Som mange kanskje vet så hadde jeg bursdag i går, og jeg er jo ganske kjent for å gjerne snakke lenge om det i forkant, og gjerne også i etterkant. Ja, jeg elsker bursdagen min utrolig mye, så det er ikke så vanskelig å gå glipp av den. Med mindre du ikke er på sosiale media eller følger med meg noe spesielt da.
I går hadde jeg en topp dag fra start til slutt. Startet dagen med å jobbe med eksamen med en jeg studerer med, og her satt vi å spiste kake, drakk kaffe og løste noen eksamensoppgaver sammen. Fra halv ni og to timer utover. På BI ble jeg møtt av mine gode venner med hurra, hei og hopp. Nesten i så fall. De truet med å gå til foreleseren å fortelle at jeg hadde bursdag, slik at alle 200 elevene kunne stirre på meg.. Eller i verstefall synge (!!). DET hadde jeg blitt super flau av, så jeg er glad de ikke gjorde det (da hadde jeg seriøst sklidd av stolen, og blitt der….)
Vel hjem etter en lang dag skulle jeg sette meg ned for å spise middag. Og plutselig hørte jeg noen tok i døren – det var kjæresten min. Der kom han med et bredt smil og pakke til meg.
Bildene tok jeg av han da vi var ute på en tur i marka. Se så kjekk og flott han er. Verdens beste og snilleste <3
Det er nesten for godt til å være sant tenker jeg. Hvem er det som reiser til meg på kvelden for å se meg noen få timer, for så å reise tidlig (04.45) dagen etter… Jo, min kjæreste.
Man må regne med at det blir litt av disse blogginnleggene i denne fasen vi nå er inne i. Vi må jo bare nyte det. Det er nok tristhet, depresjon og folk som sliter i dag. Så da skader det vel ikke med litt kjærlighet – gjør det vel?!
Endelig var dagen her – jeg har bursdag. Jeg er så barnslig, blir rett og slett aldri voksen. Jeg elsker å ha bursdag og jeg elsker å feire den. I dag startet jeg dagen min klokken halv ni med en kompis. Her sitter vi med kake, kaffe og eksamen. Ja, det er nå en uke til den er, så det er ikke tid til å feire helt enda. Men på lørdag skal jeg slå ut håret – såpass skal jeg unne meg.
Men, jeg har ikke tid til å skrive mer nå, dessverre. Uansett, denne dagen skal bli så fin. Gleder meg til helgen så klart, for i dag blir det bare skole. Tror jeg da….
Håper dere får en magisk dag – jeg vet jeg kommer til å få det.
Da ble det plutselig lørdag igjen, og jeg kan ikke tro det. Det er faktisk ikke så veldig bra at tiden går så fort, fordi jeg er så sykt nervøs over alle de tøffe eksamenen jeg skal ta om kort tid. Det er skikkelig skummelt og jeg blir nervøs (mildt sagt) av dette. Men jeg bruker som oftest å få en faen inne i meg når jeg står ovenfor krevende tider, så den skal jeg nok finne den gangen her også.
Jeg kjenner det skal bli godt å jobbe litt nå i dag. Koble av skolen helt og bare fokusere på det jeg kan aller best, nemlig hår. Det er alltid like godt å komme på den trygge og fine arbeidsplassen min, noe jeg setter stor pris på at jeg har. Jeg har faktisk jobbet der i snart to år nå, det slo meg plutselig her og nå. Ja, om ikke dagene går, så går i så fall årene. Jeg synes ikke det er lenge siden jeg var daglig leder der jobbet i over ni år. Mye har også skjedd på den tiden.
Ikke bare hvor jeg jobber og hva jeg gjør nå, men generelt – livet.
Jeg har lært så utrolig mye av meg selv de siste årene, og jeg liker den personen jeg har blitt mer og mer. Mye tryggere, mer bein i nesa og ikke minst, jeg vet hva jeg vil her i livet.
Jeg er så irriterende til tider. Å jeg vet det så himla godt selv også. Jeg er alt for hønemor og jeg legger meg borti ting jeg ikke har noe med. Eller, jeg kan ha noe med det, men jeg har alltid en mening om ting. Selv om jeg ikke liker eller takler det som det eventuelt er snakk om, så trenger det ikke å bety at andre har den samme oppfatnngen som meg. Dette er kanskje en måte å få opp øynene mine selv på, ikke vet jeg. Jeg vet bare en ting, og det er at selv om jeg ser svært mørkt på noe eller hadde foretrukket å gjort ting annerledes, så betyr det strengt tatt ikke at andre ikke kan takle det bedre enn meg.
Det kan være små bagateller til viktige ting. Men jeg vet med meg selv at jeg er en typisk hønemor, på godt og på vondt.
Det handler jo så klart om at jeg bryr meg om de rundt meg. Dersom jeg har en dårlig opplevelse med noe, så blir det så klart slik at jeg advarer andre eller at jeg gir de mine erfaringer rundt det. Å da er det fort gjort å ta litt overhånd. Jeg har i grunn ikke noe spesifikt eksempel her da det er ikke noe som har skjedd nå den siste tiden som gjør at jeg tar opp dette nå, men jeg får ofte følelsen selv om at jeg er kanskje litt vel påpasselig og omtenksom over de som er rundt meg.
Bra å bry seg – ja, men det finnes vel grenser.
Jeg tror for eksempel at en voksen person ville blitt svært stresset over å se et barn klatre i et tre dersom den voksne personen selv har gjort dette, men da havnet i en liten ulykke med å ramle ned for så å knekke en arm. Eller slik som i mitt tilfelle i mine yngre dager der jeg syklet uten hjelm, slo hull i hake og hodet. Ja, da blir man kanskje mer påpasselig til andre rundt seg da. Ikke for det, jeg syklet uten hjelm for ett år siden da en liten gutt på 5-6 år stoppen meg å sa “du må itj sykkel uten hjælm……..”
Nei, så rett hadde han. Så jeg er kanskje ikke et så godt eksempel selv på hva som er rett og galt da. Jeg bare tror det selv. Nå er jeg skikkelig streng med meg selv her, og jeg setter det på spissen for å få frem mitt poeng. Jeg er ganske grei og hyggelig. Å være omtenksom er vel bra det? Jeg er vel bare veldig kritisk til meg selv nå. Men hvem er ikke det mot seg selv?
Jeg undres over mange ting her i livet, og det er kanskje ikke alle de ubesvarte spørsmålene jeg sitter å undrer så mye over, men jeg gjør meg noen tanker i noen tilfeller. Jeg trekker ofte frem barnefamilier i en slik setting. Noen fremstiller sin familie som perfekt og at barna alltid hører etter. Men er det egentlig slik?
Det er noen personer jeg ser opp til. Og andre jeg lar meg fascinere over. For noen blir veldig mye fremstilt som en dans på roser. Men når er egentlig livet en dans på roser? Er det den stunden man har med barna rundt middagsbordet med litt latter og den slags? Eller er det det livet der man dra på jobb og kommer hjem fra jobb og setter seg i sofaen – og blir der til man skal legge seg? Er det dans på roser?
Mitt liv er hverken A4, det verste livet man kan ha eller en dans på roser. Kanskje det er midt i mellom? Perfekt er det langt ifra og det er i så fall ikke A4.Tvert i mot. Jeg prøver å få noe utav hver eneste dag. Om det betyr en god treningsøkt, en god studiedag eller rett og slett legge opp dagen uten mye mål og mening. Ja, ta dagen som den kommer eller ikke presse den helt full ifra da jeg våkner til jeg skal legge meg.
Det er et høyt tempo og i så fall nå med fem eksamener på fire uker. Det tar skikkelig av om to uker. Da er første eksamen. Ja, om to uker i dag, faktisk.
Hjelpe meg. Hadde bare livet vært en dans på roser – tenker du kanskje en gang i mellom. Men hva har livet bestått av da? Hva har man lært av det? Og hvor spennende ville det vært?
En dans på roser. Det høres nok for godt ut til å være sant – tror jeg…..
Kall meg gjerne barnslig, men jeg elsker å feire bursdagen min. Jeg har til og med et eget bursdagsglass som jeg benytter i den anledningen, og det skal også frem i år, som årene før. Bare en uke igjen til jeg blir 29 år, og jeg glede meg over at jeg fortsatt har en stund til i disse tyveårene. Men jeg kan ikke få sagt det nok – jeg er så glad jeg er i den alderen jeg er i, og ikke tidlig i tjueårene. Jeg ser nå på meg selv som en erfaren, sterk og moden dame, noe jeg ikke var i tjueårene.
Det å bli eldre er bare positivt slik jeg ser det. Man sitter med langt mer erfaring og det å henge seg opp i tallet man fyller, er ikke viktig. Der er ikke det som betyr mest i allefall. Selv om det helt sikkert blir rart å si : “Jeg heter Randi Annette, og jeg er 30 år…” .
Ja, okei. Det høres litt skummelt ut, men poenget er at det betyr så lite. Når jeg var 26 år, var kroppen min ifølge en test 21 år gammel. Så jeg tenker at dersom jeg holder meg i like god form som jeg gjør nå i årene fremover, er det ikke farlig å bli eldre. Kroppen holder seg og blir tatt vare på. Å ikke minst, jeg har et fint liv og jeg er frisk.
Det er vel det viktigste? Uansett -en uke til jeg har bursdag. Jeg kan nesten ikke vente. Barnet i meg kommer alltid til å være der. På godt og vondt.
Forelesningene i de store lokalene er kaldere enn aldri før om dagen – kanskje det er eksamensnerver? Eller at det rett og slett er vinter. Superundertøy er kjekt å ha i disse dager. Det er godt å sitte med en god og varm genser når makroøkonomi og den slags biter som kulde. Ja, det kan sammenlignes for det gjør faktisk litt vondt med makro – til tider.
Vinteren er her. Koselig tid, dersom man liker å like den. Og jeg – jeg liker den.
Med oransje øyenskygge, høy og rufsete hestehale, høye støvletter som gikk over knærne… Ja, der var jeg tilbake til 90-tallet. Jeg må si jeg følte meg litt utilpass med mine støvletter som gikk opp til lårene, men var det fest, så var det fest.
Jeg fant en rosa leppestift som jeg ikke har brukt tidligere fordi den var svært rosa, men til denne anlednignen passet den jo utmerket.
Jeg syntes det var litt vanskelig å finne klær til denne festen, så jeg googlet litt. Det var masse magetopper på den tiden og fargerik sminke. Så jeg gikk for et sort skjørt og sort topp.
Jeg tok meg desseverre ikke tid til å redigere bildene litt lysere, men er klar over at de ikke er så fine. Beklager det.
Fest – det ble det. God stemning og masse minner fra 90-tallet gjorde seg virkelig. Masse ting som jentene som hadde bursdag hadde tatt vare på. Album fra Spice Girls, kameraet som var fra Spice Girls… Ja, det ble masse latter og mimring.
Liker du temafester? Min venninne som jeg var hos i helgen har alltid temafester. Det er alltid like gøy – synes jeg.
I dag er det farsdag og jeg har vokst opp med det å feire denne dagen. Farsdag er en kjempe fin dag og en ekstra mulgihet til å gjøre noe ekstra for sin pappa – eller for de som er fedre og fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Det koster så lite å ta en telefon, servere kaffe på sengen eller det å vise at man setter pris på en som er far.
Jeg er jo størst i det å snakke om bursdagen min og jeg elsker å feire den, så når jeg selv er så glad i slike anledninger så gjør jeg mer enn gjerne noe for en jeg er glad i – på for eksempel farsdagen.
Et bildet av meg og min bestevenn, pappa som jeg tok med selvutløseren for to år siden.
Hjemme på Mausund er det så fantastisk vakkert. Jeg kan sitte ved sjøen eller utenfor huset å bare stirre på havet. Det høres kanskje kjedelig ut, men det er så herlig. Det kjenner jeg at jeg savner ekstra mye nå.
Pappa er ikke bare en pappa for meg. Men, min aller beste venn. Vi har vår samme gode humor, eller for noen er den kanskje skikkelig tør. Det er slik vi liker det. Vi ler av det samme og vi veksler kun noen blikk, også er vi der. Det er morsomt, synes jeg.
Jeg elsker deg, pappa. Kos deg masse på denne dagen. Skulle ønske jeg kunne ha vært hos deg nå.
I går arrangerte jeg julebord hjemme hos meg meg kurvfest. Det var masse deilig mat og et utrolig godt selskap med gode venner. Venner jeg ikke ser så ofte, men som alltid er der for meg. Det var en kjempe morsom og en flott kveld.
Det er ikke feil å være nyforelsket – denne tiden skal vi nyte.
I kveld er det nok en fest, men i kveld er det 90-tallsfest hos en venninne. Det skjer noe nesten hver helg nå mot jul. Men det er godt det skjer noe og at man blir inivtert til arragementer. Det setter jeg stor pris på.
Men nå som Trondheim byr på sol og fint vær, skal vi ute med en termos kaffe og gå litt i marka (ja, dere leste riktig – jeg skal faktisk i marka). Det blir nok en kjempe fin og koselig tur.
