Jeg trener selvfølgelig for min egen helse og for å få mer energi i hverdagen. Min hverdag er ubeskrivelig hektisk og det er liten tvil om at trening har hjulpet meg til å prestere med det jeg gjør ellers. Motivasjon må man ha i bunn, det er det ingen tvil på.
Bare i dag har jeg blitt kontaktet av tre gutter som har kommentert treningen min. At jeg er til inspirasjon gjør meg utrolig glad. Det gir meg noe, nemlig at det jeg gjør via mine mediekanaler gjør en forskjell. Det gir ikke bare meg noe å vise til, med tanke på min progresjon, men folk har tydeligvis en glede av det.
Følg meg på instagram, @randiae og min egen facebookside. Link her.
I dag stod jeg opp litt over seks for å trene. Stort fokus på skuldre, bryst, biceps og triceps som var midt i blinken. Jeg elsker å trene overkropp.
Det er så deilig å kjenne at det brenner i musklene. At jeg nesten ikke greier å løfte mer, men greier det så akkurat. Og med tilbakemeldinger på treningen min er helt klart noe jeg setter pris på. Jeg trenger motivsjon i perioder jeg også.
Hvem trenger ikke det?
Har du trent i dag? Legg gjerne igjen en kommentar.
Målet var å legge det vekk. Ikke tenke. Ikke føle. Ikke forestille. Ikke…
22 år er gått. 22 år! Det helt utenkelig. Å ja, jeg takler tapet over mamma bedre enn noen sinne. Det er utrolig godt. Nå er jeg ikke lei meg, trist og føler at livet min består av en tung bagasje som tynger meg både innvendig og utvendig. Jeg er ikke trist og lei meg halve året som før. Oktober til april var i svært mange år utrolig heftig for meg. Ja, helt til jeg var 24 år, tror jeg.
Det går bra. Helt til det ikke går bra. En fyrstikk som er nytent kan sammenlignes med et år. Året går. Å plutselig er november her. 8 november kommer. Du bestemmer deg for at i år så skal du fikse denne dagen. I år skal jeg takle det litt bedre enn i fjor..
Og du ender opp med å brenner deg. Igjen. Og igjen. Og – igjen. Det svir. Det gjør vondt. Det føles så forbannet urettferdig. Jeg kjenner på sinne. Svært sterkt sinne. Så mye sinne og fortvilelse at jeg ikke finner ord. Hvorfor liksom. Hvorfor?
Uansett så har jeg gjort det jeg kan gjøre for å gjøre dagen best mulig. Jeg startet med en fantastisk god frokost med en god venn. Kaffe, smoothie, ulike slag av brødbakst. Jeg tenkte at dette vil gjøre dagen.
Helt til jeg satte meg ned med den ene studentgruppen min, å jeg knakk sammen. Jeg knakk fullstendig sammen. Så fortvilet. Så tom og så hjelpesløs. Gode klemmer ble delt. Det ble latter til slutt og jeg jobbet for å holde fokus.
Videre til en annen studentgruppe for å jobbe med et annet fag. Der var det full fokus på jobben som skulle gjøres. Jeg lo mye som jeg alltid gjør. Fikk meg selv til å tro at jeg hadde det bra og ikke tenkte på mamma. Noe jeg selvfølgelig gjorde.
Så over til den tredje studentgruppen å jobbe med nok et fag. Før jeg skulle på jobb. Der koser jeg meg alltid å ikke minst få møte de fantastiske kundene jeg har hatt igjennom så mange år nå. Og de beste medarbeiderne.
Så syklet jeg hjem. Kjente at hvert tråkk igjennom de pedalene på sykkelen fikk meg til å få ut frustrasjonen. Få ut alle tanker og følelser jeg hadde holdt inne i meg igjennom dagen. Hvert tråkk ga meg noe. Jeg fikk ut litt frustrasjon, men ikke nok. Så jeg dro rett på spinning klokken sju i kveld. Der jeg kjente at tårene presset på, fordi hvert eneste tråkk jeg gjorde la jeg noe i.
Smerte. Fortvilelse. Sinne. Ja, jeg ga alt. Jeg har aldri i mitt liv prestrert såpass bra på en spinningtime før. Merkelig nok….
Vel hjem kom jeg, der jeg lagde meg en sen og god middag. Serranoskinke som jeg surret rundt en indrefilet. Hjemmelagd tzatziki og søtpotetfries. Spiste og gråt. Endelig kunne jeg gi slipp. Få alt ut…..
Slik som lyset som jeg tente for mamma. Såvidt det var en flamme. Så svak på en måte….
En rar sammenligning. Men, nå lyser det så sterkt og fint. Å her sitter jeg nå å kjenner at jeg føler meg lettere. Jeg kan sitte å slappe av. Smile. Kose meg under pleddet, dele min nære og personlige historie med dere.
Det er alt for mye tabu i verden. Å jeg er ikke en som tenker å være en som ikke viser flere sider av meg selv. Jeg har ikke noe å legge skjul på. Jeg er et menneske jeg også, som deg. Å vil jeg dele min historie, så gjør jeg det.
En ting jeg har merket meg, er at det er folk som er over femti år også, som skriver et hjerte over tapet etter sine foreldre på facebook. Skriver det offentlig. Så jeg må vel bare innse at jeg vil kjenne på dette resten av livet jeg også. Å nå blir jeg 30 år om 14 dager. 22 november. Det kommer også til å bli en spesiell dag på mange måter. Men fin, det skal den bli.
Jeg takler det bedre, men fortvilelsen større. Fordi det blir flere og flere år siden sist hun ga meg en klem. Siden hun nusset meg god natt. Men, jeg henger ikke med hodet av den grunn.
Min storesøster, mamma og meg.
Men jeg tilltater meg å være trist og lei meg. For jeg er tross alt et menneske jeg også.
Jeg trives utrolig godt med min nåværende hårfrisyre da den krever minimalt. Men pannelugg er så utrolig kult. Det er så typete, stilig og .. Ja, jeg liker det veldig. Men jeg må innrømme at jeg ikke orker tanken på å ha det nå.
Jeg har en stor kamel jeg må svelge… For en ung Randi Annette i tidlig tjueårene sa følgende…..
Når jeg blir 30 år, så skal jeg klippe meg pannelugg og en bobfrisyre, så jeg slipper å se så gammel ut…………..
For når du er 20 år, så er 30 år gammelt. Det kan vi aller fleste kjenne oss igjen i, om vi er ærlige med oss selv. Nå er det nemlig ikke mange ukene til jeg har bursdag og faktisk fyller 30 år.
Jeg kan ikke tro det. Ikke ser jeg ut som jeg er 30 år og jeg føler meg ikke mye eldre enn 21 år i dag. Så det å se tilbake på det jeg sa om de som er 30 år, ja det er en kamel å svelge der…..
Kjenner du deg igjen med tanke på å tro at en bestemt alder er å være gammel, men så innser du selv når du er der, at du er like ung i hodet som du var den gangen du tenkte nettopp dette?
Legg gjerne igjen en kommentar om du kjenner deg igjen.
Jeg tviler på at jeg er den eneste som liker rabatt. Som student så er det i så fall veldig kjekt med rabatt på alt ifra en kopp kaffe til klær. Nå har jeg lyst til å dele denne nyheten med dere, nemlig hele 40% på treningsklær fra min sponsor, Brazfit. Direkte link til hjemmesiden finner du her.
Her ser dere noen smakebiter av hva dere kan finne på nettbutikken. Husk det er alltid fri frakt.
For å få rabatten må du bruke rabattkoden: brazfit40
Og det finnes også noen godbiter for dere gutter.
Fant du noe du likte av bildene jeg postet? Legg igjen en kommentar om du vil. Du kan også følge meg på min instagramkonto for mer inspo til trening og treningsklær: @randiae
Jeg er kanskje den personen som overser ting for å kunne fortsette det løpet jeg ønsker å kjøre. Eller, kanskje ikke alltid er det jeg ønsker, men jeg mener at det kanskje er såpass viktig for meg at jeg fortsetter med, så jeg overser alt annet.
Et godt eksempel på det er at jeg kanskje ikke burde jobbe så mye som jeg gjør. Jeg burde kanskje vært flinkere til å legge vekk telefonen når jeg egentlig burde sove. Det er små ting som jeg burde ha endret på for lenge siden. Men nå har jeg endelig fått opp øynene litt etter litt.
Denne uken har vært den veste på lenge, skolemessig. Det har vært så krevenede oppgaver, tidsfrister og ikke minst, en forferdelig høy vanskelighetsgrad. Bare i går hadde jeg deadline på to oppgaver. Den som tok meg fullstendig ut var en prøveeksamen, skriftlig innenfor business communication. En ting er å forstå det, en annen ting er å få skrevet på en god måte som man gjør i arbeidslivet. Jeg var frustrert, utrolig sliten og oppgitt.
Å snu ryggen til hjelper lite, man må liksom bare stå i det…….
Klokken var ikke 21.30 engang før jeg lå i sengen min. Jeg var helt utslått. Ikke en fiber i kroppen min som fikk meg til å ha lyst tl å se på TV. Jeg hadde stirret på en skjerm i nesten ni timer i går. Så det å lukke øynene var alt jeg ville.
10 timer med søvn ble det i natt. 10 TIMER! Å jeg våknet ikke av meg selv, men alarmen. Jeg kunne sikkert ha sovet en time til. Jeg overdrev alarmen da jeg skjønte at jeg kom til å våkne etter åtte timer – trodde jeg. Men neida. 10 timer trengte denne kroppen, og kanskje mer.
Nå skal jeg en tur på jobb. Der slapper jeg av på en måte, der opplever jeg ikke å må sette meg inn i så mye, sett vekk ifra et nytt datasystem. Men det er noe annet å studere enn å jobbe. Krevende er abriedslivet også, sier ikke noe på det. Men samtidig så kan ikke studering sees på som avslappet akkurat heller.
Uansett. Det er lørdag. Det er helg. Jeg skal kose meg. Lag dere en god dag dere også. Det er tross alt lørdag.
Det er liten tvil om at jeg har blitt meget avslappet til å få tak i ting jeg trenger til slike feiringer. Jeg er slettes ikke opptatt av at det må være noe helt annet enn hva jeg hadde året før og lignende. Så jeg gjorde det enkelt.
Kjøpte meg et sett med horn og hale på Nille, tok på meg en skinntights og en rød body som jeg hadde liggende. Og kjøpte litt blod. Det var alt.
Gjett om dette var etterlengtet. Endelig er jeg hjemme igjen. Selv om det så bare er for en liten tur, så gjør det så utrolig godt. Jeg kom hjem like før klokken tolv i dag, og jeg er så himla heldig med været. Fint vær, en koselig pappa å komme hjem til og ikke minst den fine usikten. Jeg elsker å være her. Det gir så utrolig mye.
Og ikke nok med det, men det er siste gang jeg er hjemme hos pappa i tjueårene. Hjelpe meg, det skulle jeg ikke ha tenkt på. 22 november så smeller det skikkelig. Lille jenta her blir 30 (!!!!!) år – ung.
En selfie av en trøtt, men svært fornøyd Randi Annette…
Se her. Trenger jeg å si noe mer? Det er fint vær nå. Jeg er skikkelig glad for at det ikke var forelesning i dag, så jeg kunne stikke en tur. Selv om det er veldig hektisk på skolen, så unnet jeg meg dette. Bøkene er jo med selvfølgelig. Men det er viktig å gi seg selv rom til å slappe av også. Det blir nemlig svært hektisk fremover.
Når jeg er hjemme hos pappa, senkes skuldrene ned. Ja, nærmest helt ned til knærne. Pappa lager middag. Koker kaffe. Spør om jeg er tørst. Om jeg er sulten (der svaret som oftest er ja…). Setter frem godis. Ja, han tar vare på meg.
Å når han er hjemme hos meg, ja, da tar jeg vare på han. Han får kaffe og mat servert. Det er det som er så fint. Å kunne gi, og kunne ta. Vise at man setter pris på hverandre. Så lite som å få servert en kopp kaffe. Det skal ikke så mye til for å føle seg tatt vare på.
Da var det endelig mandag her, eller hva sier dere? Jeg er alltid trøtt på mandager, å det slår ikke feil denne mandagen heller. Men jeg henger ikke med hode av den grunn. Det betyr bare at jeg er en dag nærmere en dag en med trening. Formen føles fin (ikke feber eller syk), så jeg tror det er en mulighet for at det vil bli en treningsøkt allerede i morgen.
Nå har jeg jo vært såpass vågal å meldt meg på et løp i mars også, så nå må jeg nok legge inn ekstra fokus på løping. Det sitter i hodet for min del, så jeg må jobbe veldig med psyken. Jeg løper aldri utendørs heller, så det må jeg nok gjøre noe med. Jeg kastet meg på et løp i sommer uten å ha trent løping over hodet. Det var 5 km å det greide jeg fint. Den siste kilometeren slet jeg litt med pusten husker jeg.
Men det va da. Det som er i mars er et nytt løp, og jeg satser på å være en bedre utgave av meg selv når den tid kommer.
Styrketrening er og forblir nr 1 for meg. Jeg er så glad i styrketrening, så det får bli noen bonus økter der jeg kan spesifikt kose meg med å kun trene styrke. Det handler om å gi og ta. Jeg motiveres av motgang, men variasjon er nøkkelen uansett, velger jeg å tro.
Bonusøkter og pågangsmot, det tenker jeg er fin innstilling å ha med seg. At man skal ha det gøy også, selv om man har satt seg et mål.
Har du noen gang deltatt på løp? Fortell meg gjerne om din opplevelse ved å legge igjen en kommentar.
Nå begynner jeg sakte men sikkert å se lyset i tunellen. Jeg har hatt feber i mange dager, og vært skikkelig sliten. Men i gårkveld så unnet jeg meg en fest med jobben, noe jeg anser som veldig viktig, da vi ikke ser så mye til hverandre. Så jeg bet tennene sammen å ble med på festen. Å jeg koset meg skikkelig!
Nå begynner formen å bli bra også, så det kan være at jeg kommer meg på trening innen tirsdag, å det er veldig bra
Foto: Nandita Myre Paulsen (NMP)
Å jeg har faktisk tenkt å være litt smågal å melde meg på et løp til neste år. Et på 10 km, noe som er helt sprøtt. Det skulle man ikke tro for bare 1 måned siden. Men jeg tenker at jeg bare må prøve det også. Det verste som skjer at jeg må gå litt. Så det er bare å kjøre på tenker jeg.
Teste, nei jeg mener sprenge grenser. Jeg er så himla glad i å utsette meg for ting jeg ikke kan eller det jeg ikke synes så veldig mye om.
Ja, det er like rart som det høres ut som. Men man kan jo bare bli en bedre utgave av seg selv tenker jeg.
Jeg har så langt i mitt liv løpt 6 km i strekk. Så jeg skal vel klare å løpe 4 små km ekstra. Herregud, hør på meg. Dette er jo ikke meg…..
Men det har nå bare blitt sånn. Løping er faktisk litt gøy.
Så får vi se da, hvordan dette går.
Dette har jeg ikke gjort før, så dette klarer jeg helt sikkert……
Det verste jeg vet er å se noe som frister, noe du har bare så lyst til å lage, men som krever alt for mye fancy innhold. Jeg liker å holde det enkelt. Noe jeg også tror mange av mine lesere kjenner seg igjen i.
I går la jeg ut dette blogginnlegget med oppskrift på hjemmelagde knekkebrød, som passet perfekt med denne deilige smoothien. Selv har jeg alltid, eller som oftest, brukt juice eller yoghurt når jeg har laget smoothie. Men en god venn av meg inspirerte meg litt på veien, så da prøvde jeg meg frem på egen hånd, med min egen lille vri.
Smoothie er ikke for meg en erstatter til noe når det kommer til mitt kosthold. Mer for variasjonen sin del. Jeg spiser frukt hver enste dag, så variasjon er nøkkelen for å unngå å bli matlei – tror jeg.
Her er hovedingrediensen bringebær. Bringebær opplever jeg personlig som syrlig, så jeg ville dempe det med søthet fra banan og honning. Jeg målte ikke opp hver ingrediens, men jeg tror jeg har omtrent riktige mål her til dere. En deilig oppskrift for to får dere her:
Ingredienser
3 dl frossne bringebær
1 middels stor banan
1,5 ts honning
3 dl biola med smak av bringebær
Slik gjør du
Bland alt i en blender. Selv rørte jeg med en spiseskje innimellom for å være sikker på at alt av bær ble knust.
Smooth……
Bildet fra gårsdagens innlegg. Deilig frokost når formen ikke er på topp.
Kan nytes ene og alene, eller med et godt måltid. Som student er jeg veldig glad i å ta med meg smoothie på skolen. Noen bruker det i forbindelse med trening også.
Variasjon har jeg stor tro på. Legg igjen en kommentar dersom du har noen innspill til andre eller flere ingredienser til en god smoothie.
