Hva det gir, hva det betyr eller hva det vil vise. Det er kanskje ikke så viktig.
Det er alltid litt gøy å se igjennom mappene mine med de ulike bildene. Det er mye treningsbilder, men også litt ymse. Slik som det jeg nå skal vise dere. Når jeg har litt for lite å gjøre, er det greit å ta frem kameraet og knipse litt bilder. Slik jeg gjorde da jeg tok disse bildene. Bilder som jeg tar når jeg kjeder meg og ikke prøver så hardt, er kanskje de jeg blir mest fornøyd med. Jeg bare leker meg og har prøver ting. Det er da jeg lærer mest også.
Jeg synes kanskje de er mer kule enn det de kanskje er. Men, jeg synes det er gøy jeg. Det å vise noe jeg holder på med, er ganske tøft i seg selv. Det er alltid noen som dømmer og som mener noe om det jeg gjør, sier, skriver – ja, egentlig det meste. Men, jeg er nå en gang meg og jeg liker å vise meg ifra alle sider. Ikke bare der jeg er selvsikker og flink, men også der jeg kan utvikle meg og lære mer.
Da jeg var ute å gikk i dag, tok jeg meg tid til å ta litt bilder. Det var skikkelig gøy å bare knipse litt, for så å dra hjem å redigere. Jeg elsker bilder som er i sort- hvitt, som samtidig har en aktiv tekstur og skygge. Det skal ikke mye til før jeg ser noe jeg vil ta bildet av. Hodet er fullt av ideer, men det er ikke alltid like lett å prioritere tiden jeg har på foto.
En av mine hobbyer er nemlig foto. Jeg synes det er kjempe gøy.
Foto er så avslappende. Spesielt hvis det ikke er mennesker jeg tar bilder av. Da er det bare å knipse, uten å tenke så alt for mye. Det er så digg – rett og slett.
Det sier seg kanskje selv når dere ikke hører mye ifra meg i disse dager. Jeg er på ferie og jeg har ikke prioritert det å blogge like mye. Det har vært noe å holdt på med hele tiden og det har jeg virkelig satt pris på. Etter bursdagen til mitt fadderbarn som var på mandag, reiste jeg til Hoston som r ei bygd utenfor Orkanger. Der bor mitt søskenbarn med sin kone og to barn.
Joans – en søt toåring som tåler en trøkk. En tøffere gutt som tåler det meste.
Trampoline.
Ballene fløy rundt oss. Vi hadde det så morsomt. Etterhvert la jeg ifra meg kameraet å hoppet sammen med de. Det var skikkelig morsomt. En lettere form for en treningsøkt.
Like gøy for voksne som for barn.
Nå har jeg reist ifra Hoston. Håper jeg kommer meg på besøk dit igjen om ikke så alt for lenge.
I går var jeg i bursdag til mitt fadderbarn, Mikael. Hele to år og han hadde fått seg en fin drakt til anledningen. Hva synes du om Manchester United drakten?
Om det er noe som slår fotografering av barn, vet jeg ikke. Dette er ikke hvem som helst heller. Det er nemlig Mikael – mitt kjære fadderbarn. Han satt veldig stille en god stund, helt til det begynte å nærme seg slutten. Noe jeg godt kan forstå da det er veldig kjedelig å sitte stille. Det er uansett veldig hyggelig å kan få lov til å klippe han, og det å kan ha han på besøk. Han var nemlig med meg hjem med sine foreldre og spiste middag etterpå. Det var skikkelig stas.
I dag har jeg virkelig hatt en fin dag. Og det begynner i grunn å bli mange fine dager å se tilbake til allerede i denne ferieuken min – og enda er det flere dager igjen. Jeg startet dagen klokken halv ni, med en god frokost og handling av materiale til snekring. Jeg og pappa skulle bygge en slags kasse ombord i fiskebåten, og jeg fikk da prøvd meg med tommestokk, sag, boremaskin og hammer.
Innimellom slagene, ble det litt kaffe og noe godt til. Det hører til når man jobber.
Også har vi godeste Finn. Han vi beskriver som bergenseren. Han er en morsom og en snill mann. Han følger tydeligvis bloggen min, da han kom med noen kommentarer jeg bare måtte le av. Det var ikke noe tvil om at han er oppdatert i så fall. Det var utrolig gøy.
Her ser dere resultatet av hva vi har jobbet med i dag. Denne kassen er nå i en bedre høyde så det er lettere å ta av og på krabbeteiner. Det spares masse krefter nå når pappa slipper å bøye seg så langt ned for å løfte tungt.
Og som jeg sa, kaffe og noe godt til, det hører med hardt arbeid.
Nå har jeg reist ifra mine tantebarn, og når jeg ser tilbake på bildene av de, må jeg si at jeg er veldig glad jeg har de i livet mitt. De siste dagene har jeg ledd masse, jeg har også brukt den strenge stemmen min og jeg har fått masse kos. Bare se på de skjønne tantebarna mine.
Som et modig og tøft barn, må man regne med litt blåflekker. William syklet seg av forleden, så han ser litt skummel ut med den mørke skyggen rundt øye sitt. Det å lage grimaser når tante skal ta bildet, er noe han elsker.
Denne har vi lekt oss masse med i dag. Jeg gjorde ikke annet enn å løpe inn og ut for å fylle på vann. Noe Emrik satte stor pris på.
Nå er jeg hjemme til pappa på Mausund, og her blir jeg til søndag. Resten av ferien blir her, og det skal bli godt. Selv om jeg savner tantabarn og ikke minst min kjæreste som jeg også reiste ifra i dag. Håper jeg ser han til helgen, ellers blir det to uker til jeg ser han igjen. Men, det er bare å bite tennene sammen, nok en gang.
Håper dere har hatt en fin dag, og at dere får en fin kveld videre.
I dag startet dagen min allerede klokken sju, med tanke på søvn, men jeg lå til klokken var åtte. Det er en med gravemaskin som holder på utenfor huset til svigers, så den vekket meg svært tidlig. Men, som jeg alltid sier – dagen må starte tidlig, ellers føles det ut som at jeg har sovet vekk mange timer.
I dag startet dagen med lek klokken 08.00 og da var det gjemsel. Jeg lo skikkelig fordi jeg lå bak noen soffaputer uten at barna så meg. Jeg lo skikkelig godt da. Jeg er jo ikke så stor, men at jeg var så liten, det trodde jeg ikke.
Det var utrolig gøy å bla igjennom kategorien her på bloggen som heter FOTO. Jeg smiler litt for meg selv når jeg ser på alt det jeg har vært med på når det kommer til foto. Mange tilfeller har jeg tatt bilder selv, men også stått litt modell for andre i ulike sammenhenger. Vanligvis står jeg selv hjemme i stuen min med selvutløseren og knipser. Men, det er ikke det samme i det hele tatt. Ikke har jeg satt meg inn i redigering av bilder heller. Jeg hadde det litt på G, men noe annet har tatt min oppmerksomhet så da har jeg ikke like mye tid til å sette meg inn i det heller. Det tar tid å få til gode bilder, så jeg håper at bloggen min har en ok kvalitet over bildene som blir lagt ut her. Det er sikkert mange meninger om det, men jeg har inntrykk av at mine faste lesere liker det jeg poster.
Bildet ble tatt av meg hjemme i stuen for en tid tilbake.
Det blir oftest tatt enkle treningsbilder for min del. Men, jeg kunne ha tenkt meg å tatt noen kule fashion bilder også. Så hvis du kjenner en fotograf som vil ha en amatørmodell, tips de gjerne om at jeg vil stille. Foto er og forblir gøy. Det gjelder både foran og bak kamera.
Etter jobb i går tok jeg meg en sykkeltur til Byåsen her i Trondheim til ei venninne, og den bakken jeg syklet var enormt bratt og tung. Jeg visste den var bratt, men at den var så heftig ante jeg fint lite om. Så det ble min trening i går. Etter å ha sett en film og spist en god middag, gikk vi en tur på 45 minutter. Været var kjempe fint og himmelen var fylt med vakre farger. Det var en kjempe fin rosafarge som jeg ville rekke å ta bildet av, men det var nesten ingenting igjen av den når jeg kom ved sjøen. Men, det å gå tur og se på utsikten i seg selv var helt fantastisk.
