Det var en ironisk måte å legge det frem på. Sannheten er vel at jeg prøver å lure meg selv her til å tro og mene noe annet enn det som faktisk er. Men hva annet kan jeg gjøre? Det har gått bra før, så dette får jeg til. Det kommer til å bli tøft å komme igang med å skrive en langsvar på 3-5 sider, og ikke minst en kortsvar som ikke kan inneholde mer enn 250 ord. Dette på 5 timer. Jeg må si ungdommene i dag som går på videregående har all grunn til å klage og henge litt med leppa. I så fall når det er snakk om et så stort fag som norsk er. Nå tar forsåvidt jeg vg2 og vg3 på ett år, så det blir dobbelt opp.
Men uansett, det er beinhardt. Men greit, jeg skal ta denne fighten jeg. Så kan jeg i så fall gå ut med et hevet hodet å vite med meg selv at jeg har greid nok et mål.
Så det å gi seg selv positive tanker og ord er nok med på å gjøre det litt lettere. Jeg hadde norsk sidemål prøveeksamen uken før påske med feber og var skikkelig dårlig. Men jeg fullførte da også og fikk ikke så verst karakter med tanke på hvor tøft det var å sitte der.
Og ifra starten av dagen i dag har jeg koblet av med trening og serie. Jobbet litt med muntlige norskoppgaven som skal inn om litt over en uke. Litt avkobling, men samtidig så har jeg vært på. I underkant av tre timer så sitter jeg der på skolebenken med en høyere puls. Det blir som det blir. Men jeg føler meg klar. Og godt er det.
Akkurat nå holder det på å koke litt over for meg. Av ren fortvilelse. Jeg holder ikke på å gi opp så klart, men jeg kjenner det er alt for mye på en og samme gang, og da av prøver og avanserte oppgaver. I morgen skal jeg ha prøveeksamen i norsk skriftlig – hovedmål. Fra klokken 16.00-21.00, fem timers….
Også skal jeg sette meg inn i et dikt av Gunvor Hofmo der jeg skal lage et litterært program som skal inneholde lyd og bildet, og innslag av kreativitet. Denne videoen skal vare i 7 – 15 minutter. Jada, dette går jo rett vest. Jeg har rett og slett ikke peiling på hvor jeg skal hente hverken motivasjon, god holdning eller noe form for positivitet. Det er en måned igjen av dette skoleåret, med mindre jeg kommer opp i norsk muntlig, da er det snakk om to måneder.
Nå har det vært mye morsomme og kreative utfordringer på jobb den siste tiden. Nå tenkte jeg å vise dere en herreklipp som jeg klipte forrige uke, der det ligger mye teknisk arbeid bak. Denne klippen var svært krevende, men ved å holde tunga rett i munnen, kom jeg i mål til slutt. Resultatet synes jeg ble kjempe flott, og kunden min kledde denne frisyren utrolig godt også.
Bildene er tatt med mobilkamera, så det er ikke den beste kvaliteten.
Dette er en klipp jeg har mye å lære av enda, men heldigvis så gjør øvelse mester. Hva synes dere?
Jeg har akkurat lagd meg en egen instagramkonto der jeg deler bilder med tanke på hår. Følg meg gjerne: @hair_randiae. Private kontoen der jeg deler treningsvideoer og lignende, @randiae.
Perspektiv. Fremtiden. Nåtiden. Fortiden. Ja, det er ei gryte med med ord, tanker og følelser.
Jeg kjenner at jeg trenger et slag i trynet for å våkne opp innimellom for å se hvordan ting faktisk er. Det slo meg her om dagen at jeg lever ikke her og nå.
Jeg lever tre år fram i tid. Jeg reflekterer ikke så mye over hvor jeg er nå, men heller hvor jeg tror jeg er om tre år. Det kom som en slag i trynet mitt, at nå må jeg virkelig passe på og leve litt i nuet. Jeg har alltid likt dette med å ikke vite. Stadig hører jeg meg selv si: “jeg lurer på hvor jeg er om tre år. Hva holder jeg på med da? Har jeg noen prosjekter på gang? Hva er nytt i livet mitt, og hva har forsvunnet?”.
Jeg ser meg aldri tilbake, men jeg lever heller ikke her og nå. Jeg ser bare fremover.
Foto: Nandita Myre Paulsen
Kanskje er det en kamp om å overleve, klare å jobbe seg igjennom de utfordringene som jeg nå sitter med. Det å kjempe nå som ting er litt krevende, og at jeg ser fremover i tid fordi det gir meg et lys og et håp. Et lys i den mørke tunnelen. Ja, jeg tror det er en motivasjon å se fremover til en tid der jeg håper og tror ting har roet seg ned og jeg har ikke 10 000 baller i luften. Det kan tenkes, at det er derfor jeg er så opptatt av å tenke på hvor jeg er om tre år. Men jeg må ikke glemme å leve i nuet, leve her og nå. Fokusere, kjenne og akseptere det som er akkurat nå.
Det har vært en reise hvis jeg skal se meg litt tilbake for igjen se hvor jeg står nå. Jeg var i fast jobb som frisør og daglig/faglig – leder. Jeg bestemte meg for å få studiekompetanse, og søkte på nettskole. Så byttet jeg jobb og ble frisør på en annen salong. Og nå om to måneder har jeg fullført studiekompetansen min. Kjæresten min bor på Frøya. Jeg her i Trondheim. Vi møtes annen hver uke, og noen uker for noen dager, andre uker der vi har en hel uke sammen.
Det er ikke noe tvil om at jeg ønsker å bo med kjæresten min fast, og ikke ha det slik vi har det nå. Men det er kanskje derfor jeg liker å se fremover. Fordi jeg kanskje skulle ønske ting var litt annerledes enn de er nå. Jeg tror det er en overlevelses greie, om jeg kan forklare det slik. Ja, det er tungt til tider nå, men tenk fremover i tid å se for seg at det blir bra til slutt.
Nettstudiet har vært forferdelig krevende og vanskelig. Så kanskje ikke så rart jeg har jobbet med meg selv for å tenke fremover? Det er det jeg tenker alltid når det er tunge tider. Jeg ser for meg at jeg er nær målstreken. Det er min måte å holde på motivasjonen.
Livet – noe som er uforutsigbart, spennende, skummelt, fantastisk og tungt. Ikke se deg tilbake, hold på drømmene, men husk å leve her og nå. Det jobber i så fall jeg med. Det er lov å drømme og se for seg hvor man er om for eksempel tre år: Hvor er du da? Hvor bor du? Hva holder du på med da? Har du noen prosjekter på gang? Hva er nytt i livet, og hva har forsvunnet?
Jeg skal få føttene ned på jorden og leve her og nå.. Det er i så fall mitt mål.
Er det ikke alltid slik? At det handler om å bestemme seg for å oppnå det man vil? Jo, men det er jammen meg lettere sagt enn gjort. Jeg sov 10 timer i natt, og det skjer liksom aldri. Men det var helt fantastisk å våkne av seg selv uten noe stress og spesielle gjøremål. Jeg hadde egentlig ett mål for dagen, og det var å trene. Jeg kom meg ikke opp av sofaen med det første i dag, så klokken ble 15:15 før jeg kom meg på trening.
Det var overraskende mange på trening, med tanke på været. Eller, hvem er det jeg prøver å lure. Været er jo fint i 30 minutter, til snøstormen kommer. Så er det sol igjen. Men det har ikke vært så aller verst i dag – faktisk.
Men det å bestemme seg er en kunst. Det kommer an på hvor mye man vil. Hva man er villig til å ofre for å oppnå det man egentlig vil oppnå. Jeg synes det kan være vanskelig til tider, men jeg har ett eller annet inni meg som driver meg.
Nå fortjener ikke jeg noe skryt over hvor flink jeg har vært, fordi jeg har tross alt spist svært usunt så og si hver dag i hele april. Og jeg har trent bare 5 ganger så langt denne måneden på grunn av sykdom som varte i 2 uker.
Det er i så fall mye lettere sagt enn gjort å bestemme seg- spør dere meg.
I går var det så hektisk på jobb at jeg kjente at jeg ikke orket tanken på noe mye sprell, selv om det var lørdag. Jeg syntes tanken på å sitte inne å gjøre det jeg ellers gjør i ukedagene fristet minimalt, så jeg tok kontakt med ei venninne som jeg ser så alt for sjeldent. Jeg sa jeg hadde vin så hun måtte gjerne ta seg en tur. Så ble det ost og kjeks også. Perfekt kveld,
Når hun kom hjem til meg hadde jeg satt frem to rødvinsflasker på bordet. Begge hadde et påbegynt hull som jeg hadde lagd. Jeg fortalte historien om sist jeg hadde en slik kveld der jeg ikke fikk opp korken og endte opp med å sprette ei flakse med skrutopp. Ja, så vant er jeg med det å åpne vinflasker liksom.
Trondheim skuffer 100% om dagen, og jeg er så lei. Det holder ikke med en til to forskjellige årstider, neida, det blir gjerne alle fire. For meg som sykler hele året, er dette ganske kjipt. Jeg kan velge å ta bussen, så klart, men den tar dobbelt så lang tid- om ikke mer. Og det å starte og avslutte en arbeidsdag med frisk luft og god blodgjennomstrømning i beina etter å stått en hel dag, er magisk.
Jeg har ett sett med klær hver eneste dag. Regnbukse og en varm jakke. Til nød regnjakke. Jeg kan se det er oppholds ute når jeg skal dra til jobb, men du kan banne på at det begynner å regne etter bare fire minutter. Så jeg har den på uansett, for det regner eller blåser uansett.
Bildet ble tatt i fjor, men har redigert det for kort tid siden. Passet ypperlig når tema her er regn.
Men Trondheim har da mye å by på den. Det er bare dette været som vi alle snakker om. Som frisør så møter jeg ganske mange mennesker hver dag, og tema er alltid været. Selv om jeg er opptatt av å prate fag og hår, så sniker det seg inn litt regnprat.
Regn, snø, sol, vind og… regn. Den dagen eller perioden jeg kan sykle til jobb med en lettere jakke og uten regnbukse, den dagen….. Bare det å skal skifte om fra vinterdekk til sommerdekk. Det kan ikke være så lenge til vel.
Nå kommer det en oppskrift på en smoothie og man trenger ikke å gjøre det vanskeligere enn det faktisk er. Smoothies kan lages på en avansert måte, eller på en enkel måte. Og man kan i grunnen ha i mange ingredienser, men min erfaring er at desto mer forskjellige ingredienser man bruker, desto styggere blir den. 2-5 ingredienser er mer enn nok.
Jeg har den siste tiden lagd masse grønn smoothies, men nå tenkte jeg å dele en rød og frisk opplevelse med dere.
For de som liker å få ting gjort enkelt og kjapt, så er poser med frosne bær fra Rema 1000 utrolig kjekke.
Den blir helt klart bedre med en dyrere appelsinjuice, men denne fra Rema 1000 koster ikke så mye som 10 kroner en gang, og du kan lage mange smoothies av denne lille kartongen. Jeg synes bærene gir ifra seg såpass mye smak at det gjorde ikke noe at juicen ikke smakte så mye. Posen med bær koster omtrent 16 kroner. Så det å lage den selv blir ikke bare bedre, men også billigere.
Og der har vi en smoothie. Mengde bær og juice må du rett og slett se an selv. Noen liker smoothien tykk og andre litt mindre tykk.
Skal jeg nyte en smoothie hjemme, liker jeg at den ikke er for tykk. Men skal jeg ta den med meg på jobb for eksempel, lager jeg den litt tykkere så den holder seg kald og god utover dagen.
ENDELIG fikk jeg en mann i stolen som ga meg frie tøyler når det kommer til klipp, og ikke minst farge. Jeg hadde lyst til å bevare en naturlig stil, så jeg valgte å stripe håret så etterveksten og overgangen vokser naturlig ut. Det blir helt klart det fineste. Kjetil ble jeg kjent med for 11 år siden, og han har hatt 100% tillit til meg, så det er noe en frisør setter stor pris på. Det med tanke på at jeg får gjøre det jeg selv vil. Det er jo ingen tvil om at det er morsomt.
Når han kom så hadde han lengre hår, og slik så det ut.
Og slik ble det.
En naturlig og lysere look. Hva synes dere? Jeg har akkurat lagd meg en egen instagramkonto der jeg deler bilder med tanke på hår. Følg meg gjerne: @hair_randiae.
Dette var virkelig på tide.Nå fikk jeg endelig friskmelding fra meg selv til å stikke på trening. Jeg fikk ikke til å ta en super lett økt, men jeg trente med tyngre vekter, men i mitt eget tempo. Så det ble svette og glede på en og samme tid. Jeg regner med jeg kommer inn i fine rutiner nå etter hvert.
Bildet under ble tatt av meg på Frøya i påsken. Inspirert av Hanne som dro meg med på Yoga i solnedgang da jeg var på Mausund, så jeg prøvde meg litt når jeg var på Frøya også. Bildene fra da jeg og Marte trente kommer etter hvert.
Inneholder sponsede lenker
Klærne på bildet er fra BRAZFIT og jeg har nå fått økt min rabatt for mine følgere. Nå er den på 20%, men ser du noen treningsklær som for eksempel har en rabatt på 30% ifra før, så får du ytterligere 20%, samt fri frakt.
Rabattkoden som gjelder nå er randiae20. Direkte link til nettbutikken finner du her.
Yoga er litt undervurdert. I så fall har jeg vært litt sånn som ikke har syntes noe om Yoga. Men sannheten er jo at jeg liker det, men jeg er så stiv og utålmodig fordi jeg forventer at jeg skal være så myk etter noen få økter. Samtidig så liker jeg de øktene der jeg svetter og pulsen hopper nesten utav kroppen. Skikkelig blodøkt, det er det jeg liker. Men litt rolig og balansert økt med Yoga skulle jeg vel bare ha unnet meg. Det er tungt på en måte det også, men det blir ikke den samme høye pulsen.
Uansett, jeg er åpen for nye ting og nye utfordringer. Jeg skal i så fall ha den at jeg har prøvd. Det kan ingen ta ifra meg.
