Jeg kunne ha latt denne dagen gå inn på meg, virkelig inn på meg. Men jeg har det såpass bra nå og jeg har helt ærlig ikke tenkt så mye på denne dagen. Jeg har så klart tenkt over at 8 november har nærmet seg, men det har vært annerledes de siste to årene, noe jeg ser lyst på. Det er jo en stor bit av meg som er borte, et sår jeg bærer som aldri vil gro. Men jeg ser heller ingen grunn til å tenke på alt som er så kjipt og tungt, når jeg heller kan fokusere på hvor godt jeg har det nå.
Jeg har egentlig alt jeg kunne ønske meg, og hva mer trenger jeg da? Jeg har det veldig bra – og glad er jeg for det.
Dersom du ønsker å lese mer om min historie og det jeg delte på denne dagen i fjor, så kan du trykke her.
Å miste noen er i seg selv tøft, og det er så fint å kan blogge om slike tema fordi det er alt for mange som har opplevd dette. Å for mange er det vanskelig å snakke om det, og da har jeg fått tilbakemelding fra andre som har opplevd det samme, at det er godt å lese om min historie, lese om hvordan jeg takler det og ikke minst at jeg ufarliggjør det å prate åpent om det.
Noen takler det bedre enn andre. Jeg for min del har vokst enormt mye på å dele min historie. Og jeg tror mye av det er helt klart min erfaring og det å bli eldre, men også det å få skrive om det her på bloggen. For det har vært tøffe år. Nå er det 21 år siden mamma døde, men det var uten tvil utrolig mye tøffere i fjor. Jeg tror det har noe med at det var et rundt tall og ikke minst tanken på at det var tjue år siden dett skjedde – siden jeg så henne sist.
I år takler jeg det veldig bra. Noe som er utrolig godt. Det hadde ikke tatt meg mange minuttene å felle en tåre dersom jeg virkelig tenkte over hvilken dag det er, men jeg velger å tenke på hvor godt jeg har det i motsetning til i fjor. Det gjør at jeg ser lyset i tunellen og føler meg litt stolt.
Det er alltid lys i enden av tunellen. Og etter reng, kommer sol. Slik velger jeg å tenke.
Det er dessverre såpass mye å holde fingrene i om dagen, at jeg rekker hverken det å ta nye bilder til bloggen eller det å blogge noe særlig i det hele tatt. Men det er vel ikke rart nå som det nærmer seg eksamenstid og travle juletider. Ikke at jeg stresser eller tenker over at det nærmer seg jul, for det gjør jeg ikke. Men det er klart jeg blir litt stresset når jeg ser at andre stresser og minner meg på dette med at julen nærmer seg.
Jeg har rett og slett ikke tid til å tenke på jul eller gaver nå jeg. Nå er det full fokus på studiene og arbeidsplassen min. Det er mer enn nok å tenke på, spør du meg.
Jeg fikk i dag vite at jeg fikk godkjent et arbeidskrav i et fag som heter for Bedriften, som gjør at jeg får lov til å gå opp til eksamen. Jeg skal ha to eksamener i det faget, en hjemme og en skole eksamen. Arbeidskravet dreide seg om å skrive 4-6 sider og moral og etikk til en bestemt hendelse der det handlet om å ta stilling til en sak der en person hadde stjelt 50.000 kr. Så da var det bare å argumentere for og i mot, pluss det å komme med eksempler på blant annet pliktetikk og konsekvensetikk ect. Da er det i boks.
Nå skal jeg sykle til skolen, der jeg skal jobbe med markedsføringsledelse – en eksamen som skal leveres midten av desember. Det er ikke noe hvilehjem her, som dere skjønner.
Håper dere har det bra, og at julestresset ikke har tatt deg riktig enda. Lag dere selv en god dag.
Jeg tenkte at det var på tide med en spørsmålsrunde igjen, så her kommer det nok en gang på bloggen. Nå når jeg har det såpass travelt, er det perfekt å kjøre igang en spørsmålsrunde på bloggen. Da er det enklere for meg å planlegge blogginnleggene og ikke minst komme med noe som dere lesere vil lese om. Bloggen er jo her for dere.
Spørsmålene trenger ikke å være relatert til trening, det kan være alt mulig. Alt ifra mat til hvordan det er å studere, til hverdagslige ting. Dere står altså helt fritt.
I går kom jeg og noen gutter innpå tema kampsport. Der er jeg like engasjert som når jeg ser et jagerfly fly igjennnom luften. Jeg blir gira – med andre ord. Jeg har mange års erfaring innen kampsporten Ju Jutsu, og jeg vet jeg har fortsatt mye av den i meg, selv om jeg nå ikke har trent aktivt på 1,5 år. Men de åtte årene jeg har trent sporten er helt klart fortsatt i kroppen min.
Det har jo blitt litt lekeslossing med venner som har lyst til å by opp til dans – da er ikke jeg så vanskelig å be. Det er jo gøy.
Jeg har et stort vinnerinstinkt både på matta og ellers. Hater å tape, og jeg elsker å vinne. Jeg elsker å gnu det inn dersom det har gått min egen vei. Barnslig? Helt klart. Å jeg digger det.
Det er rett og slett rått å trene fullkontakt. Mange skumle kast, vonde låsinger og harde slag. Men det er så rått. Helt fantastisk faktisk. Jeg håper jeg kan komme meg på matta fra januar av. Det hadde vært fantastisk. Nå har jeg alt for mange baller i luften til at det skal gå. Men et nytt år med blanke ark er jo en god start. Håper timeplanen på skolen er grei med meg der, at jeg kan få det til.
Små jenter skal ikke undervurderes – det er helt sikkert.
Dersom det første du gjorde var å fnyse når du så denne overskriften, så har du god grunn til det. Jeg er kanskje ikke den med mest ro i baken, men jeg prøver å vær flink til å roe ned, senke skuldrene og ta livet litt med ro i helgene. Og på kveldene med mindre jeg har hatt 10-12 timers dager. Det tar faktisk på en liten skrott.
Men jeg er flink til å koble av helt når jeg lar meg få lov til det. Minst like viktig å finne roen som det er å finne motivasjonen – i så fall slik jeg ser det.
Har du ikke blitt sjokkert før, blir du det nå. Nå skal det nemlig være glitter og stas der nede. Det var i så fall nytt for meg, og jeg kommer definitivt ikke til å hoppe den trenden. Gjør du?
I følge denne linken som Min Mote har skrevet, så sies det at man nå kan få kjøpt kapsler med glitter blant annet. Og jeg tenker bare hvor i all verden dette skal ende. Lip gloss på leppene, ja. Men glitter og stas i underlivet? Nei takk.
Tidligere i år skrev jeg et innlegg som Trd.by publiserte som handlet om operasjon av underlivet. Det jeg skrev den gangen kan du lese pålinken her.
Sannheten om hvordan samfunnet har blitt, kan være hårreisende. Men jeg tenker alltid: hva kan toppe dette?
Deler av dette innlegget inneholder litt av det jeg skrev den gangen som er like aktuelt i dag.
Er det ikke slik da, at hvis vi fokuserer på et bestemt området ved utseende vårt så blir vi mer og mer oppmerksom på det som ikke er bra? Hvis vi sammenligner oss selv med de vi ser i magasiner, på TV, Instagram og facebook?! Det kommer jo ifra en plass. Hvis vi deler kroppen vår i to så ser vi at vi er ulike. Det ene øyne kan være smalere enn det andre. Den ene puppen henger litt mer enn den andre. Og naturlig nok, vaginaen er nødvendigvis ikke lik på begge sider heller.
For er det ikke slik? Vi ser gjerne etter hva som kunne vært bedre.
Jeg vet om mine svakheter, eller skjønnhetsfeil som jeg også kan kalle det. Men, jeg velger å snu tankegangen så godt jeg kan, til å bare godta at jeg ikke har det de andre har. På en måte henger dette sammen med det å bli eldre, men til syvende og sist så handler det mest om å godta den man er, og hvordan man ble skapt. Lettere sagt enn gjort – naturligvis.
Selv har jeg blitt litt påvirket når det kommer til lepper. Jeg har aldri likt mine lepper, og da snakker jeg om munnen, ikke kjønnsleppene mine. Men ja, den har jeg aldri likt fordi overleppen min er ujevn. Jeg har bevisst unngått å sett meg i speilet å studert den og tenkt på den. Men, det er jo ikke enkelt med alle de som legger ut om at de har slike komplekser
Og da gjør noe med det. Det gjør jo at jeg blir nysgjerrig på det. Vi er forskjellige, så noen velger å gjøre noe med det. Men jeg orker bare ikke. Jeg tror at det resultatet jeg har nå er det beste jeg kan få. Noe annet ville nok ikke vært helt meg.
Det er ganske synd at man er nødt til å gå så langt at man velger å ta et inngrep, enn å jobbe med tankegangen og selvtilliten. Jeg tror mye sitter mellom ørene. Jeg tror alle kan finne noe med selv selv og sin vagina, for den saks skyld. Men, det er jo så tabubelagt at man skal aller helst ikke snakke så høyt om det. Litt sarkastisk å sitte på en kafe’ og snakke med en venninne om sine indre kjønnslepper som henger på halvtolv utav vaginaen. Men, det er kanskje et tema som blir mer vanlig etter hvert, selv om det enda er litt tabubelagt.
Men, min tanke er at jeg kan leve med utseende mitt, så lenge jeg lærer meg å godta at jeg er som jeg er. Min vagina er kommet for å bli som den er, og det kan jeg vel takke genene for. Så får vi snakkes etter å født barn. Da kan det kanskje bli sett på med andre øyne. Men, så kan det bli en debatt rundt når den rette timingen for en slik endring er
Er det enkelt å greit når man føler for det, uavhengig av hvor lite som skal til? Eller må det faktisk være slik at det skal henge skikkelig før det skal være OK å innta en inngrep på vagina?!
Jeg kan banne på at jeg hadde begynt å gjort mer etter å ha tatt steget til et inngrep. Tror dere ikke at det er noe med det? Det er litt som tatoveringer. Har man først tatt en, vil man ha flere. Hvis man fjerner noe, vil man kanskje ofte tilføye noe. Jeg mener at det handler mye om den enkelte, hva de synes og foretrekker selv om sin egen kropp.
Har man vanskeligheter i det daglige, i sexlivet og lignende, støtter jeg helt klart det å operere vagina. Men, jeg tror vi blir så påvirket av samfunnet og menneskene rundt oss, at vi tror det er verre enn det faktisk er. For jeg tenker som så at vi ser etter feil, og de små feilene vi har kan gjøre noe alvorlig med psyken vår. Det er jo en grunn til at folk føler seg feite etter en uke med julemat og sjokolade. Det sitter ofte i hodet, ikke alltid, men ofte.
Min mening er at dette må ut og fram i lyset. Det må være lov til å snakke om det og det må være lov til å fortelle at man har komplekser. Andre kan se på deg som at du er rar, teit og selvopptatt over å komme ut med en slik historie. Men, det er ofte lettere for de som står på utsiden å fortelle hva som er rett og galt av deg å gjøre. Men, det er du som må stå opp om morgenen, se deg selv i speilet og leve med den kroppen du har. Det er mange av oss som ser så perfekte ut, men som har små detaljer man ikke greier å leve med. Så har du komplekser med noe ved deg selv, så snakk med en lege eller en god venn. Et inngrep trenger ikke alltid å være den beste løsningen.
Halloween er her, og jeg har ikke i mine yngre dager feiret Halloween, men tar enkelt igjen dette i voksen alder. Det er jo helt greit. Man er ikke gamlere enn hva man føler seg. Jeg syntes at kostymet i seg selv var litt vel sexy og søtt enn skummelt, så jeg måtte stikke innom en lekebutikk for å handle noe blod og hoggtenner. Så ble det i grunn ikke så aller verst
Det var ingen som sa de fant meg heller. Kanskje det var tennene som holdt de unna….
Det hendte seg at den ene tannen stakk rett ut eller at den holdt på å falle ut. Så jeg fant ut at jeg måtte passe på når jeg skulle drikke at den ikke gikk rett ned. Men bortsett fra det var det et morsomt antrekk.
Om du skal kle deg ut eller ei – ha en fin Halloween.
Nå er det vel ingen tvil om at vinteren har kommet. Det er ikke min favoritt årstid -tvert i mot. Men jeg var ganske klar over at den ville komme før eller siden, så når den nå kom, så vart det bare å omstille seg. Det var en overgang å sykle med vinterdekk også når jeg byttet om, men nå er jeg vant med det også. Men de kalde morgenene med snø og kald vind ser jeg virkelig ikke frem til.
Men så er alternatviet å ta buss og bruke mye lengre tid frem og tilbake til skole/jobb -det utgår. Da får jeg bare bite tennene sammen og kle meg godt. Så får jeg en frisk start på dagen på kjøpet. Og ikke minst er det penger spart.
Nå er det ikke lenge siden jeg kom inn døren å var en smule sjokkert og nesten litt små stresset. Klokken på stekeovnen fanget min oppmerksomhet da jeg så klokken var over 22.00. Oi, nå er det ikke lenge til jeg må krype til sengs – tenkte jeg. Helt til jeg så på mobilen å ble nesten litt lykkelig over å se at jeg kunne sette meg godt ned i sofaen med god samvittighet en times tid.
Det er full rulle igjen i morgen, så det å legge seg i rett tid er ikke en dum Idé.
Nå skal jeg slappe av med litt ost og kjeks til en film før jeg finner sengen. I kveld blir det virkelig godt å legg seg. Og jeg kjenner jeg gleder meg veldig til å starte på med en ny uke i morgen. Mandager er faktisk ikke så aller verst.
Blogginnlegget mitt på Adressa.no har fått folk til å sperre opp øynene – ja, det er sant at det finnes kapsler med glitter for å kunne skinne litt eksta der nede…… Les innlegget her om du vil lese mer om det.
Jeg er så glad for at jeg kan få frem mine synspunkt å stå frem som et (så godt som) godt eksempel på at det naturen har gitt oss, ikke trenger å være så ille. Å nei, jeg er ikke i mot at folk endrer på utseende sitt, jeg sier bare at man kan være vakker ner nede uten glitter også.
Glitter og glam – det er jo vakkert det.
Jeg setter uansett utrolig stor pris på dere som har gitt meg positive tilbakemeldinger på både instagram, sms, facebook og snapchat. Det er utorlig hyggelig.
Nå skal jeg på lunsj med en kunde av meg som jeg har klippet og farget i nesten 11 år. Det er utrolig hyggelig å få en slik invitasjon. Spesielt for meg som er student. Da er dett gull. Ellers håper jeg dere får en fin dag, om det er med eller uten glitter og stas.
