Å TAKLE DINE EGNE FØLELSER

Jeg er så irriterende til tider. Å jeg vet det så himla godt selv også. Jeg er alt for hønemor og jeg legger meg borti ting jeg ikke har noe med. Eller, jeg kan ha noe med det, men jeg har alltid en mening om ting. Selv om jeg ikke liker eller takler det som det eventuelt er snakk om, så trenger det ikke å bety at andre har den samme oppfatnngen som meg. Dette er kanskje en måte å få opp øynene mine selv på, ikke vet jeg. Jeg vet bare en ting, og det er at selv om jeg ser svært mørkt på noe eller hadde foretrukket å gjort ting annerledes, så betyr det strengt tatt ikke at andre ikke kan takle det bedre enn meg.

 

Det kan være små bagateller til viktige ting. Men jeg vet med meg selv at jeg er en typisk hønemor, på godt og på vondt.

 

Det handler jo så klart om at jeg bryr meg om de rundt meg. Dersom jeg har en dårlig opplevelse med noe, så blir det så klart slik at jeg advarer andre eller at jeg gir de mine erfaringer rundt det. Å da er det fort gjort å ta litt overhånd. Jeg har i grunn ikke noe spesifikt eksempel her da det er ikke noe som har skjedd nå den siste tiden som gjør at jeg tar opp dette nå, men jeg får ofte følelsen selv om at jeg er kanskje litt vel påpasselig og omtenksom over de som er rundt meg.

 

Bra å bry seg – ja, men det finnes vel grenser.

 

Jeg tror for eksempel at en voksen person ville blitt svært stresset over å se et barn klatre i et tre dersom den voksne personen selv har gjort dette, men da havnet i en liten ulykke med å ramle ned for så å knekke en arm. Eller slik som i mitt tilfelle i mine yngre dager der jeg syklet uten hjelm, slo hull i hake og hodet. Ja, da blir man kanskje mer påpasselig til andre rundt seg da.
Ikke for det, jeg syklet uten hjelm for ett år siden da en liten gutt på 5-6 år stoppen meg å sa “du må itj sykkel uten hjælm……..”

 

Nei, så rett hadde han. Så jeg er kanskje ikke et så godt eksempel selv på hva som er rett og galt da. Jeg bare tror det selv. Nå er jeg skikkelig streng med meg selv her, og jeg setter det på spissen for å få frem mitt poeng. Jeg er ganske grei og hyggelig. Å være omtenksom er vel bra det? Jeg er vel bare veldig kritisk til meg selv nå. Men hvem er ikke det mot seg selv?

 

-Randi Annette-

 

NÅR ER LIVET EN DANS PÅ ROSER?

Jeg undres over mange ting her i livet, og det er kanskje ikke alle de ubesvarte spørsmålene jeg sitter å undrer så mye over, men jeg gjør meg noen tanker i noen tilfeller. Jeg trekker ofte frem barnefamilier i en slik setting. Noen fremstiller sin familie som perfekt og at barna alltid hører etter. Men er det egentlig slik?

 

Det er noen personer jeg ser opp til. Og andre jeg lar meg fascinere over. For noen blir veldig mye fremstilt som en dans på roser. Men når er egentlig livet en dans på roser? Er det den stunden man har med barna rundt middagsbordet med litt latter og den slags? Eller er det det livet der man dra på jobb og kommer hjem fra jobb og setter seg i sofaen – og blir der til man skal legge seg? Er det dans på roser?

 

 

Mitt liv er hverken A4, det verste livet man kan ha eller en dans på roser. Kanskje det er midt i mellom? Perfekt er det langt ifra og det er i så fall ikke A4.Tvert i mot. Jeg prøver å få noe utav hver eneste dag. Om det betyr en god treningsøkt, en god studiedag eller rett og slett legge opp dagen uten mye mål og mening. Ja, ta dagen som den kommer eller ikke presse den helt full ifra da jeg våkner til jeg skal legge meg.

 

Det er et høyt tempo og i så fall nå med fem eksamener på fire uker. Det tar skikkelig av om to uker. Da er første eksamen. Ja, om to uker i dag, faktisk.

 

Hjelpe meg. Hadde bare livet vært en dans på roser – tenker du kanskje en gang i mellom. Men hva har livet bestått av da? Hva har man lært av det? Og hvor spennende ville det vært?

 

En dans på roser. Det høres nok for godt ut til å være sant – tror jeg…..

 

 

-Randi Annette-

BARE EN UKE TIL JEG HAR BURSDAG

Kall meg gjerne barnslig, men jeg elsker å feire bursdagen min. Jeg har til og med et eget bursdagsglass som jeg benytter i den anledningen, og det skal også frem i år, som årene før. Bare en uke igjen til jeg blir 29 år, og jeg glede meg over at jeg fortsatt har en stund til i disse tyveårene. Men jeg kan ikke få sagt det nok – jeg er så glad jeg er i den alderen jeg er i, og ikke tidlig i tjueårene. Jeg ser nå på meg selv som en erfaren, sterk og moden dame, noe jeg ikke var i tjueårene.

 

Men noe jeg så kart trodde at jeg var.

 

 

Det å bli eldre er bare positivt slik jeg ser det. Man sitter med langt mer erfaring og det å henge seg opp i tallet man fyller, er ikke viktig. Der er ikke det som betyr mest i allefall. Selv om det helt sikkert blir rart å si : “Jeg heter Randi Annette, og jeg er 30 år…” .

 

Ja, okei. Det høres litt skummelt ut, men poenget er at det betyr så lite. Når jeg var 26 år, var kroppen min ifølge en test 21 år gammel. Så jeg tenker at dersom jeg holder meg i like god form som jeg gjør nå i årene fremover, er det ikke farlig å bli eldre. Kroppen holder seg og blir tatt vare på. Å ikke minst, jeg har et fint liv og jeg er frisk.

 

Det er vel det viktigste? Uansett -en uke til jeg har bursdag. Jeg kan nesten ikke vente. Barnet i meg kommer alltid til å være der. På godt og vondt.

 

-Randi Annette-

WINTER IS HERE

Nå er virkelig vinteren her – for fullt. Nå er jeg skikkelig glad for at jeg fikk hjelp fra min kjære å bytte om til vinterdekk.

 

 

Bilder fra sist vinter…

 

Forelesningene i de store lokalene er kaldere enn aldri før om dagen – kanskje det er eksamensnerver? Eller at det rett og slett er vinter. Superundertøy er kjekt å ha i disse dager. Det er godt å sitte med en god og varm genser når makroøkonomi og den slags biter som kulde. Ja, det kan sammenlignes for det gjør faktisk litt vondt med makro – til tider.

 

 

Vinteren er her. Koselig tid, dersom man liker å like den. Og jeg – jeg liker den.

 

 

-Randi Annette-

Å SLIK SÅ JEG UT PÅ 90-TALLSFEST.

Med oransje øyenskygge, høy og rufsete hestehale, høye støvletter som gikk over knærne… Ja, der var jeg tilbake til 90-tallet. Jeg må si jeg følte meg litt utilpass med mine støvletter som gikk opp til lårene, men var det fest, så var det fest.

 

Jeg fant en rosa leppestift som jeg ikke har brukt tidligere fordi den var svært rosa, men til denne anlednignen passet den jo utmerket.

 

 

 

 

 

 

 

Jeg syntes det var litt vanskelig å finne klær til denne festen, så jeg googlet litt. Det var masse magetopper på den tiden og fargerik sminke. Så jeg gikk for et sort skjørt og sort topp.

 

 

 

 

Jeg tok meg desseverre ikke tid til å redigere bildene litt lysere, men er klar over at de ikke er så fine. Beklager det.

 

 

 

 

Fest – det ble det. God stemning og masse minner fra 90-tallet gjorde seg virkelig. Masse ting som jentene som hadde bursdag hadde tatt vare på. Album fra Spice Girls, kameraet som var fra Spice Girls… Ja, det ble masse latter og mimring.

 

Liker du temafester? Min venninne som jeg var hos i helgen har alltid temafester. Det er alltid like gøy – synes jeg.

 

#temafest #90tallet #90s #fest #party

-Randi Annette-

GRATULERER MED FARSDAGEN PAPPA <3

I dag er det farsdag og jeg har vokst opp med det å feire denne dagen. Farsdag er en kjempe fin dag og en ekstra mulgihet til å gjøre noe ekstra for sin pappa – eller for de som er fedre og fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Det koster så lite å ta en telefon, servere kaffe på sengen eller det å vise at man setter pris på en som er far.

 

Jeg er jo størst i det å snakke om bursdagen min og jeg elsker å feire den, så når jeg selv er så glad i slike anledninger så gjør jeg mer enn gjerne noe for en jeg er glad i – på for eksempel farsdagen.

 

Et bildet av meg og min bestevenn, pappa som jeg tok med selvutløseren for to år siden.

 

Hjemme på Mausund er det så fantastisk vakkert. Jeg kan sitte ved sjøen eller utenfor huset å bare stirre på havet. Det høres kanskje kjedelig ut, men det er så herlig. Det kjenner jeg at jeg savner ekstra mye nå.

 

 

 

 

 

 Pappa er ikke bare en pappa for meg. Men, min aller beste venn. Vi har vår samme gode humor, eller for noen er den kanskje skikkelig tør. Det er slik vi liker det. Vi ler av det samme og vi veksler kun noen blikk, også er vi der. Det er morsomt, synes jeg.

 

 

Jeg elsker deg, pappa. Kos deg masse på denne dagen. Skulle ønske jeg kunne ha vært hos deg nå.

 

#farsdag #pappa #bestevenn #familie

-Randi Annette-

 

 

 

MIN FLAMME <3

I går arrangerte jeg julebord hjemme hos meg meg kurvfest. Det var masse deilig mat og et utrolig godt selskap med gode venner. Venner jeg ikke ser så ofte, men som alltid er der for meg. Det var en kjempe morsom og en flott kveld.

 

Å her ser dere min flamme – Trond.

 

Det er ikke feil å være nyforelsket – denne tiden skal vi nyte.

 

 

 

 

 

 

 

I kveld er det nok en fest, men i kveld er det 90-tallsfest hos en venninne. Det skjer noe nesten hver helg nå mot jul. Men det er godt det skjer noe og at man blir inivtert til arragementer. Det setter jeg stor pris på.

 

Men nå som Trondheim byr på sol og fint vær, skal vi ute med en termos kaffe og gå litt i marka (ja, dere leste riktig – jeg skal faktisk i marka). Det blir nok en kjempe fin og koselig tur.

 

Ønsker dere en fortsatt fin helg.

 

-Randi Annette-

FØLTE MEG SOM EN NYFØDT KALV

Jeg vet ikke hvem som var mest trøtt av hodet mitt eller kroppen i sin helhet. Alarmen ringte klokken 05.55 og jeg var skikkelig glad over at jeg kunne stå opp for å trene. Jeg elsker fredager der jeg får til å være med på Tabata på 3T-Ilsvika. Det skal godt gjøres å få en bedre start enn en deilig og tøff treningsøkt, for så å spise frokost på senteret som 3T-Ilsvika står for.

 

Men jeg hadde ikke kroppen med meg når jeg varmet opp. Kroppen var stiv og virket ikke så opplagt. Men, det skulle vise seg å endre seg etter noen heftige minutter med høy puls. En av de første øvelsene jeg skulle utføre var lengdehopp (eller hva jeg skal kalle det…. Samlet føtter og hopper langt frem med samlet føtter). Uansett, jeg hadde spenst som en nyfødt kalv.

 

Det er godt å lære kroppen å kjenne og ikke minst kjenne at du får kroppen med på laget etter litt – det er magisk det.


Foto: Namdita Myre Paulsen (NMP-Foto)

 

Etter trening dro jeg på skolen med en kompis for å studere og lese til eksamen. Makroøkonomi i fire timer. For en dag. Klokken er ett på en fredag, jeg har trent og jeg har studert makro i fire (!!!) timer. Jeg sier meg godt fornøyd med innsatsen. Nå skal jeg hjem å slappe av før jeg får besøk av venner til julebord som jeg skal arrangere. Kurvfest – alle tar med litt mat også blir det byen. Åh -livet altså.

Så herlig.

 

#tabata #trening #helse #fest #venner #julebord

-Randi Annette-

JENTER SOM SLOSS

Åh er det ikke en deilig følelse å gå løs på en slik boksesekk? Eh – jo!
Jeg elsker slag og spark, og med mine åtte år med kampsport i kroppen, så er det ekstra morsomt. Det å få inn gode slag, kjøre seg helt fullstendig ut – det er så godt.

 

Klærne er sponset av Brazfit.

 

I går var jeg på 3T-Ilsvika å trente Tabata. Det er en time med åtte ulike stasjoner, og i går var blant annet boksesekken en del av de åtte øvelsene. Jeg startet med boksing for å bokstavelig talt treningen.

 

 

Har du ikke prøvd boksing enda, så prøv det. Uavhengig om at du har åtte år bak deg med kampsport, eller ikke. Det å gå løs på en slik boksesekk er magisk. Har du hatt en tøff dag, så er det en god følesle å slå ifra seg litt.

 

 

Hva synes dere om boksing?

 

#boksing #kampsport #tabata #trening #helse

-Randi Annette-

FRA DYP SORG TIL BEHERSKELSE

Jeg kunne ha latt denne dagen gå inn på meg, virkelig inn på meg. Men jeg har det såpass bra nå og jeg har helt ærlig ikke tenkt så mye på denne dagen. Jeg har så klart tenkt over at 8 november har nærmet seg, men det har vært annerledes de siste to årene, noe jeg ser lyst på. Det er jo en stor bit av meg som er borte, et sår jeg bærer som aldri vil gro. Men jeg ser heller ingen grunn til å tenke på alt som er så kjipt og tungt, når jeg heller kan fokusere på hvor godt jeg har det nå.

Jeg har egentlig alt jeg kunne ønske meg, og hva mer trenger jeg da? Jeg har det veldig bra – og glad er jeg for det.
 

Dersom du ønsker å lese mer om min historie og det jeg delte på denne dagen i fjor, så kan du trykke her.

 

Å miste noen er i seg selv tøft, og det er så fint å kan blogge om slike tema fordi det er alt for mange som har opplevd dette. Å for mange er det vanskelig å snakke om det, og da har jeg fått tilbakemelding fra andre som har opplevd det samme, at det er godt å lese om min historie, lese om hvordan jeg takler det og ikke minst at jeg ufarliggjør det å prate åpent om det.

 

Noen takler det bedre enn andre. Jeg for min del har vokst enormt mye på å dele min historie. Og jeg tror mye av det er helt klart min erfaring og det å bli eldre, men også det å få skrive om det her på bloggen. For det har vært tøffe år. Nå er det 21 år siden mamma døde, men det var uten tvil utrolig mye tøffere i fjor. Jeg tror det har noe med at det var et rundt tall og ikke minst tanken på at det var tjue år siden dett skjedde – siden jeg så henne sist.

 

 

I år takler jeg det veldig bra. Noe som er utrolig godt. Det hadde ikke tatt meg mange minuttene å felle en tåre dersom jeg virkelig tenkte over hvilken dag det er, men jeg velger å tenke på hvor godt jeg har det i motsetning til i fjor. Det gjør at jeg ser lyset i tunellen og føler meg litt stolt.

 

Det er alltid lys i enden av tunellen. Og etter reng, kommer sol. Slik velger jeg å tenke.

 

#mor #mamma #sorg #beherskelse #død

-Randi Annette-