Det er dessverre såpass mye å holde fingrene i om dagen, at jeg rekker hverken det å ta nye bilder til bloggen eller det å blogge noe særlig i det hele tatt. Men det er vel ikke rart nå som det nærmer seg eksamenstid og travle juletider. Ikke at jeg stresser eller tenker over at det nærmer seg jul, for det gjør jeg ikke. Men det er klart jeg blir litt stresset når jeg ser at andre stresser og minner meg på dette med at julen nærmer seg.
Jeg har rett og slett ikke tid til å tenke på jul eller gaver nå jeg. Nå er det full fokus på studiene og arbeidsplassen min. Det er mer enn nok å tenke på, spør du meg.
Jeg fikk i dag vite at jeg fikk godkjent et arbeidskrav i et fag som heter for Bedriften, som gjør at jeg får lov til å gå opp til eksamen. Jeg skal ha to eksamener i det faget, en hjemme og en skole eksamen. Arbeidskravet dreide seg om å skrive 4-6 sider og moral og etikk til en bestemt hendelse der det handlet om å ta stilling til en sak der en person hadde stjelt 50.000 kr. Så da var det bare å argumentere for og i mot, pluss det å komme med eksempler på blant annet pliktetikk og konsekvensetikk ect. Da er det i boks.
Nå skal jeg sykle til skolen, der jeg skal jobbe med markedsføringsledelse – en eksamen som skal leveres midten av desember. Det er ikke noe hvilehjem her, som dere skjønner.
Håper dere har det bra, og at julestresset ikke har tatt deg riktig enda. Lag dere selv en god dag.
Jeg tenkte at det var på tide med en spørsmålsrunde igjen, så her kommer det nok en gang på bloggen. Nå når jeg har det såpass travelt, er det perfekt å kjøre igang en spørsmålsrunde på bloggen. Da er det enklere for meg å planlegge blogginnleggene og ikke minst komme med noe som dere lesere vil lese om. Bloggen er jo her for dere.
Spørsmålene trenger ikke å være relatert til trening, det kan være alt mulig. Alt ifra mat til hvordan det er å studere, til hverdagslige ting. Dere står altså helt fritt.
Kanskje det skulle vært “fra apekatt til 3T”, men jeg har i så fall leket meg masse på Leo’s lekeland på Lade i dag. Jeg hadde det kjempe koselig på lekeland, men når jeg kom hjem ble jeg så trøtt. Nå er jeg så trøtt at jeg skal unne meg en liten strekk på puten så jeg forhåpentligvis føler meg litt piggere til jeg skal trene i kveld.
Jeg er skikkelig trøtt, og jeg har egentlig vært sånn hele uken – ja, faktisk siden vi stilte klokken. Det er vel liten sannsynlighet for at den har innvirkning på meg nå etter en uke, men det har vel noe med at det blir fortere mørkt også.
De fine treningsklærne er sponset av Brazfit. Litt spreke farger på kveldsens trening hjelper nok på motivasjonen.
Nå som jeg er så trøtt, er det genialt å melde seg på time på 3T-Ilsvika. Senteret har et godt tilbud av timer som byr på utfordringer. Passer utmerket på en dag der man føler seg litt trøtt.
I dag skal jeg være med på Olympia. Den er tøff, men den gir masse motivasjon og inspirasjon.
Skal du trene i dag?
Følg meg gjerne på instagram, @randiae.
Er det ikke godt med helg dere? Her sitter jeg på Handelshøyskolen på Bi her i Trondheim å tar en velfortjent pause etter å ha jobbet med markedsføringsledelse, en kjempe stor og krevende eksamen som skal inn midten av desember. Da er det godt å koble av med muskk og blogging.
Er dagen grå eller at du rett og slett ikke orker å legge noe tid eller energi i sminken, da er farger på leppene noe som kvikker opp. Jeg bruker ikke farger på leppene så ofte, men når jeg først gjør det, så føler jeg meg straks litt bedre. Og jeg sparer meg mer litt tid i tillegg.
Litt rart å legge ut sort-hvite bilder på et slik innlegg kanskje. Men da legger jeg et ved bildet som viser litt farge, og med det – ønsker jeg dere en god helg.
I går kom jeg og noen gutter innpå tema kampsport. Der er jeg like engasjert som når jeg ser et jagerfly fly igjennnom luften. Jeg blir gira – med andre ord. Jeg har mange års erfaring innen kampsporten Ju Jutsu, og jeg vet jeg har fortsatt mye av den i meg, selv om jeg nå ikke har trent aktivt på 1,5 år. Men de åtte årene jeg har trent sporten er helt klart fortsatt i kroppen min.
Det har jo blitt litt lekeslossing med venner som har lyst til å by opp til dans – da er ikke jeg så vanskelig å be. Det er jo gøy.
Jeg har et stort vinnerinstinkt både på matta og ellers. Hater å tape, og jeg elsker å vinne. Jeg elsker å gnu det inn dersom det har gått min egen vei. Barnslig? Helt klart. Å jeg digger det.
Det er rett og slett rått å trene fullkontakt. Mange skumle kast, vonde låsinger og harde slag. Men det er så rått. Helt fantastisk faktisk. Jeg håper jeg kan komme meg på matta fra januar av. Det hadde vært fantastisk. Nå har jeg alt for mange baller i luften til at det skal gå. Men et nytt år med blanke ark er jo en god start. Håper timeplanen på skolen er grei med meg der, at jeg kan få det til.
Små jenter skal ikke undervurderes – det er helt sikkert.
Dersom det første du gjorde var å fnyse når du så denne overskriften, så har du god grunn til det. Jeg er kanskje ikke den med mest ro i baken, men jeg prøver å vær flink til å roe ned, senke skuldrene og ta livet litt med ro i helgene. Og på kveldene med mindre jeg har hatt 10-12 timers dager. Det tar faktisk på en liten skrott.
Men jeg er flink til å koble av helt når jeg lar meg få lov til det. Minst like viktig å finne roen som det er å finne motivasjonen – i så fall slik jeg ser det.
Har du ikke blitt sjokkert før, blir du det nå. Nå skal det nemlig være glitter og stas der nede. Det var i så fall nytt for meg, og jeg kommer definitivt ikke til å hoppe den trenden. Gjør du?
I følge denne linken som Min Mote har skrevet, så sies det at man nå kan få kjøpt kapsler med glitter blant annet. Og jeg tenker bare hvor i all verden dette skal ende. Lip gloss på leppene, ja. Men glitter og stas i underlivet? Nei takk.
Tidligere i år skrev jeg et innlegg som Trd.by publiserte som handlet om operasjon av underlivet. Det jeg skrev den gangen kan du lese pålinken her.
Sannheten om hvordan samfunnet har blitt, kan være hårreisende. Men jeg tenker alltid: hva kan toppe dette?
Deler av dette innlegget inneholder litt av det jeg skrev den gangen som er like aktuelt i dag.
Er det ikke slik da, at hvis vi fokuserer på et bestemt området ved utseende vårt så blir vi mer og mer oppmerksom på det som ikke er bra? Hvis vi sammenligner oss selv med de vi ser i magasiner, på TV, Instagram og facebook?! Det kommer jo ifra en plass. Hvis vi deler kroppen vår i to så ser vi at vi er ulike. Det ene øyne kan være smalere enn det andre. Den ene puppen henger litt mer enn den andre. Og naturlig nok, vaginaen er nødvendigvis ikke lik på begge sider heller.
For er det ikke slik? Vi ser gjerne etter hva som kunne vært bedre.
Jeg vet om mine svakheter, eller skjønnhetsfeil som jeg også kan kalle det. Men, jeg velger å snu tankegangen så godt jeg kan, til å bare godta at jeg ikke har det de andre har. På en måte henger dette sammen med det å bli eldre, men til syvende og sist så handler det mest om å godta den man er, og hvordan man ble skapt. Lettere sagt enn gjort – naturligvis.
Selv har jeg blitt litt påvirket når det kommer til lepper. Jeg har aldri likt mine lepper, og da snakker jeg om munnen, ikke kjønnsleppene mine. Men ja, den har jeg aldri likt fordi overleppen min er ujevn. Jeg har bevisst unngått å sett meg i speilet å studert den og tenkt på den. Men, det er jo ikke enkelt med alle de som legger ut om at de har slike komplekser
Og da gjør noe med det. Det gjør jo at jeg blir nysgjerrig på det. Vi er forskjellige, så noen velger å gjøre noe med det. Men jeg orker bare ikke. Jeg tror at det resultatet jeg har nå er det beste jeg kan få. Noe annet ville nok ikke vært helt meg.
Det er ganske synd at man er nødt til å gå så langt at man velger å ta et inngrep, enn å jobbe med tankegangen og selvtilliten. Jeg tror mye sitter mellom ørene. Jeg tror alle kan finne noe med selv selv og sin vagina, for den saks skyld. Men, det er jo så tabubelagt at man skal aller helst ikke snakke så høyt om det. Litt sarkastisk å sitte på en kafe’ og snakke med en venninne om sine indre kjønnslepper som henger på halvtolv utav vaginaen. Men, det er kanskje et tema som blir mer vanlig etter hvert, selv om det enda er litt tabubelagt.
Men, min tanke er at jeg kan leve med utseende mitt, så lenge jeg lærer meg å godta at jeg er som jeg er. Min vagina er kommet for å bli som den er, og det kan jeg vel takke genene for. Så får vi snakkes etter å født barn. Da kan det kanskje bli sett på med andre øyne. Men, så kan det bli en debatt rundt når den rette timingen for en slik endring er
Er det enkelt å greit når man føler for det, uavhengig av hvor lite som skal til? Eller må det faktisk være slik at det skal henge skikkelig før det skal være OK å innta en inngrep på vagina?!
Jeg kan banne på at jeg hadde begynt å gjort mer etter å ha tatt steget til et inngrep. Tror dere ikke at det er noe med det? Det er litt som tatoveringer. Har man først tatt en, vil man ha flere. Hvis man fjerner noe, vil man kanskje ofte tilføye noe. Jeg mener at det handler mye om den enkelte, hva de synes og foretrekker selv om sin egen kropp.
Har man vanskeligheter i det daglige, i sexlivet og lignende, støtter jeg helt klart det å operere vagina. Men, jeg tror vi blir så påvirket av samfunnet og menneskene rundt oss, at vi tror det er verre enn det faktisk er. For jeg tenker som så at vi ser etter feil, og de små feilene vi har kan gjøre noe alvorlig med psyken vår. Det er jo en grunn til at folk føler seg feite etter en uke med julemat og sjokolade. Det sitter ofte i hodet, ikke alltid, men ofte.
Min mening er at dette må ut og fram i lyset. Det må være lov til å snakke om det og det må være lov til å fortelle at man har komplekser. Andre kan se på deg som at du er rar, teit og selvopptatt over å komme ut med en slik historie. Men, det er ofte lettere for de som står på utsiden å fortelle hva som er rett og galt av deg å gjøre. Men, det er du som må stå opp om morgenen, se deg selv i speilet og leve med den kroppen du har. Det er mange av oss som ser så perfekte ut, men som har små detaljer man ikke greier å leve med. Så har du komplekser med noe ved deg selv, så snakk med en lege eller en god venn. Et inngrep trenger ikke alltid å være den beste løsningen.
