I går da jeg var på jobb kom det en kunde innom som ville snakke med meg. Jeg så at vedkommende hadde en annen frisyre enn hva jeg bruker å klippe på han, så jeg ble litt nysgjerrig på hva han ville. Da kunne han fortelle meg at han hadde nå skaffet seg en klippemaskin så han ville prøve å ha det helt kort i en periode. Han ville ikke bare slutte å gå til meg uten å si skikkelig hadet. Han kom innom å ville snakke med meg på tomannshånd. Han ville takke for alle årene han har vært kunde hos meg og han overrakte samtidig en fin pose med noe godt oppi.
En rødvin fra Italia kunne han friste meg med. Det var utrolig fint av han. Jeg ble glad og rørt av han. Jeg fikk en klem å jeg ønsket han tilbake om han ville det. Utrolig godt det er å bli kjent med så flotte mennesker. Jeg er heldig som har slike kunder som han. Man får som man vil. Gi god service og du får hyggelige kunder.
I går fikk jeg ånden over meg å i tillegg litt motivasjon fra min kjære til å dra på en joggetur. Det var en skikkelig god følelse etterpå, men der og da et rent helvete.
Nå har jeg sett litt på kalenderen min å det er 1,5 måned siden jeg trente så hardt som jeg liker. Det å gå i fra det å trene hard styrke og jujitsu 5 ganger i uken, til å trene jujitsu en gang i uken eller ingenting har sine konsekvenser. Nå har det vært ferietid for min del siden starten på juli og det har vært skikkelig fine sommerdager der jeg heller har gått en liten tur, enn å trene innendørs. Så da sier det seg selv at kroppen forandres.
Jeg er ikke misfornøyd med hvordan jeg ser ut, men det å se hvor mye som skjer på 1,5 måned er skremmende. Man ser vel slike ting bedre selv. Jeg har brukt et målebånd for å se fremganger på en annen måte enn vekten. Fordi vekten kan fortelle hvordan det kan se ut, men ikke hvordan det faktisk er. Derfor har jeg nå tatt frem målene jeg har gjort tidligere. Det er ikke noe jeg har fulgt opp siden det var bare noe jeg tenkte var bedre å forholde seg til enn vekten. Så målene fra september til november i fjor var utrolige. Den fremgangen skal jeg få opp igjen. Men, jeg har selv valgt å ta en liten pause, men pausen skulle ikke vare mer enn 4 uker siden jeg skulle melde meg inn i et studio igjen etter sommerferien. Men, som nevnt tidligere så var ikke avtalen slik vi hadde blitt enige om da vi kom til stykket.
Så nå er jeg klar for å begynne igjen å jeg skal melde meg inn i Elixia i kveld! Så da er det ingen kjære mor lenger. Nå skal jeg komme tilbake der jeg var, om ikke i bedre form. kan nesten ikke vente.
Å Randi Annette sjokkerer igjen, å denne gang med det hun hater, nemlig en joggetur. Å dere kan vel se på ansiktuttrykket mitt hvor glad jeg var for det? Bildet sier mer enn tusen ord.
Men, jeg fikk på et smil å jeg var klar for å løpe. Å denne gangen med kjæresten min slik at det ble litt lettere å komme seg ut. Å ikke minst lettere å ikke gi seg så lett. Han er jo en som har spilt fotball i hele sitt liv, å jeg har jo ikke noe tempo. Målet mitt var enkelt for denne økta.
Mål 1: Ikke stopp mer enn tre ganger. (Jeg stoppet tre ganger sist jeg jogget, som er for en måned tilbake).
Mål 2: Ikke stopp tidligere i løypen enn sist gang.
Mål 3: Ikke sammenligne tempo med min kjære. Vær min egen konkurrent.
Å her var jeg skikkelig langt nede i kjelleren. Eller var på vei “opp” igjen, men den følelsen og de tankene som svirret rundt i hodet var noe jeg ikke skal skrive ned her på bloggen, for å si det sånn.
Uansett, her er resultatet av mine mål for denne økta.
Resultat for mål 1: Jeg stoppet kun 1 gang.
Resultat for mål 2: Jeg stoppet et godt stykke etter der jeg stoppet sist gang.
Resultat for mål 3: Jeg lot han få løpe raskere når han ønsket å det gjorde at jeg kjente at jeg hadde mer å gå på.
Jeg løp så og si den samme løypen som sist, kun at jeg avsluttet med en stor oppoverbakke, å jeg klarte å jogge opp til og med. Skikkelig stolt over det. Jeg avsluttet med 10 pushups og med 10 spensthopp.
Det ble en joggetur på 2.91 km der snittfarten var 9.40 km/t og snitt tempo var 6.23 min/km. Tiden var 18 minutter og 36 sekunder.
Så om dette er bra eller ikke, har jeg ikke noe mening om selv, men jeg vet det var krevende for meg. Hadde vært gøy å fått motivasjon til å gjøre dette mer og oftere. Men, det er vanskelig når jeg ikke liker å jogge. Å da ikke i det hele tatt. Det er synd, men sant.
Fine dager å bruke ved havet. Det har vært en utrolig fin sommer, men det er ikke like enkelt å nyte dagene når man er på jobb. Da er søndager en fin mulighet. På Lade er det generelt veldig fint siden det er så mye fine turområder og ikke minst, korsvika er der.
Kan nytes både ved sjøen og i gresset som er nærmere evt parkeringsplass og selve ladestien. Jeg ble ikke liggende lenge her i går siden det var så mye insekter rundt meg. De er jeg ikke så veldig begeistret over. Men, alt må nytes når det nytes kan.
Han var bare to dager gammel da jeg fikk hilse på han. Han var perfekt. Utrolig skjønn, rolig og ikke minst en sjarmør. Jeg holdte han nesten i en time, å jeg kunne gjerne holdt han en time til. Bare det å se på han der han sov, var utrolig kjekt. Han lagde fine grimaser og han rørte på munnen som om han lagde trutmunn. Det gjorde at jeg bare smilte og tenkte hvor utrolig skjønn han er. Den lille ungen som bare var to dager gammel, så sterk.
Etter hvert var det flere som ville hilse på han. Det er ikke så vanlig at venner får komme på sykehuset å hilse på, men når jeg er så heldig å være fadder til Mikael, så er det utrolig kjekt å få denne muligheten. Jeg har fulgt moren og faren til Mikael veldig tett, å har vært sammen med de omtrent to ganger i uken det siste året. Sånn er det når man har gode venner i livet sitt. Jeg skal være med å støtte opp og følge opp Mikael. Hjelpe mine bestevenner når de trenger meg. Det å få denne tilliten er noe helt unikt for meg. Jeg føler det er det største jeg har opplevd i livet mitt, så langt. Det er veldig spesielt. Nå skal det sies at jeg er over gjennomsnittet glad i barn. De er så skjønne.
Mikael skulle sove litt da vi dro i går. Så her ligger han å drømmer søtt.
Nå vil jeg få si en ting til mine lesere. Tusen takk for deres fine kommentarer, at dere har lyst til å lese bloggen og at dere gir meg motivasjon til å fortsette. Det hadde ikke vært like gøy uten dere. Antall lesere har skutt i været å det er veldig gøy. Ingenting er bedre enn tilbakemeldinger, så hvis du lurer på noe, så er det bare å spørre.
For dere som er interessert, så har jeg en egen side på Facebook som dere kan følge om ønskelig.
Www.facebook.com/randiannette.blogg.no , eller instagram, Randiae. Ellers vil jeg avslutte med å si TAKK og god helg.
Ikke nok med det, men det å henge i trær er ikke noe jeg kan huske at jeg har gjort på mange år. Det å finne den lille lekne jenta inne i meg var utrolig deilig. Å den greinen holdt meg akkurat. Jeg tror det var like før den røk, men det hadde jo bare gjort alt utrolig morsomt.
Crazy, men leken. Det er bare å finne ungen i seg. Det må være kjedelig å aldri hente frem den, tenker nå jeg.
Ha en sprek og morsom helg. Å om du tenker å henge i trær, så sørg for at den er sterk nok 😉
En trimtur kan føre til så mye. Det ble blant annet en fotoshoot.
Det ble faktisk en veldig gøy fotoshoot. Dette vil jeg gjøre mer av. Del 2 kommer i morgen. Om dere ikke har sett den lekne siden av meg nå, så får dere sett den i morgen. God helg.
Jeg hadde gledet meg som en unge til denne dagen. 1august skulle jeg begynne på igjen med treningen min. Jeg hadde fått ordnet en avtale med et treningssenter å var klar for å skrive en avtale på å trene fra 1 august til 1 desember. Jeg sa jo opp mitt tidligere abonnement på grunn av at jeg og min kjære skulle begynne å trene sammen, å da på et annet senter som var nærmere der vi bor, å ikke minst var prisene litt rimeligere.
Men, når vi kom til stykket var det ikke slik vi hadde sett for oss. En misforståelse gjorde at det ikke ble noe av, å det er kjempe trist. Jeg hadde gledet meg veldig. Det er forståelig at man vil ha folk til å trene fast, men det hadde vært kjekt å kunne trent noen måneder. Litt penger inn er vel bedre enn litt mindre?
Uansett, det hele er en kommunikasjonssvikt. Så begge parter er jo like “gode” her. Hadde vært perfekt å trent nært der jeg bor. Det er dager der jeg ikke orker å må ta buss til andre siden av byen for å trene. Spesielt dager jeg har fri. De dagene er hellige.
