Jeg kunne helt klart ha tatt bedre bilder enn dette på en sen lørdagskveld, og da heller med kameraet mitt. Men er man lat så er man lat.
Kanskje jeg får tatt noen bilder senere. Uansett, så sitter jeg ene og alene hjemme og koser meg med serie. Noe annet fristet ikke. Ikke litt heller. Kroppen har vært så sliten de siste to ukene pågrunn av sykdom, så når jeg føler meg trøtt og sliten, så lytter jeg til kroppen.
Dagen har gått med på å jobbe, og rent lite annet.
Selfie, selfie… Selfie. Ja, det ble lite variasjon. Men hey – ville bare vise dere mine nye hårfare som for meg føles veldig mye mørkere. Men hva synes dere?
Hva gjør du i kveld? Legg gjerne igjen en kommentar.
Jeg begynner rett på sak. Lik det eller ikke lik det. Prøv å forstå, eller la vær. Anbefal og oppfordre andre til å lese dette blogginnlegget, eller se vekk ifra det. Mitt poeng er at jeg har fått meg en tankevekker.
Det ble ingen forberedelser, men mer som et slag i trynet. Men fra avsenders sin side så forstår jeg at det å være kort og konkret er bedre enn å snakke mye om dette, for det er et vanskelig tema. Setningen lød som følger: Jeg har ikke flere egg igjen. Jeg kan ikke få barn.
Min reaksjon var stillhet. Jeg fikk ikke frem et ord eller noe som kunne minne om noe som var i nærheten av et ord. Det var mer som et blikk som kanskje sa mer enn hva ord kunne beskrive. Vi satt i hver vår ende av sofaen hjemme hos meg.
Jeg ble etterhvert alene da hun skulle dra hjem. Jeg begynte å gråte. Jeg gråt og jeg gråt. Jeg var så lei meg og så utrolig trist på hennes vegne. Tusen tanker strømmet på i hodet mitt.
Tenk om det var meg? Tenk om jeg skulle få en slik beskjed i en situasjon der jeg ville få barn? Enn hvis…. Tankene strømmet på. Jeg gråt dagen etter også. Etter å ha tatt meg sammen, tok jeg kontakt med henne. Jeg takket henne for at hun hadde tillit til meg og hadde delt dette med meg. Jeg takket henne for å være sterk nok til å dele. Sterk nok til å selv stå i det. Generelt – sterk.
Det å svare på alle de gangene folk spør om hun har barn. Når hun tenker at tiden er der. Høre om alle de fine opplevelsene hennes venner har med barn, å hvor mye kjærlighet barn gir. Ja, alt det som er så fint og positivt med barn.
Det hører til skjeldenhetene å høre om hvor slitsomt det er med barn. Og de mindre gode sidene. For ja, det er faktisk to sider av en og samme sak. Og det hører gjerne med å ha noen mørke dager blant glansdagene.
Jeg er 30 år. Hun er 34 år. Det kunne like så greit ha vært jeg som hadde fått en slik beskjed. Men jeg tok dette på alvor. Jeg sjekket meg og jeg fikk tilbakemelding på hvordan min kropp var med tanke på det å kan få barn. Å bare for å si det, jeg har enda tid igjen.
Om det er så utrolig hyggelig å ta opp et slikt tema, nei det er det slettes ikke. Men ja, det er nødvendig. Damer er nødt til å vite at man kan oppleve dette tidlig i tjueårene også. Så det å ta en sjekk er bedre enn å ikke gjøre det.
Selv om jeg langt ifra tenker på å få barn med det første, så vil jeg vite status. For det er nemlig ingen selvfølge at man kan få barn. Jeg har i så fall lært at jeg skal være føre var.
Men vis mer hensyn og ikke bland deg i andres liv og dette med barn. Det er gjerne en grunn til alt. Jeg kjenner flere som hater å få dette spørsmålet. For alt du vet kan de ikke få barn, eller at de rett og slett ikke ønsker å få barn.
Personlig takler jeg å få dette spørsmålet. Men dersom jeg hadde vært min venninne å fått slike spørsmål, hadde det knytet seg i magen. Igjen, og igjen…. Og igjen.
Lik det eller ikke lik det. Prøv å forstå, eller la vær. Anbefal og oppfordre andre til å lese dette blogginnlegget, eller se vekk ifra det. Mitt poeng er at jeg har fått meg en tankevekker.
Den følelsen liksom. Når det bare står på som fullt og ikke vil gi slipp. Det er aldri direkte morsomt å være syk, men nå er det en og en halv uke siden jeg ble i denne formen her. Jeg har vært i flere møter og forelesninger likevel, å har vært nødt til å bite tennene sammen.
Og i timene sitter jeg å fryser og folk nyser fra alle kanter. Kanskje ikke så rart at det tar tid å bli frisk, når alle rundt meg er syk….
Foto: Cassandra CosteMen det går vel over om ikke så alt for lenge. Det som stresser meg oppi det hele er at jeg har meldt meg på et løp på en mil, og jeg fikk jo en liten skade i kneet som jeg ikke har fått trent opp godt, så det blir en pangstart for mitt kne.
Så hvis jeg ikke kommer meg på trening innen en uke, så er det spørs om det løpet ryker. Ikke på grunn av at det vil bli en dårlig tid og mindre bra prestasjon, for jeg kan alltids fullføre. Det er det minste problemet. Jeg kan gå også, om det skulle bli behov for det.
Men det er skaden i kneet jeg er mest bekymret over. For jeg kan ikke utsette kneet for en mil med løpetur, når det blir vondt etter bare tre km. Da må egoet legges vekk, og sunn fornuft komme frem.Så vi får se da. Om mitt første mål for 2019 ryker. Mitt første løp som er på en mil ryker, ja da blir Enge en smule sur og lei seg. Men, helsen først har jeg hørt….
Er du i samme situajson selv der du føler at du aldri blir kvitt forkjølelse og vond hals? Du kan trøste deg med at du ikke er alene om det.
Nå i det siste har jeg fått forespørsler fra venner om kvaliteten på treningsklærne fra Brazfit, så her kommer det et innlegg om det.
Jeg er svært fornøyd med kvaliteten på klærne, hvordan de er å trene i og at de ser fine ut. Jeg trener vanligvis veldig mye, så det sier seg selv at jeg vasker klærne veldig mye. Jeg har enda igjen å oppleve at skriften på klærne sprekker eller blir stygge, det har nemlig aldri skjedd.
For å vise dere noen av mine favoritter når det kommer til tights, så ser dere tre superkule tightser nedenfor, som kanskje også er noe for din smak.
Kombinasjon av lilla og sort.
Opplever at denne tightsen former seg fint etter kroppen, og jeg liker godt t den er litt høy i livet.
Denne elsker jeg, rett og slett. Synes den er så fin. De sorte detaljene gjør det lille ekstra med den gråe tightsen. Den sitter som et skudd og er veldig aktuell til treninger med høyt tempo, da den sitter kjempe godt.
Min rabattkode: Randiae20 som gir 20%. Alltid fri frakt.
Hvilken likte du best av disse tre? Legg gjerne igjen en kommentar.
Som mange vet så elsker jeg å feire bursdag. Det er så utrolig koselig. Selv om jeg hadde bursdag 22 november, lekte jeg at jeg hadde bursdag i går også. Så det var jo utrolig flott. Jeg må si at det var mer morsomt i går enn på selve 30 årsdagen.
Den følelsen av å bli 30 år og ikke lenger være i tjueårene, ja den følelsen var rett og slett helt forferdelig. De sier at det å bli 40 er mye bedre, så nå ser jeg frem til å bli 40 (okei det var spøk…).
Uansett, her ser dere hva jeg hadde å tilby gjestene i går. Velkomstdrink, kaker og snacks.
Snittene ble laget av brød fra Soknedal Bakeri som er i Ilsvika, samt den deilige kaken.
Jeg skal ikke ta æren av alt dette, da jeg fikk god hjelp av gode venner. Det var 24 stykker hjem til meg i går, så det sier seg selv at det ble fullt. Det var bare å skru av varmen til 0 og åpne ytterdøren med jevne mellomrom. For her ble det hett.
Jeg spise bare en liten skive av brødet da jegmåtte sørge for at gjestene kunne spise og kose seg. Og det ble ikke igjen noe som helst. Så det må jo være et bra tegn.
Etter å ha minglet og koset oss, ble det to konkurranse. En Kahoot, der det var 20 spørsmål om meg. Og etterpå ble det konkurranse i å spise flest bamsemums på 1 minutt. Jeg klarte 5, så det er min rekord. Men i går ble den knust, nemlig så mange som 7 stk. Det er imponerende.
Sjokoladen legger seg over alt og gummi er ikke den enkleste å tygge. I så fall ikke med publikum og en god dose latter.
Se så deilig. Denne smakte jeg ikke på selv, noe jeg absolutt skulle ønske jeg hadde gjort. Men gjestene først.
Etter litt konkurranser, mat og mingling, dro vi på et lokale jeg hadde leid kun for oss. Veldig billig drikke, stort lokale, god musikk og super stemning.
Å til dere som var der:
Jeg har fine venner jeg. Virkelig. Jeg er så utrolig glad for at jeg har dere i livet mitt og at dere ville prioritere litt av tiden deres på meg. Det er en ting som er sikkert. Gode venner vokser ikke på trær. Og jeg vet jeg er hektisk og travel, men hey – da blir det jo ekstra koselig å møtes igjen.
