NÅR EN MANN FALLER (BOKSTAVELIG TALT) FOR DEG

Nå begynner jeg å kjenne på kroppen at det er en grunn til å hoppe av glede. I går hadde jeg tidenes treningsøkt og jeg overgikk meg selv fullstendig. Jeg hadde en utrolig bra treningsøkt på 3T-Ilsvika der jeg var med på Tabata, og den timen var ubegripelig tung. Men jeg fullførte og jeg var ikke gangbar etterpå. Tok meg fullstendig ut.

Også er det jo helg snart og jeg har i tillegg fri fra jobb, men det betyr ikke at det blir så mye fri av den grunn. Det er masse prøver og mye som krever i forhold til studiene også, så det blir ikke så mye fri av den grunn, men litt fri skal jeg helt klart unne meg.

 

Et bildet fra i sommer da jeg var på to toppturer i Hoston. Det er ikke et vanlig syn, men det skjedde faktisk. Jeg på tur i marka.


Klærne på bildet er sponset.

 

Nå skal jeg for første gang på en måned sykle til skolen. Det blir spennende å se om syren kommer fort, eller om jeg berger. Sist gang jeg syklet til skolen, så var det en mann som hadde et lite uhell.

 

Jeg kom syklene inn på siden av han, var omtrent to meter bak han i det han kastet et blikk over skulderen for å få en oversikt over hva som skjedde bak han. I det han så meg vred han sykkelstyret og gikk rett på trynet. Jeg tenkte bare: Seriøst – han falt for meg tvert han så meg.

 

Okei, fra spøk til alvor. Jeg gikk bort til han (han lå på ryggen som en strandet sjøstjerne å så opp på meg med et sjokkerende uttrykk), og jeg løftet sykkelen av han og satte på støtten. Strakte ut en arm til han og hjalp han opp. Det gikk heldigvis bra med han.

 

Så får vi se da om det er noen som faller for meg på veien til skolen i dag. He-he, stygt å le, men det var litt komisk.

 

-Randi Annette-

FRA TRENING TIL MAKRO

I dag har jeg nok en gang sørget for å oppnå en god start på dagen, nemlig ved å trene. Jeg merker at jeg blir skikkelig fort sliten i beina av roing, det skal liksom ikke så mye til. Jeg lurer på om det kan skyldes at jeg nå ikke har syklet til og fra jobb/skole på en måned på grunn av at jeg har benyttet meg av buss, men det er ikke godt å si. Det er ikke lange distansene jeg sykler heller, men det er kanskje et bevis på at det er lite som skal til for å oppnå en effekt.

 

Men nå er det bare to til tre dager igjen på busskortet mitt, så innen få dager blir det tilbake til gamle rutiner, nemlig å sykle.

 

Klærne er sponset av Brazfit. Randiae20 gir deg 20% avslag på hele nettbutikken – uavhengig av førpris. Alltid fri frakt.

 

Jeg har ganske stor smerteterskel, spesielt når det kommer til lårene. Jeg greier å kjøre på ganske bra med øvelser som går på lår, men når det kommer til roing så skal det ikke mye mer enn to minutter før det begynner å svi skikkelig. Om det er vanlig eller ikke, vet jeg ikke. Men det svir ufattelig raskt i så fall. Det kan jeg skrive under på.

 

Direktelink til nettsiden finner du via bloggen min eller her.

 

Nå skal jeg om litt stikke på skolen for å lese litt på moderne makroøkonomi med en i klassen, før det blir forelesning i faget. Det er så mye å sette seg inn i. For å fortelle svært kort om faget, så skal jeg lære ulike begrep/bokstaver.

 

Q= Import
BNP: Bruttonasjonalprodukt
R: Disponibel inntekt

 

Så kommer det morsomme sammensatte bokstaver som liten y og stor L ect. Å det er ikke nok å bare pugge bokstavene og hva de står for. Nei, man må jo vite hva det er og hva som skjer hvis… Ja, der sovnet du ja. Så ja, det er litt å sette seg inn i.

 

Håper dere får en fin dag, så skal jeg kaste utav meg noen gloser i mellomtiden.

 

-Randi Annette-

LIVETS HARDE KÅR. UBEGRIPELIG TRIST -TIL TIDER.

Plutselig var det som om noen tok tak i hjertet mitt med sin kraftfulle neve og prøvde å rive det utav kroppen min – en blanding av smerte og fortvilelse.

 

Det dukket opp en liten tekst på facebooksiden min i dag morges. En god venn av meg hadde mistet sin far. Jeg kjente meg straks igjen, selv om jeg har en annen historie, så er likevel den samme følelsen der. At noen som stod deg så nært, brått blir borte. Jeg startet med å skrive noen ord om at jeg tenkte på han i denne perioden som han nå er i. Det førte til at jeg så meg selv som den lille jenta jeg var, da mamma brått forsvant utav livet mitt.

 

Ikke nok med det, så er en annen god venn av meg også i en slik situasjon, der han kan miste sin mor. Og hva gjør jeg? Jo, jeg setter meg ned å skriver. Skriver til han som  også er i denne situasjonen, for å vise medfølelse.

 

Jeg lar tankene fly. Tanker om hva jeg har vært igjennom, strømmer på. Tanker om hva de nå kjenner på og må komme seg igjennom. Dette er rett og slett noe vi må lære oss å innse, at dette må vi leve med resten av livet. Det er utrolig tøft.

 

Uansett hvor forberedt du tror du er, så kommer det som et sjokk.


Foto: SIlje Bullgård

 

Enda den dag i dag kan jeg sitte for meg selv og ikke begripe hva jeg har vært igjennom. Hvordan taklet jeg det? Det lurer jeg på mange ganger. Kjærlighetssorg er en ting, det er tøft der og da, men det går over. Et dødsfall der du mister noen som står deg så nært, det kan sammenlignes med kjærlighetssorg, bare at det svir ekstremt mye mer. En kjæreste kan erstattes. Men din bestevenn, din far, din mor. Din bror, din søster – det kan ingen andre erstatte. Satt på spissen, men det ligger noe i det. Gjør det ikke?

 

Noen kommer, noen går.

 

Noen går igjennom et langt liv uten å miste noen, mens andre lærer den harde leksen som livet har å by på, så alt for tidlig. Så alt for hardt og brutalt. Så hardt at man nesten ikke kan tenke seg til noe verre. Da snakker vi om at livet er sårt. 

 


Foto: Silje Bullgård

 

Det skal godt gjøres å gå igjennom et helt liv uten sår. Men det skal også sies, at et liv med humpete veier kan føre til magiske øyeblikk og mestringsfølelse. Ikke ta noen avgjørelser hverken fra eller til når du er langt nede. Vent til du ser et lite lyspunkt. Så ser du at livet er verdt å leve.

 

 

-Randi Annette-

MAN MÅ JOBBE FOR Å OPPNÅ RESULTATER – INGENTING KOMMER AV SEG SELV

Nå er endelig helgen her og jeg gleder meg skikkelig til jeg skal på jobb. I dag skal jeg på jobb, så nå får jeg benyttet meg av å møte mine kjære medarbeidere og ikke minst fastkundene mine. Jeg føler meg så heldig som enda den dag i dag, på tross av at jeg har byttet arbeidsplass en gang iløpet av mine 11 år i faget, har enda kunder som har gått til meg i 10-11 år. To av de kommer faktisk til meg i dag.

 

Det å oppleve dette med å ha kunder som du har hatt i mange år, er ikke noe man skal ta som en selvfølge.

 

Det er vel ikke noe som kommer av seg selv. Men det vet vi jo allerede.

 

Men nå må jeg på jobb. Lag dere en god lørdag – det skal nemlig jeg.

-Randi Annette-

 

 

 

DET KOMMER SEG – SAKTE MEN SIKKERT

Det gjelder virkelig å holde tunga rett i munnen om dagen. Dagene går i ett og plutselig er det midt i den hektiske perioden med eksamener og den slags. Jeg føler dagene går raskere enn noen gang, og jeg vet ikke om det er et godt tegn eller ikke. Men det som må gjøres – må gjøres.

 

Jeg tror jeg har knekt en kode, i så fall så er jeg på vei til å gjøre det. Den innebærer at jeg har kommet inn i den nye hverdagen, noe jeg nå har etterlengtet lenge. Men det er jo slik med det aller meste, man trenger ofte litt tid før man kommer inn i nye rutiner.

 

 

Jeg må også få si at jeg kjenner det er rart å ikke være så mye på jobb som tidligere. Nå ser jeg mine medarbeidere knapt noen timer i uken. Og jeg har såpass fulle lister så jeg rekker ikke å føre noen samtaler heller. Bare hei og ha det. Jeg kjenner også det at jeg elsker frisørfaget når jeg står der å jobber. Hyggelige kunder, kreative arbeidsoppgaver og en god atmosfære. Men igjen, så har jeg blitt kjent med såpass mange flotte medstudenter, at jeg koser meg i grunn med den nye hverdagen jeg har fått også.

 

En fin kombinasjon som jeg vet jeg kommer til å trives med på sikt også. Det er jeg overbevist om.

 

Nå skal jeg i forelesning der faget er Markedskommunikasjon. Det faget liker jeg godt, så denne dagen ser jeg frem til. Og til kvelds blir det en treningsøkt, dersom hodet er med på den tanken om åtte timer. Det vil vise seg.

 

Lag dere en god dag.

 

-Randi Annette-

SVAR PÅ MIN UNDERSØKELSE TIL EKSAMEN

Da kommer det er litt uvanlig blogginnlegg her, men hva gjør man ikke for å nå ut til flest mulig. Jeg og gruppen min trenger folk til å hjelpe oss i en eksamensoppgave, så da bruker jeg bloggen min. På denne måten vil jeg nå ut til mange – forhåpentligvis.

 

 

 

 

Klikk deg inn på denne linken, og du kommer til en spørreundersøkelse på kun tre spørsmål. Dette tar noen få sekunder, men det er til god hjelp. Setter stor pris på at du svarer, og det er også lov til å dele med dine venner, dersom du skulle ønske å hjelpe meg med å nå ut til flest mulig.

 

 

Ønsker dere alle en fortsatt fin dag.

 

-Randi Annette-

SUMMER DAYS ARE OVER

Det er skikkelig rart å tenke på at sommeren er over. Det skjedde såpass mye i livet mitt da sommeren kom, at jeg føler at første del gikk vekk på et blunk. Ikke at jeg ikke har koset meg, for jeg har virkelig fått sett og oppleve utrolig mye fint denne sommeren. Men det er vel kanskje slik for de aller fleste – sommeren går alt for fort.

 

Nå er det også to år siden sist jeg var i sydligere strøk, og det begynner jeg virkelig å kjenne på. Men høsten kan være fin den også.

 

Bildene ble tatt i oktober i fjor. Jeg frøs ubeskrivelig mye, men er det fotoshoot – da er det fotoshoot.

 

Foto: NMP (Nandita Myre Paulsen). MUA: Meg

 

Jeg tror det er viktig å se lyspunktene i livet og tiden som er. Det som har vært må legges bak. Selv om jeg skulle gjort mye for å oppleve den sommeren som har vært, nå igjen. Den ble så fin. Men jeg tror jeg har mye fint å se frem til også. Eller – jeg vet jeg har det.

 

Det blir ofte slik man gjør det til selv. Tror dere ikke det?

 

-Randi Annette-

MINNESTUND FOR SAVNET BI-STUDENT

Jeg må si at saken om den savnede studenten gikk litt innpå meg. Selv var jeg blitt en BI-student bare få dager etter at en BI-student forsvant. Plutselig skulle jeg selv bli en fulltidsstudent ved skolen BI.

 

Være en del av en faddergruppe, være med på fester og omgås mengder med folk jeg aldri har møtt før. Bare ved å høre at en person har forsvunnet i trygge flotte Trondheim var skremmende. Men jeg må understreke at jeg var skikkelig heldig med min faddergruppe, og alt gikk smertefritt. 

 

Nå i dag er det minnestund for studenten på BI, og det er noe jeg kunne ha tenkt meg å deltatt på, men i og med at jeg må reise vekk, så får jeg ikke til å delta. Jeg har tenkt masse på denne saken og jeg har gjort meg noen tanker. Først og fremst er jeg utrolig glad for at han er funnet for familien sin del, selv om det var utrolig trist at han ikke ble funnet i livet.

 

 

Trondheim er for meg en trygg by. Det skjer så klart ting her i byen også, men jeg går aldri å føler meg redd. Selv om jeg en natt for noen år tilbake opplevde at en mann plutselig begynte å springe etter meg, så er jeg ikke redd. Men jeg har respekt og jeg reflekterer godt rundt mine valg før jeg tar et valg. Som for eksempel det å gå hjem alene en sen lørdagskveld. Det å gå hjem ifra byen er fristende da jeg slipper kø til både buss og taxi, men det er i grunn ikke verdt det. I så fall ikke med tanke på hva jeg kan tape på det.

 

 

Men, det er mange grunner til det som skjer. Og nøyaktig hva som har skjedd med studenten som ble funnet i vannet, er ikke godt å si. Det er bra han ble funnet – det er det viktigste.

 

#bistudent #bi #handelshøyskole #savnet #media #trondheim #blogger #ulykke #drukning #samfunn #familie #venner #Kjærlighet #vennskap

-Randi Annette-

HJEMMELENGSEL – SNART MAUSUNDTUR

Nå begynner det å nærme seg og jeg kjenner sommerfuglene i magen strømmer på. Nå er jeg skikkelig klar for en tur til havgapet, hjemme hos pappa. Det er bare fem uker siden jeg var hjemme, ifølge kalenderen. Men det føles mye lengre ut. Planen er å slappe av og senke skuldrene, men også jobbe litt med skolearbeid. Det kommer jeg ikke unna.

 

 

 

Sist jeg var hjemme så jobbet jeg masse med hagearbeid og maling av hus. Det syntes jeg var skikkelig morsomt.

 

 

 

 

Og ikke minst de turene jeg hadde med pappa på sjøen da vi fikk mengder med krabber. Havegapet er utrolig vakkert, så er du ikke så kjent med det, så anbefaler jeg på det sterkeste at du gjør noe med det. Pappa bor helt ved sjøen, bokstavelig talt. Så det blir faktisk ikke bedre enn dette.

 

 

 

 

Nå er det kun tre dager til med forelesning til jeg reiser hjem. Det ser jeg virkelig fremt til.

 

-Randi Annette-

HVERDAGEN TILBAKE – FESTINGEN ER OVER

Nå er virkelig hverdagen tilbake etter en fantastisk fadderuke, som varte i 11 dager. En lang uke, vel og merke.

 

 

 

Noen av antrekkene jeg hadde til de fem festene jeg var delaktig på. Minner for livet, uten tvil.

 

-Randi Annette-