Da kan jeg endelig tilfredstille de som går under kategorien, Haters. Neida, Jeg bare tuller. Jeg skriver jo stort sett om trening, kosthold og mote, så da blir det litt tørt og kjedelig i lengden for de som ikke er så gira på trening og den slags. Jeg husker den perioden da enkelte rakket ned på bloggen min fordi jeg skrev bare om trening ect. Men nå blir det jammen meg et innlegg der Randi Annette skal slå ut håret litt og skrive noen ord om fest og alkohol. Jeg skal i dobbel 25 årsdag, altså 50 årsdag. Det høres i så fall mye morsommere ut, når de som skal feires er to søte små. Jeg skal på Bermuda på Solsiden der de har fikset plass for omtrent 30 stykker, så det ser jeg absolutt veldig fram til.
Jeg hadde så lyst til å ta frem noen gamle bilder, og redigere de på nytt. Jeg må si jeg ble mer fornøyd med resultatet jeg fikk denne gangen, enn sist. Det viser jo bare at jeg lærer mer og mer. Noe jeg synes er morsomt.
Jeg har ikke så mye på hjertet i disse morgentimene, annet enn at jeg skal snart på jobb.
Fredag og helg. Ikke frihelg, men helgen kommer uansett den. Noe jeg så klart setter pris på. Dagen har vært kjempefin så langt, og enda en fredagen lang. Vi hadde for en stund siden en deilig lunsj, om jeg kan kalle det for det. Grove sundstykker med godt pålegg som peppermakrell og kokt egg ect. Om litt skal jeg stikke å trene med kjæresten min, så blir det biff og fløtepoteter til middag. Det er fredagskosen sin det. Skikkelig helgekos.
Jeg fikk egentlig lyst på boller, og hadde en liten plan om å bake, men det ble bare med tanken. Knekkebrød ville jeg også lage, men det ble også bare med tanken. Litt lat på bakefronten i dag, men sånn får det bare bli i dag.
Jeg aner ikke hva som skjedde med meg i går, men når klokken nærmet seg 22.00, ble jeg så utrolig slapp og trøtt. Jeg la meg ned og sovnet egentlig ikke før en time etterpå, men øyelokkene føltes tunge og slitne. Det var utrolig godt å legge seg tidlig. I dag er det fredag, igjen. Disse dagene går alt for fort. På en måte godt, men på en annen side så kjipt. Jeg føler ikke jeg får tid til å nyte dagene, fordi de rett og slett bare flyr av gårde.
Opplever du at dagene bare flyr, eller synes du det går veldig tregt? Det har kanskje noe med hva man får fylt opp dagene med og ikke minst om man har noe å se fram til. Jeg for min del har en reise å se fram til. I morgen er det fire uker til jeg skal reise til Gdansk. Det gleder jeg meg til. Men på tross av det, så gjelder det å stoppe opp litt…. Nyte.
Håper du har noe hyggelig å se fram til, og at fredagen blir fin. Er det noe jeg er sikker på, så er det at du fortjener det <3
Nå må jeg bare trekke pusten inn og ut, slappe av og roe ned. Dagen har gått i ett fra klokken var 06.00, og til nå. Trening, skole, møte og jobb. Det er så rart å tenke over denne dagen, hva den har gått til. Det har jo skjedd mye, men jeg føler ikke at det har gått så mange timer. Nå er det jo ikke lenge igjen til det er leggetid. Og jeg som føler jeg nettopp stod opp. Ha-ha. Sånn gikk den dagen. Fort, men det har jammen meg skjedd mye.
Nå skal jeg snart krype til køys, og i morgen er jeg klar for en ny dag med nye muligheter.
Hva har du gjort i dag da? Legg gjerne igjen en kommentar.
I går hadde jeg fri ifra jobb, noe jeg verdsatte veldig. Kjæresten min er hjemme på friuke denne uken, og vi kunne tilbringe en hel dag sammen, alene. Det er noe andre tar for gitt, men tiden vi har sammen er virkelig hellig for oss. Etter treningen i går, måtte jeg sette meg ned med lekser, og etter hvert fikk vi besøk av godeste Robert, (brorebroren min, ja, en lang historie..). Han kunne hjelpe meg med å henge opp en lampe og feste ledninger til lister, så jeg kunne få litt mer lys i leiligheten min. Det var ingen tvil om at det gjorde godt.
Jeg liker ikke å ha små ting ugjort, og det verste er å være avhengig av andre for å gjøre det. Hadde jeg hatt erfaring og ikke minst turt, så hadde jeg nok gjort det selv. Jeg kunne så klart ha boret hull i taket men det er gipstak, og jeg er livredd for å gjøre feil.
Ingen tvil om at det lettet i meg når jeg endelig fikk opp denne lampen…
Ellers har jeg vært flink å trene i fra morgenen av i dag, så den var unnagjort allerede klokken 07.15 i dag. Så nå er det en times tid til jeg skal på jobb, der jeg skal være til sent i kveld. Slik går dagene. Jobb, skole og trening. Ellers kommer det litt krydder i hverdagen inni mellom. Noe jeg setter pris på.
Her skal dere virkelig få lov til å sperre opp øynene over den friske, gode og sunne middagen vår. Her har dere mykhet, motstand og smak. Det er jo det disse kokkene sier igjen og igjen. Hva med den krønsjen – det mangler litt motstand.
Så dette kan jeg og min kjære. Altså det å lage mat.
Tabu, tabu og tabu. Flaut, rett og slett. Ja, det regner jeg med det er for de fleste, men uansett så er dette noe som faktisk hemmer jenter i det daglige. Det sies det er vondt å sykle, vondt å ha sex og det er rett og slett drit stygt der nede. I mange tilfeller kan det jo være slikt, men etter jeg så programmet, Innafor på NRK på søndagen som var, begynte jeg å reflektere over dette med det perfektet.
Episoden jeg så handlet om følgende:
“Undersøkende dokumentarserie. Forestillingen om at kvinnens underliv skal være glatt og barbieaktig, får flere til å gjennomgå kosmetiske operasjoner for å se “penere” ut nedentil”.
Sannheten om hvordan samfunnet har blitt, kan være hårreisende.
Er det ikke slik da, at hvis vi fokuserer på et bestemt området ved utseende vårt så blir vi mer og mer oppmerksom på det som ikke er bra? Hvis vi sammenligner oss selv med de vi ser i magasiner, på TV, Instagram og facebook?! Det kommer jo ifra en plass. Hvis vi deler kroppen vår i to så ser vi at vi er ulike. Det ene øyne kan være smalere enn det andre. Den ene puppen henger litt mer enn den andre. Og naturlig nok, vaginaen er nødvendigvis ikke lik på begge sider heller.
Det sier meg litt når programlederen, Emma Clare på 25 år skulle utforske fenomenet intimkirurgi, og fikk selv erfare hvor lett det var å få nye komplekser. Det sier meg faktisk en hel del. Hvis jeg hadde trekt fram en ting, kanskje to ting som hadde med det jeg ikke liker så godt med kroppen min, ville jeg nok ha blitt så enormt opphengt i det, at jeg hadde slitt med å få det utav verden. Jeg vet om mine svakheter, eller skjønnhetsfeil som jeg også kan kalle det. Men, jeg velger å snu tankegangen så godt jeg kan, til å bare godta at jeg ikke har det de andre har.
På en måte henger dette sammen med det å bli eldre, men til syvende og sist så handler det mest om å godta den man er, og hvordan man ble skapt. Lettere sagt enn gjort – naturligvis.
Som hun selv sa, så hadde hun helt sikkert begynt å tenke slik om nesen sin også, hvis nesen hadde vært i fokus i denne dokumentaren. Selv har jeg blitt litt påvirket når det kommer til lepper. Jeg har aldri likt mine lepper, og da snakker jeg om munnen, ikke kjønnsleppene mine. Men ja, den har jeg aldri likt fordi overleppen min er ujevn. Jeg har bevisst unngått å sett meg i speilet å studert den og tenkt på den. Men, det er jo ikke enkelt med alle de som legger ut om at de har slike komplekser. Og da gjør noe med det. Det gjør jo at jeg blir nysgjerrig på det. Vi er forskjellige, så noen velger å gjøre noe med det.
Det er ganske synd at man er nødt til å gå så langt at man velger å ta et inngrep, enn å jobbe med tankegangen og selvtilliten. Jeg tror mye sitter mellom ørene. Jeg tror alle kan finne noe med selv selv og sin vagina, for den saks skyld. Men, det er jo så tabubelagt at man skal aller helst ikke snakke så høyt om det. Litt sarkastisk å sitte på en kafe’ og snakke med en venninne om sine indre kjønnslepper som henger på halvtolv utav vaginaen. Men, det er kanskje et tema som blir mer vanlig etter hvert, selv om det enda er litt tabubelagt. Men, min tanke er at jeg kan leve med utseende mitt, så lenge jeg lærer meg å godta at jeg er som jeg er. Min vagina er kommet for å bli som den er, og det kan jeg vel takke genene for. Så får vi snakkes etter å født barn. Da kan det kanskje bli sett på med andre øyne. Men, så kan det bli en debatt rundt når den rette timingen for en slik endring er
. Er det enkelt å greit når man føler for det, uavhengig av hvor lite som skal til, eller må det faktisk være slik at det skal henge skikkelig før det skal være OK å innta en inngrep på vagina?!
Jeg kan banne på at jeg hadde begynt å gjort mer etter å ha tatt steget til et inngrep. Tror dere ikke at det er noe med det? Det er litt som tatoveringer. Har man først tatt en, vil man ha flere. Hvis man fjerner noe, vil man kanskje ofte tilføye noe. Jeg mener at det handler mye om den enkelte, hva de synes og foretrekker selv om sin egen kropp.
Har man vanskeligheter i det daglige, i sexlivet og lignende, støtter jeg helt klart det å operere vagina. Men, jeg tror vi blir så påvirket av samfunnet og menneskene rundt oss, at vi tror det er verre enn det faktisk er. For jeg tenker som så at vi ser etter feil, og de små feilene vi har kan gjøre noe alvorlig med psyken vår. Det er jo en grunn til at folk føler seg feite etter en uke med julemat og sjokolade. Det sitter ofte i hodet, ikke alltid, men ofte.
Min mening er at dette må ut og fram i lyset. Det må være lov til å snakke om det og det må være lov til å fortelle at man har komplekser. Andre kan se på deg som at du er rar, teit og selvopptatt over å komme ut med en slik historie. Men, det er ofte lettere for de som står på utsiden å fortelle hva som er rett og galt av deg å gjøre. Men, det er du som må stå opp om morgenen, se deg selv i speilet og leve med den kroppen du har. Det er mange av oss som ser så perfekte ut, men som har små detaljer man ikke greier å leve med. Så har du komplekser med noe ved deg selv, så snakk med en lege eller en god venn. Et inngrep trenger ikke alltid å være den beste løsningen.
