I skrivende stund sitter jeg å virker med en nyansering etter å fått en bunnfarge og lysere lengder. Jeg aner ikke hvilken nyanseing jeg sitter med nå ,(det vil si en farge som gjør sluttresultatet jevnere). Jeg lot bare min kjære venn og frisør avgjøre alt. Jeg orker ikke å blande meg så mye når det gjelder håret da jeg heller lar profesjonelle avgjøre det. Jeg er jo profesjonell selv også, men jeg tror mange ser seg blinde på håret sitt selv, uavhengig om man er frisør eller ikke.
Når jeg ble ordnet på håret, satt jeg å jobbet med norsk, så jeg fikk slått flere fluer i en smekk. Nå er det tid for å skylle, så skal jeg sitte med olaplex, så får vi se hvordan resultatet blir etter det.
Det er dagens spørsmål og tanker. Hva kommer jeg til å ende opp med i dag? Jo en ny hårfarge. Men hvilken? Ikke noe rosa, rødt eller noe i den gata,men jeg må helt klart gjøre noe med dette håret. Jeg har ikke farget det siden januar, sett vekk ifra at jeg har tatt etterveksten. Men i dag skal jeg få vekk mørke partier og få vekk utvasket stygg farge som er i lengdene. Ja, jeg synes den er stygg…
Eller, den er fin dersom jeg krøller eller glatter ut håret. Da er den fin. Sett vekk ifra det? Nei…
Jeg har vært flink til å kuret håret den siste tiden fordi jeg ville forberede håret på den prosessen det skal igjennom K-Pak serien til Joico er fantastisk å bruke både før og i etterkant av en slik prosess, så håret ikke taper kvalitet. Så der har jeg gjort hjemmeleksene mine før prosessen.
I og med at det er vår og mot sommer, vil jeg bli lysere, men jeg kler ikke å være helt blond, så det kommer til å bli en dybde i bunn, og lysere i lengdene med en balayage teknikk, om det sier dere noe. I så fall har jeg hørt rykter om det fra frisøren/ min venn og medarbeider som skal fikse meg i ettermiddag.
Om det blir hot or not vil vise seg. Gleder meg til å vise dere bilder. Og dere kan også følge meg på instagram, @hair_Randiae der jeg deler relaterte ting med hår, og ellers min private der det også kan dukke opp noe, @randiae.
Da var endelig mai her og jeg ser frem til varmere dager og vårluft. Det skal sies at det har vært fine dager, men vinden har vært fryktelig sur. Men det å fryse noen minutter for å få tatt noen bilder var helt innenfor. Super kaldt, men morsomt. Jeg har vært på shoots der jeg har skiftet klær i mye kaldere vær enn dette. Så denne kalde opplevelsen var barnemat i forhold.
Toppen var i korteste laget til denne buksen. En bukse med høyere liv blir nok enda finere.
Joggesko, lettere jakke og vår. Den følelsen kan jeg nesten ikke vente på.
Det banker på døren og jeg er ikke en gang i tvil på hvem det kan være. La meg gjette – tomheten? Den kommer sånn ca annen hver uke, men det kan variere. Noen ganger kommer den før også. Men straks tomheten blir kvalt av kjærlighet, er tomheten glemt. Helt til den kommer som et slag i trynet – like overraskende som alltid. Like vond som alltid.
Å sitte på en benk. Drømme seg vekk, høre fuglene synge og kjenne på alt godt her i livet. Der følelsen av tomhet ikke eksisterer.
Tomheten man sitter igjen med, skal man ta på alvor. Jeg lar meg ikke underholde for å glemme – for å ikke kjenne. Det å kjenne etter – godt etter, er noe man må lære seg.
Man må lære seg å elske tomheten – like mye som kjærlighet. For hva er vel et liv uten tomheten? Hva er vel et liv uten kjærlighet? Godt spørsmål – tenker du.
Å lære seg å elske alle sider av det livet har å gi, er en kunst. En kunst om å takle, leve og bære på det live måtte ha å by på. En tomhet ville jeg ikke ha vært foruten. For når den fylles av kjærlighet, er tomheten historie.
Nå sitter jeg her å kjenner på en liten – ja, hva skal jeg si? Jeg kan si så mye som at dette er veldig utenfor komfortsonen min. Noe sier meg at jeg har lest for mye og studert litt for mye norsk i den siste tiden til at jeg har blitt litt poetisk av meg. (Haha… skrev jeg virkelig det nå?!) Uansett – mange kan kjenne seg igjen i noe av det jeg skriver. Jeg har det bra, litt trist å vite at jeg nå ikke ser kjæresten min på nesten to uker. Men det er vel livet – er det ikke? Utfordringer, følelser og ja…. Tomheten?!
Når er det feil med røde lepper? Aldri – spør du meg. Selv bruker jeg oftest brune toner på leppene, men på en dag der jeg bruker mindre sminke på øynene, synes jeg det hjelper på med litt farge på leppene. Det som er utfordringen med røde lepper er å legge den på fint så den ikke flyter så veldig. Sånn sett er det genialt med en lipliner.
Jeg kan fortsatt høre den lille spake stemmen av meg selv når jeg var 14 år. “Jeg skal aldri bruke farger på leppene..:”. Så feil kan man ta. Jeg var nemlig ei jente som ikke brydde meg om hvordan håret var og heller ikke opptatt av det å bruke sminke. Men jeg har nok endret mening der nå. Kanskje ikke så rart når jeg jobber innenfor skjønnhetsbransjen? Og ikke minst at jeg nå er 28 år og ikke 14 år….
Røde lepper, er det noe du liker? Legg gjerne igjen en kommentar.
I går hadde jeg fri ifra jobb og jeg og kjæresten min tenkte å gjøre noe vi aldri gjør, nemlig å gå en tur. Etter at jeg hadde fem økter med styrketrening denne uka, tok jeg meg den friheten å heller gå en tur istedenfor å trene styrke. Kroppen hadde veldig godt av rolig gange etter den tøffe styrketesten jeg hadde på fredag.
Om det var så romantisk vet jeg ikke. Men vi koset oss veldig i sola på en benk med en liten niste.
Propud med smak av sjokolade. Jeg greide så klart å søle en liten flekk på den lyse buksen min. Ikke at jeg ble sjokkert…… Typisk min flaks (les uflaks).
Så ble det en liten tur ute på byen senere. Jeg og syv gutter – ikke at jeg klagde akkurat.
For å gradere til sort belte, må jeg klare en styrketest. Og i går prøvde jeg meg, med hjerte i halsen før jeg skule sette igang. Skikkelig nervøs, men samtidig fokusert og klar for å gi jernet. Jeg har ikke trent kampsporten Ju Jitsu på ett år nå, men jeg har holdt meg i form med styrketrening i mellomtiden, noe som viste seg å være kjempe lurt.
20 Burpees X 3 med pushups (1 min pause mellom hvert sett)
Thrusters med 10 kg (en slags frontbøy med vektskive som føres over hodet med kraft fra hoften, strake armer)
Ryggroing (jentepullups, om jeg kan få bruke det uttryket her) 5 X 5
Chrunch 2 X 30
Jeg hadde en kjip opplevelse med hoppetauet da hestehalen hektet seg i tauet og irriterte meg. Så det kunne ha gått bedre, men jeg greide 450 hopp på 5 minutter. Det er jeg fornøyd med. Nå har jeg noe å strekke meg etter. Ellers gikk thrusters og ryggroling som en lek, men burpees, hoppetau og chrunch var virkelig tøff.
Svart belte kommer nok ikke om ett år, men kanskje to? I så fall må jeg begynne å trene Ju Jitsu og være aktiv der. Det hjelper ikke bare å greie denne testen, men masse andre slag, spark, kast ect. Så vi får se om det blir til høsten når ting har roet seg ned litt med alle mine prosjekter. Jeg har jo masse i meg som tilsier at jeg har noe på matta å gjøre. Jeg liker å kjenne at jeg lever, så et slag her og der gjør meg ingenting. Jeg er skikkelig glad i slag og spark, der føler jeg meg hjem.
Og synes du mine treningsklær ser fine ut, så kan du bruke min rabattkode som er randiae20, som gir 20%. Direkte link til nettbutikken her. Husk at du også kan følge meg på instagram, @randiae, der legger jeg ut blant annet treningsvideoer.
Akkurat nå så føler jeg for å si noen ord. Noen ord som at jeg føler meg heldig og ikke minst takknemlig. Jeg skroller nedover nettsider, blogger, nyheter og ja. Jeg føler i grunn at jeg ikke har så mye jeg skulle ha sagt. Eller er det virkelig sånn? At selv om det er masse elendighet, sykdommer, krig og fattigdom rundt meg, skal jeg da tie? Eller skal jeg faktisk fortelle med ord hva jeg tenker og føler? Ja, jeg er heldig. Og setter jeg alt jeg engster meg for og stresser over i perspektiv, så har jeg det sabla greit.
Men skal man ikke få lov til å bruke sin stemme eller blogg, for den del, dersom ordene og følelsene ikke har med krig, sykdom og elendighet å gjøre? Det er så fort for mange å si: Du skal da ikke klage du. Husk det er folk som lider av sykdom og som såvidt kommer seg igjennom hverdagen.
Okei, greit. Jeg var ikke klar over at dette var en konkurranse, men okei. Så mine behov for å lette på trykket er bare filleting i forhold til hva andre opplever? Jeg bærer på en bagasje jeg også, men det er ikke den som er i fokus hos meg. Her er det tidsklemma, presset fra alle kanter i form av det å prestere igjennom fag, jobb og det å sette av tid til å hente igjen energi på trening.
Lite viste jeg om at det var en konkurranse.
Det vil alltid være noen som har det bedre enn deg – verre enn deg. Det vil alltid være noen som får flere likes på bildene sine, og de som knapt for et likes. Noen lider av sykdom, andre ikke. Folk er folk – alle er forskjellige. Så la vær å konkurrere, og heller støtte hverandre. Har man det kjipt, ja så la man få lette på trykket ved å blogge, snakke, og fortelle. Det er ikke noe poeng i å kjempe om å ha det hverken verst eller best.
Så jeg velger å ikke tie, jeg bruker heller min stemme.
Ei jente som setter seg mål og er strukturert med både trening, jobb og skole, kan unne seg slike ting. I så fall så gjør jeg det. Ikke at jeg ikke har gjort det tidligere for jeg har egentlig spist sjokolade, nesten daglig i hele år. Men jeg har holdt meg i form og jeg sitter ikke akkurat stille, så det gjør ingen skade sånn sett. En liten bit her og der, det gjør i så fall ikke noe for min del.
I går etter prøveeksamen, hadde jeg noe å se frem til. Nemlig pistasj med nonstop og sjokoladesaus. Masse deilige kalorier en sen onsdagskveld.
Men jeg var ganske sunn under prøven. Hjemmelagd grønn smoothie, Propud med vaniljesmak (som er døds god) og energidrikke.
Og nå skal jeg nyte varm fiskesuppe med selvfisket fisk og kjøpte reker. Da sover jeg nok godt i natt tenker jeg.
Endelig kan jeg senke skuldrene litt. I går hadde jeg en fem timers prøve, men jeg ble faktisk ferdig etter litt over fire timer. Om det gikk bra? Det gikk nok helt greit. I dag så var det utrolig godt å våkne å unne seg en studiefri dag. Ikke at jeg egentlig har så mye tid til det, men jeg unnet meg det. Dro på trening å lekte litt apekatt med kjæresten min, som vi ofte pleier når han er her. Da handler det om å teste nye ting og utfordre hverandre.
Det er så mye videoer som inspirerer meg og ikke minst folk der ute. Jeg prøver og feiler. Prøver og innser etterhvert at det ikke er så enkelt som en kanskje skulle tro. Men øvelse gjør mester. Mye sitter i hodet også merker jeg. Men jeg gir meg ikke så lett, så jeg skal nok teste ut ting en stund til tenker jeg. Bedre når vi er to også, for da slipper jeg å se ut som en idiot alene……
Dere må også veldig gjerne følge meg på min instagram, @randiae. Min egen bloggside på facebook finner dere her.
Nå skal jeg over til noe annet, nemlig jobb. Ønsker dere alle en fresh torsdag.
