Da var jeg tilbake til Trondheim og jeg hadde gledet meg skikkelig til å komme hjem til meg selv og nyte en skål med NOKA musli. Men, smarte meg hadde så klart ikke melk i kjøleskapet. Typisk at det skjer på en søndag når butikken nærmest meg ikke er åpen.
Men, jeg kan i så fall trøste meg med at jeg kom hjem nesten to timer før jeg egentlig skulle vært hjem. Og det takket være han som lot meg sitte på med han inn til Trondheim, så jeg slapp å ta bussen i fire timer. Når det er noe negativt som skjer så må man tenke på noe positivt, ikke sant?
Det å ikke ha melk i kjøleskapet er ikke det verste som kunne ha skjedd. Jeg kunne ha vært tom for mat, generelt. Sånn, da følte jeg meg mye bedre allerede. Om litt skal jeg legge meg og i morgen skal jeg ikke starte dagen med rening, men med en god hårkur. For treningen blir heller på kvelden og da er det Ju Jitsu som står på planen. Jeg gleder meg så skikkelig til det. Mandager er faktisk en av de beste dagene i uken. Det er bare å begynne å like de med en gang, så ser du fort at jeg har rett. Da har man nemlig muligheten til å eventuelt gjøre uken bedre enn den forrige, eller prestere like bra som den forrige. Alt etter som.
Kos dere videre i kveld folkens. I morgen kommer det et personlig innlegg som jeg har skrevet litt på i kveld.
Da har jeg fått lagt inn bilder og er klar for å dele oppskriften på den deilige sunne desserten. Kan noen av dere gjette hva det er? Jeg har i fire år sagt at jeg skal lage dette. Men, det ble aldri slik. Helt til nå.
Hjemmelagd gele med smak av bringebær. Fun saft, gelatine og vann. Ingen sukker.
Hell vannet i en bolle og legg gelatinplatene oppi og la de ligge i 5 minutter. Hell dette så over i en kasserolle og tilsett 3 saften. Varm dette opp til platene har smeltet. Husk at det ikke skal koke. Hell over i en fin glassbolle og la det stå i kjøleskapet i fem timer. Nyt med friske bær og vaniljekesam. Selv brukte jeg kun sistnevnte.
Dette ble så godt. Og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har gjort dette tidligere. Men, nå har jeg i så fall prøvd og det ble veldig bra. Dere bør prøve det ut, om dere ikke allerede har gjort det.
Før jeg reiste hjem til pappa, handlet jeg inn for å lage dessert for helgen. Jeg lagde den ferdig tidligere i dag og tok så klart noen bilder underveis. Og bildene og oppskriften på den sunne desserten kommer senere. Ellers har jeg vært litt handy i dag sammen med pappa. Vi holdt på utendørs med tungt arbeid i over en time. Jeg var kald helt til vi begynte med jobben og det ble tidsnok varmt. Jeg tror pappa satte pris på ei handy datter. Og jeg liker jo å røre på meg og ta i et tak.
Ellers har jeg løst noen oppgaver i matematikk som jeg heldigvis forstod med en gang. Tema nå er sentralmål og spredningsmål. Så vet dere det.
Ellers har jeg den glede å fortell dere at konkurransen som BRAZFIT har gående gjelder fortsatt noen få uker til.
Legg deg til som følger hos meg og @BRAZFIT og BRAZFIT vil da trekke ut en vinner den 10/02-2016 som får: 1 valgfritt produkt blant alle produkter på www.brazfit.no , blant de av TEAM BRAZFIT ambassadørenes følgere som gjør følgende:
1. Tag så mange venner du ønsker, (for hver venn som legger seg til som følger hos BRAZFIT får du ytterligere 1 vinnersjanse).
4. Skriv navnet på det produktet du vil ha på www.brazfit.no om du skulle være den heldige som vinner.
Det er bare å kommentere her på bloggen også. Men, gjør gjerne det samme på min instragram. Legg igjen en kommentar der med navn på så mange venner du vil for å øke dine sjanser til å vinne. Du finner det øverste bildet i dette innlegget på min instagram, så det er bare å legge igjen en kommentar der.
Og husk og skriv hva du vil vinne fraBRAZFIT sin side.
Følg meg gjerne på instagram, @Randiae og min side. Link til siden finner du her. Del gjerne innlegget så flere får benyttet seg av denne muligheten.
Ikke så verst å vinne nye og kule treningsklær vel?!
Det er nesten litt synd jeg ikke har bilder av han med det håret han hadde, for det var turkis- blått. Og derfor er overskriften på dette innlegget, smurf. Men det viktigste er å vise dere hvor fin han ble med en mer naturlig farge. Jeg skal ikke ta æren for fargen og klippen, men i og med at jeg skulle på reise i dag så hadde jeg med kameraet mitt. Og det førte til en liten shoot i kalde byen Trondheim.
Jeg synes han var sporty jeg som ble med. Hva synes dere?
I dag var dagen kommet og jeg gleder meg skikkelig til å reise hjem igjen til pappa. Jeg reiste hjem på mandag for å være over til tirsdag, men det føles som flere uker siden. Kjempe rart. Men, nå er jeg klar for helg.
I underkant av to timer skal jeg bli intervjuet av en journalist, som jeg også nevnte i et innlegg her på bloggen i går. Det blir veldig gøy.Jeg skal også dra på jobb en time før jeg starter for å få kuret håret mitt skikkelig med Olaplex. Det trengs da vi skal finne på noe gøy med håret mitt, mest sannsynlig over helgen. Jeg er kjempe lei av hvordan det ser ut. Både når det kommer til farge og fasong. Eller, hvem prøver jeg å lure, hvem sa jeg hadde fasong?! Det er ikke eksisterende. Det er fint når jeg krøller det, da liker jeg det kjempe godt. Men, skal jeg krølle det såpass ofte blir håret skikkelig skadet til slutt. Så her må jeg få profesjonell hjelp av mine medarbeidere på Sjakk Matt Solsiden. De er skikkelig kreative og flinke, så jeg får den beste hjelpen jeg kan få.
Hårkrise, kan vi vel kalle det her. Og kjenner jeg meg selv rett, så blir det ikke så alt for stor forandring. Jeg er alt for pysete.
Så kommer hjemreisen. Det blir å sitte på en buss i nesten fire timer, før det blir ferge i ca 20 minutter. Vanligvis tar det 40 minutter med ferge, men jeg mener at det er den kjappeste som går i kveld. Det hadde ikke vært feil. Det er jo en tur retur London reise ifra Trondheim. Så ja, jeg kommer fra havgapet, bokstavelig talt.
Dere må gripe dagen og nyt helgen som er på vei. Følg med bloggen og min instagram, @Randiae for å holde dere oppdatert om hva som skjer.
I morgen skal jeg intervjues av en journalist i forhold til treningen og prosjektet med Hollywoodtreneren, Cornelis. Det blir veldig spennende. Nå i kveld er det forberedelse til intervju, pakking for reise og et besøk av en venninne. Jeg skal reise hjem igjen i morgen, som vil si til Mausund. Min nydelige hjemplass. Der skal batteriene lades sammen med pappa og katten Sussi. Det har vært så enormt mye i det siste, så jeg kan ikke beskrive hvor deilig det blir.
Det er viktig å slappe av også i alt det som skjer. Dødsfall, trening, jobbing og skole- det tar litt på. Så da er det ekstra viktig å slappe av når jeg kan. Håper dere har hatt en fin dag og jeg vil nok en gang takke dere alle som har gitt meg fine kommentarer med tanke på min fremgang i forhold til prosjektetjeg er med på.
Jeg er på Nettavisen.no, side3 og det er utrolig gøy å få så utrolig mange fine meldinger ifra folk der ute. Det er snakk om følgere av bloggen, min instagram, kunder, venner og familie. Det gjør veldig godt og det betyr utrolig mye for meg. Jeg har tross alt lagt sjelen min i dette og jeg synes selv jeg har oppnådd fantastiske resultater. For meg var målet å bli mer markert og sterkere.
Det er ikke mange ukene igjen av prosjektet med Cornelis, men hvem vet hva jeg finner på etter det. Verden har mye å by på og jeg er veldig nysgjerrig på hva mer den kan vise meg. Jeg er opptatt av utvikling når det kommer til det å lære mer om seg selv. Og jeg er sulten på å se og prøve det jeg ikke har gjort hittil. Men, trening og fokus på helse, det kommer jeg aldri til å slutte med.
Jeg får stadig høre at jeg trener for mye og at jeg må slappe av. Men, for meg så er kroppen min vant med å kjøre seg hardt fem dager i uken. Jeg startet ikke med det, men kroppen min er såpass vant nå så den takler det. Jeg startet med 2-3 økter for litt over tre år siden. Og de siste par årene har jeg trent alt ifra 3-8 økter i uka, men jeg synes at fem økter er greit å ha som mål. Da jeg trente så mye som 8 økter, var det fordi jeg skulle gradere meg innen Jujitsu. Det krever enorm mye, og man får det man betaler for. Man blir dyktig når man legger til godviljen, pluss litt til.
Så det å gi en innsats, ha tro på seg selv, så kommer man langt. De som sitter der å snakker stygt om kroppen min fordi jeg har synlige muskler, eller for at jeg trener for mye, de skal vite det at jeg bruker den energien godt. Det gjør bare at jeg vil fortsette. Det bryter meg i så fall ikke ned, men det bygger meg heller opp. For jeg vet hvor mye det kreves og det er tvert i mot noe å være flau over.
Har du fått mye tyn for at du trener mye eller for hvordan din kropp ser ut? Legg gjerne igjen en kommentar og fortell hva du synes om det. Jeg filmer og tar fortsatt bilder i løpet av dette prosjektet så jeg håper dere har lyst til å gi meg støtte og følge meg på veien. Hadde blitt veldig glad dersom dere følger min bloggside på facebook og mininstagram. @Randiae.
Det var jammen meg godt å våkne til en dag som denne. En dag med rutiner og noe å se fram til. Jeg hadde null problemer med å stå opp med en gang klokken ringte. Noe som ikke skjer så alt for ofte. Jeg er nemlig flink til å ligge med telefonen en stund før jeg orker å reise meg opp av sengen. Men, i dag gikk det som en lek. Stod rett opp og rett i dusjen. Stekte meg eggerøre og lagde salat. Og kokte meg middag som jeg skal spise etter jobb og før trening. I kveld skal jeg på matta der jeg skal trene Jujitsu.
Jeg sitter for øyeblikket å spiser havregrynsgrøt med kanel og ser på klokken at jeg i grunn har fått det litt travelt. Det er spørs om jeg koset meg litt for lenge på kjøkkenet i dag med den matlagingen. Jeg kunne gjort unna noe i år kveld, men jeg kom hjem ifra begravelse så sent som midnatt. Da var det kun sengen jeg ville finne. En natt med underkant av syv timer søvn føles faktisk veldig bra. Selv om jeg føler jeg trenger i så fall åtte timer.
Uansett, nå må jeg straks løpe. Håper dere får en fantastisk dag.
Dagen jeg hadde gruet meg til er nå snart over. Jeg fikk tatt farvel med min kjære gammelonkel og det var veldig tungt, som også var ventet. Men, nå er det overstått og nå begynner det å synke inn. Det er livets gang, sies det. Han ble en gammel mann, men han var sprek. Og ikke minst, en utrolig god mann. Jeg er glad han fikk ta slutt på livet slik han ønsket. Nemlig på den måten å være seg selv og klar i toppen. Og ikke bare ligge i seng og vente.
Jeg føler meg litt tom for ord og hodet generelt føles veldig tungt. Jeg har vært utrolig sliten og trøtt i dag og jeg har ikke sovet spesielt godt den siste uken heller. Men, nå er det over og jeg kan begynne å legge det vonde bak meg, og heller tenke på de gode minnene.
Om litt skal jeg reise ifra øya og kjøre inn til Trondheim, der jeg ankommer rundt midnatt. Og i morgen er det en ny dag med nye muligheter.
Det er akkurat som om døden forfølger meg på en eller annen måte. Og jeg liker det ikke. For hvem gjør vel det.
Jeg føler ikke jeg kan slappe av og senke skuldrene, før noen forsvinner. Jeg fikk i en alt for tidlig alder kjenne på hva livet hadde å by på. Det største tapet opplevde jeg som 8 år. Min mamma døde brått og det var en tragisk opplevelse jeg aldri vil komme over. I ettertid har folk som har betydd mye for meg om min familie brått forsvunnet. Venner med sykdom og venner som valgte veien selv. Jeg var vel bare 18 år da en venn av meg valgte å gi slipp på livet. Og da jeg var i starten av tyveårene, døde en venn av kreft. Også har det bare ballet på seg med besteforeldre og bekjente. Jeg kommer ifra en liten plass og når noen dør, går det veldig innpå meg. Jeg har det med å føle med andre. Jeg føler sorgen med de. Jeg tar på meg andres følelser og det er en av mine egenskaper jeg kunne vært foruten.
I dag reiser jeg hjem til pappa og i morgen skal jeg ta farvel med min gammelonkel, onkel av pappa. Han som alltid har vært til stede. Som en farfar. Han som jeg handlet mat for. Han som alltid tilba meg middag, is og brus. Da jeg var liten, dro vi alltid hjem til han fordi han alltid spurte oss barna om vi ville ha is og brus. Da var det gjerne vaniljestang og cola det gikk i. Nei, vet dere hva. Jeg kan ikke fatte og begripe at han er død. Jeg klarer det ikke.
For hvordan kan man egentlig forstå det? Bestefar gikk bort for under et halvt år siden. Jeg rekker på en måte ikke å fordøye det og forstå før det er en ny runde med dødsfall. Jeg er redd for hvem sin tur det er neste gang. Og for dere er det sikkert tåpelig og dumt å tenke slik. Men, jeg har erfart at livet er dritt. Livet har gode og positive sider også. Jeg har virkelig fått kjenne på hva livet har by på, og det er ikke noe hyggelig.
Nei. Jeg skal ikke la dette knekke meg fullstendig, men det er faktisk ganske tungt å håndtere dette livet slik det svinger. Jeg har det jo ganske bra hvis man ser bort ifra at folk rundt meg forsvinner. Jeg har egen leilighet, jeg har jobb og jeg har gratis studie. Ja, det er ikke noe å klage over – sånn sett. Jeg har gode venner og jeg har en kjæreste. En familie. Men, hverdagen, den er tøff om dagen.
Jeg er i så fall evig takknemlig for de siste dagene jeg har hatt med gode venner og den tiden jeg har fått tenkt over hva som faktisk har skjedd. Hva skulle jeg ha gjort uten de gode vennene som jeg er så heldig å ha?!
Selv om året 2016 ikke bydde på det jeg hadde sett for meg, skal jeg gjøre mitt ytterste for at fortsettelsen av året blir bra.
