsbobla, så jeg på søtsaker med andre øyne. Når jeg la i 5 økter hver eneste uke over lengre tid, ble det lettere å spise sunnere. Etter å tatt avstand ifra sjokolade og kaker over en lengre periode, var det veldig rart på en måte å spise det jeg ville igjen. Jeg vet ikke om det var en følelse av dårlig samvittighet jeg smakte på i det jeg spiste sjokolade, eller om det var smaken på friheten. Kanskje en god blanding.
All den jobben som er lagt i. Alle de festene jeg sa nei til, for jeg ville oppnå den beste utgaven av meg selv. De timene jeg svettet og jobbet utenfor komfortsonen viste resultater på svært kort tid. Jeg tenkte jeg var så godt i gang med denne rutinen. Trene, spise, jobbe, og sove.
Jeg var sugen på det neste nivå. Hvor mye mer kan jeg klare? Hvor langt kan jeg komme? Hvor disiplinert er jeg? Er jeg sterk nok? Fit nok?
Mange tanker strømmet igjennom hodet mitt. Var det verdt det? Hva om jeg trener såpass mye. Greier å stille og får sjansen til å gløde på en scene i noen minutter. Så er alt over. Sånn helt plutselig. Jeg var noe i en stund. Et øyeblikk, da jeg bodde i en boble. Men, hva med tiden etter når kroppen skulle bli normal igjen? Hva med den følelsen av å se magen, som minner mer om en slank og normal kropp enn fit?
Når jeg vurderte å trene meg opp til en konkurranse, var det ikke mange som var glade for mitt påfunn. De var skeptiske. Helt til de fikk høre min grunn som var det å presse mine egne grenser. Jobbe utenfor komfortsonen. Se hva jeg kunne få til og hvor langt jeg kunne komme. Jeg er nemlig ei jente som går ALL IN, om jeg vil noe. Men, noen negative tanker hadde jeg jo selv i bakhodet.
Jeg var for redd for å miste mensen. Redd for å miste brystene mine og ikke minst miste vett og forstand. Nervøs over å kunne tenke negative tanker om kroppen min, få spiseforstyrrelser og den slags.
Det å se fitnessutøvere på så nært hold som jeg fikk se igjennom INSIDER sin episode, ga meg minner fra da jeg var så klar for å trene meg opp. Om det ga meg frysninger på en negativ måte skal jeg ikke si. Men, om drømmen for å stille er like stor i dag som for ett år siden, har jeg faktisk ikke svaret på. For det hadde nemlig vært kult å sett hvor langt jeg kan komme og hva jeg kan få til. Jeg trener fortsatt 4-5 ganger i uken, men da med et normalt kosthold.
Hva er dine meninger rundt denne sporten? Er det en sport, eller minner det mer om en missekonkurranse?
Sørg for at du får med deg episoden på torsdag klokken 21.30 på FEM.
Den største og første konkurransen i år for BRAZFIT er nå i gang fra og med i dag, der dere kan være heldige å vinne treningsklær på en verdi på 2000 kroner. Det er helt sikkert ikke bare min drøm å kunne stikke av med en så flott premie. Det er sikkert flere enn meg som er veldig glad i å trene, så da er påfyll på treningsgarderoben svært kjekt.
Dette innlegget viser mange av de treningsklærne jeg har av BRAZFIT. De kommer i et viss mengde, som vil si at de produserer f.eks kun tjue stykker av en tights, som da aldri vil komme tilbake igjen. Så her må man sikre seg godbitene før det er for sent.
Sponset innlegg.
Singletter, tighst, jakker og sportsbh er noe av utvalget de har.
Alt dere trenger å gjøre er følgende:
* Følg BRAZFIT på Facebook og Instagram
* Tag og invitere 2 venner til å følge BRAZFIT på Facebook og Instagram
* For hver ekstra person du tagger og som legger seg til som følger på Facebook og Instagram, får man en ekstra sjanse til å vinne.
Alle som deltar er med i trekningen, og vinneren trekkes den 1/3-2017
For å se nærmere på nettbutikken, så er det bare å trykke her.
Husk at du også kan stikke innom min instagram, @randiae. Der finner du masse bilder og videoer av meg i klær fra BRAZFIT. Ha en strålende fin dag videre, og masse lykke til å konkurransen. Husk at vinneren trekkes den 1/3-2017
Da er jeg tilbake i bartebyen igjen, nemlig Trondheim. Ja, jeg regner med dere skjønte det. Etter en båttur der jeg leste og tok notater av norskboken min, endte jeg opp med å bli farlig kvalm og uvel. Det var fryktelig ekkelt, ja rett og slett grusomt. Jeg ble så kvalm og la meg langflat over flere seter. Jeg måtte konsentrere meg om å ikke kaste opp.
Da jeg kom fram var jeg på butikken der jeg kjøpte meg rundstykke og godt pålegg. Og Mariekjeks og sjokkomelk. Nå føler jeg meg mye bedre. Planen var å stå opp for å trene klokken 06.00 i morgen tidlig, men i og med at formen er som den er nå, så tar jeg treningen på kvelden.
Nå skal jeg se ferdig Kjendis Farmen, så skal jeg legge meg. Satser på at jeg føler meg frisk og rask til i morgen. Enda kan jeg kjenne bølgene. Noe sier meg at jeg ikke er sjøvant. Men, kombinasjonen av å lese om språkhistorie og bølger sier vel seg selv. Det er dømt til å gå til helvete…….
I dag hadde jeg meg en treningsøkt på Maxtrim, på Frøya. Det var veldig kjekt å få inn en økt på 45 minutter, selv om jeg våknet med en innstilling som tilsa noe helt annet. Det fristet ikke å trene, men jeg kjenner meg selv såpass godt, og vet at det skal lite til før gnisten kommer. Jeg skiftet om til treningsklær og lagde en hestehale. Og da var motivasjonen på plass.
Det skal liksom så lite til. Det å vase rundt i pysjbukse og et hår som minner om et sovehår gir kanskje ikke den beste motivasjonen. Så da er det kjekt å ha freshe treningsklær som får frem treningslysten.
Magisk. Ja, den kan i så fall beskrives som god, varm og koselig. Det er veldig fint å være tilbake her på Frøya til svigers og min kjæreste. Det er nå fire uker siden sist, og det er like hyggelig å komme på besøk. Det er veldig kjekt å ta en liten tur innom her før jeg reiser videre til Trondheim.
Dagens frokost var medbrakt, nemlig en pose med NOKA musli. Den er så utrolig god, og jeg har fått flere venner av meg til å teste den, og nå har denne blitt deres favoritt også.
Vanligvis drikker jeg ekstra lettmelk, men her hos svigers fant jeg litt vanlig lett melk. Så til denne posen er det bare å bruke den melken du måtte ønske.
1Dl kald melk
1 Pose NOKA musli
NOKA anbefaler å la den stå i kjøleskapet i 5 minutter før du spiser, men jeg synes den er god med litt motstand, så jeg spiser den gjerne med en gang.
Hva er din favoritt frokost? Har du prøvd denne fra NOKA? Følg meg gjerne på min instagram for mer inspirasjon, spesielt når det kommer til treningsmotivasjon, @randiae. Min egen bloggside på facebook finner du her.
Det er her jeg er nå at de fleste minnene på godt og vondt strømmer på. Det er i huset jeg er på besøk i som er barndomshjemmet mitt. Det var her jeg hadde barndommen sammen med en søster, en mor og en far. Jeg hadde en farmor og en farfar som ofte var på besøk. Og ikke minst min gammelonkel. Nå er det bare pappa igjen i dette huset.
Jeg fant igjen et bildet ifra min konfirmasjon. Bildet forteller en historie fra den gangen vi var en familie på fem – ikke fire. Mamma døde rett før jeg fylte åtte år. Vi var da tre. Men, jeg fikk en stebror og en bonusmamma noen år senere. Bildet fra min konfirmasjon viser en familie på fem, som etter noen år skulle bli til tre – igjen.
Årene etter døde en etter en. I så fall føles det sånn. Det virker som at barndomshjemmet er fylt opp, selv om mange har gått bort og ut av livet mitt. Huset har sin sjarm, det har minner som jeg ikke kjenner så godt på ellers, men de kommer når jeg er hjemme. Jeg og pappa er veldig flinke til det å mimre og snakke om det som har vært. Det gjør godt. Veldig godt, faktisk.
Jeg har barndomsrommet mitt. Det har fått litt maling siden jeg var åtte år, og noen andre møbler. Men, korketavlen med bilder er der fortsatt. Smykkeskrinet mitt og de myntene jeg samlet på, er der enda. Det å gå opp trappen, for så å åpne to dører som fører meg inn på et rom som er fylt av gode minner. Jeg kan enda i dag se for meg at jeg ligger der som et barn, og søster, mamma og pappa kommer inn på rommet mitt med en kake og en pakke der de synger en bursdagssang. Og de gangene pappa måtte gang på gang komme inn for å vekke meg, når det var ingenting som var bedre enn å sove til langt på formiddagen.
Tiden har forandret seg og mye har skjedd på disse årene. Det er stort sett bare gode minner, og det å komme hjem til Mausund, senke skuldrene og mimre sammen med pappa er noe av det beste jeg vet. Trondheim er fylt med rutiner, gjøremål og stress. Noe jeg også trives med. Men, det å lade batteriene og senke skuldrene her hjemme sammen med pappa, er noe for seg selv.
Nå skal jeg straks starte med baksten jeg er så innmari glad i. Nemlig boller og kanelsnurrer. På bildet under ser dere Vegaboller som jeg lagde ved en tidligere anledning her på Mausund. Etter å ha jobbet litt med fordypningsoppgaven min i norsk, trenger hodet en avkobling. så da er baking en perfekt avkobling.
Jeg elsker å unne meg bakst når jeg finner orket og ikke minst lysten til det. Det er jo enkelt og greit å bare kjøpe seg kanelboller og lignende, men det er jammen morsomt å lage det selv også. Hjemmelagd er og forbli best.
Været er litt ruskete ute, og da er kaffe, kakao og boller en sikker seier. Treningsfri, baking og kos. Det kaller jeg ei god helg.
