Jeg aner virkelig ikke hvordan dette skal gå. Etter helgens festligheter med lite søvn, så får jeg så det svir nå. Jeg stod opp klokken syv for å trene før jobb. Nå er jeg hjemme og skal spise litt mat før det kommer noen ifra klassen for å studere med meg. Å jeg holder seriøst på å sovne. Jeg er ikke så ung lengre, tydeligvis.
Det hjalp ikke å passe på mengde med drikke, da søvnen er verre. Jeg drakk jo bare to øl en to glass med vin, så det er jo ikke all verden. Men som sagt, søvnen er det verre med.
Hold fast, hold øya oppe. Nå skal det leses til eksamen.
Det er det store spørsmålet. Eller, jeg har kanskje ikke gjort noe spesielt, ikke vet jeg. Men den siste tiden så har enkelte mennesker rundt meg åpnet seg til meg uten å kjenne meg. Faktisk uten å kjenne meg i det hele tatt. Men det sier mye om meg synes jeg. Uten å virke høy på meg selv, så har jeg faktisk gått litt inn i meg selv og prøvd å reflektert litt rundt det. Det har vært snakk om de store valgene her i livet. Den såre historien som har påvirket hvordan et menneske er i dag. Erfaringer fra det å være i gjørma, sitte fast og slite med det å komme seg opp.
Mennesker jeg kanskje aldri møter igjen. Mennesker jeg kanskje kommer til å se nå og da. Vi har hatt den gode samtalen. Jeg har sett de rett i øynene, lyttet på det de har fortalt. Nesten felt en tåre fordi jeg føler med dem. Det har vært noen sterke historier, men de har ikke stoppet opp. Jeg har heller ikke sluttet å lytte. Jeg har vært der. Unngått alt for mye av setninger som: Jeg forstår akkurat hva du sier. Jeg vet hvordan du har det. Jeg, jeg og meg.
Noen ganger trenger du ikke å ha vært i deres sko, men det hjelper mye å være der. Vise omsorg ved å lytte.
Det er ikke alt vi må forstå for å kan stille opp for noen som trenger den gode samtalen. Eller å ha vært der selv. Men det er kanskje noe med meg som gjør at de åpner seg for meg. Jeg får ofte høre: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å fortelle deg dette. Men jeg merker jeg bare prater. Du er så enkel å prate med. Jeg føler jeg kan stole på deg. Du er et flott menneske.
Det å høre slike ord og setninger ifra folk, uten å føle at du egentlig har anstrengt deg noe særlig, sier vel bare at det er naturlig.
Dette varmer skikkelig. Jeg er takknemlig for at de greier å åpne seg opp til meg. Jeg setter stor pris på det, selv om det kan være vanskelig å høre på. Hva jeg har gjort for å fortjene tilliten, vet jeg ikke. Men den gode samtalen kan gjøre underverker.
Ja, hvor skal jeg begynne? Jeg kom meg til Melhus til klokken var 18.00, i går kveld og da var det bare å skifte til litt finere klær, få opp håret i en hestehale (det var så varmt å ha håret løst…..), og forsyne seg med mat og noe i glasset
Se så fint vi hadde det. God mat, musikk, godt selskap og et fantastisk vær.
Jeg kan ikke huske sist jeg danset og lo så mye som jeg gjorde i går.
Legg merke til den lille babyen som var 4 måneder som koset seg sammen med oss en liten stund.
Instagram: @randiae
Jeg hadde en plan om å holde fingrene unna babyen da jeg er skikkelig glad i slike små. Men jeg greide ikke å holde meg unna, så jeg ropte JEG TAR*N – i det moren registrerte at barnet skrek. Så da fikk jeg gi han flaske.
Han holdte øyekontakt og holdt i fingeren min med de søte små hendene. Ekstra kos var det å høre at de sa jeg kledde det. Den perfekte mamman, liksom. Hehe. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å smile. Så rolig, snill og søt.
Så når babyen hadde dratt, ble det hæla i taket, og tenna i tapeten. Kvelden ble over for min del rundt klokken tre i natt, men det var de som var oppe til klokken var over fem også. Så ung er ikke jeg lengre… Selv om de var eldre enn meg..
Nå er jeg hjem og sitter å nyter et glass sjokkomelk. Formen er kjempe fin, så nå blir det om litt lesing til eksamen. Så får vi se om det blir trening senere.
Uansett – lev livet, lev i nuet, kast deg ut i ting, grip muligheter og tenk på det å slå deg litt løs. Jeg har denne uken vært sosial tre dager. 16,17 og 20 mai. Det har vært en uforglemmelig uke med masse opplevelser jeg ikke ville vært foruten. Nyt resten av dagen. Håper dere får en fin søndag videre.
I kveld skal jeg på fest og det er en fest jeg har sett frem til en stund nå. Jeg og noen venninner skal samles til en kurvfest, der vi skal ha noe godt i glasset og dele gode historier. Og ikke minst, vi skal overnatte. Det er noe jeg gleder meg skikkelig til, da det er ikke noe jeg gjør så ofte nå som jeg har blitt voksen (les eldre..). Så dette blir fantastisk.
Jeg har så god samvittighet nå for tiden. For selv om jeg har eksamen om få dager, så har jeg vært flink denne uken til å sette av tid med venner. Denne uken blir det fire dager av syv der jeg skal være med venner. Det er rekord – uten tvil. I morgen skal jeg møte to ifra klassen som skal komme hjem til meg for å lese og diskutere fagstoff. Jeg kjenner de ikke, da vi studerer via nettskole, men jeg har fått god kontakt med en av de, og jeg prater jo med folk jeg ikke kjenner hver eneste dag via jobb, så det kommer til å gå fint.
Mange har vært der og mange er der. Når treningen stagnerer så tror jeg det handler om flere ting, ikke bare en. Det jeg mener med det er at det er mye som er avhengig av hverandre for å finne den gnisten som skal til for å lykkes. Jeg vet med meg selv at med gode matvaner, så kommer treningslysten og motivasjonen. Har det for eksempel vært en hektisk periode, usunn mat og lignende, da blir treningsmotivasjonen deretter også. Jeg føler i så fall at sunn og frisk mat frister mer når jeg er aktiv og har motivasjon.
Noen som kjenner seg igjen?
Er ikke motivasjonen der og treningen stagnerer, kan der være lurt å ta et pust i bakken. Er du vant med å trene 4 ganger i uken, da kan det kanskje være godt å ta fri fra trening tre dager for eksempel. Trener du mindre, kanskje to ganger i uken eller mindre, da er det kanskje på tide å finne på noe annet? Kanskje er ikke den treningen du gjør noe for deg? Hadde kanskje løping, ballspill eller svømming vært mer motiverende?
Klærne er sponset av Brazfit
Jeg tror mange i dag føler et press om at styrketrening er det som må til. Eller det å løpe. Men er det slik at du ikke trives med det, så er det kanskje ikke riktig for deg å trene på denne måten. Selv vet jeg med meg selv at løping er noe jeg misliker sterkt. Derfor får jeg meg aldri til å løpe heller. For selv om mange løper og det virker befriende å bare knyte på seg et par sko og løpe, så er ikke det noe for meg. En blanding av kondisjon og styrketrening er midt i blinken, men uten tvil så er ren styrketrening noe jeg elsker.
De tunge baseøvelsene som knebøy og markløft har vært noe jeg har slitt med å finne motivasjonen for å gjøre i år. Men, jeg tror på variasjon, pauser og det å ha det gøy. Det er nøkkelen til suksess.
Husk at du også kan bruke min rabattkode for å få treningslyst. Randiae20 gir 20%- Fri frakt. Nettbutikken – her.
Motivasjonen er ikke der til utøvere heller, det nekter jeg å tro. Men det er klart at det er lettere å stå på og jobbe hardt når man har et konkret mål. Jeg for eksempel har ikke noe konkret mål, og da blir treningen så som så. Ja, jeg holder meg i form og jeg trener hver eneste uke. Alt ifra 3-5 ganger, alt etter som hvor mye tid jeg har. Men nå kjenner jeg at jeg begynner å få et nytt giv til å konsentrere meg om å jobbe konkret og trene harde økter med kun styrketreninger, med innslag av Tabata og lignende en til maks to ganger i uka. Nå skal styrketreningen komme i fokus.
Men en plan eller en tanke om å endre på noe for å lykkes med motivasjonen og trening, det tror jeg er nok til å komme igang. Nå er det full fokus på eksamen for min del, men det er viktig å sette av tid til trening også. Det er ren terapi det.
Hva gjør du når din trening stagnerer? Kjente du deg igjen i noe av det jeg formidlet her? Følg meg gjerne på Instagram, @randiae.
En liten serie av bilder som sier litt om dagen min i går
Litt om starten. Jeg startet med frokost med cava og øl. Masse god mat og utrolig flotte mennesker. Hjerterom, latter, glede og kos. Så dro vi inn til byen og jeg fikk spørsmål om å være duskedame. Det måtte jeg jo så klart takke ja til.
Vi var tre jenter som hadde på bunad, så to av oss holdt i duskene til fanen. Stemningen fikk meg til å smile fra øret til øret. Jeg greide ikke å ikke smile, for stemningen var utrolig flott. Folk ropte rundt oss, barna ropte og tok en high five med sine helter fra Star Wars.
Star Wars er jo mye større enn jeg trodde. Jeg hadde en anelse om at det var populært, men at det var så populært, det hadde jeg ikke trodd. Jeg kan ikke navnene på noen av de, men var det noen som kunne det, var det barna. De ropte etter de utkledde og de var i fyr og flammer. Det er ingen tvil om at den dagen er for barna.
Min frisyre. Svært enkel, men fin til bunad.
Duskedamen. Her måtte jeg lagre bildet fra snap så det ble så som så. Mobilbilder er uansett bedre enn ingenting.
Etter toget ble det noen øl og pizza, så jeg var hjem like før klokken var ni i går kveld, og la meg halv ti. Jeg var så sliten etter å ha stått opp tidlig, gått i tog, sett mange folk, så jeg fant ut at jeg ville i seng i rett tid så jeg kunne komme meg opp i rett tid igjen i dag for å studere før jeg skulle på jobb.
En så fin 17 mai har jeg ikke hatt på veldig lenge. Så dette ble et minne for livet. Med fantastisk vær så ble dagen perfekt. Svært morsomt var det å se kunder av meg rope etter meg. Venner og bekjente. Det gjorde det litt ekstra stas å gå i tog.
Hvordan ble den feiring i går? Legg gjerne igjen en kommentar.
Jeg har nå fått på kystdrakten min som jeg er så glad i, og rundstykker er stekt. Nå er jeg om litt klar for å stikke over til naboen for frokost. For min del blir det en liten øl med svært lite alkohol i. Det er sånn 3,2 prosent eller noe. Men litt kos og en liten smak av øl på selveste nasjonaldagen går helt fint. Dette er min andre gang i mitt liv at jeg er på en slik frokost, sist gang var for ti år siden. Så dette ser jeg veldig frem til.
Bildene av meg som dere ser i dette innlegget fikk jeg tatt veldig kjapt på lørdag, rett før jeg skulle i konfirmasjon. Ikke de beste bildene, men det er i så fall noen bilder av meg og min kystdrakt.
Jeg vil trøste dere som ikke har noen å dele denne dagen sammen med, med at jeg har egentlig aldri feiret denne dagen. Jeg har stort sett vært hjemme, spist god mat slappet av. Har det vært fint vær, har jeg solet meg og tatt livet med ro. Men i år så hadde jeg lyst til å gjøre noe, så da tok jeg kontakt med ei venninne i god tid, for å spørre hvilke planer hun hadde på denne dagen. Så da ble det så jeg fikk en invitasjon til å komme hos henne og deres venner.
Noen ganger må man kanskje ta kontakt med andre, og ikke vente til noen tar kontakt med deg.
Det var hyggelig å få invitasjon, da min kjæreste er på jobb og ikke i byen. Da er det godt man har venner som ønsker å tilbringe denne dagen med meg. Jeg fikk flere invitasjoner i går, men da var allerede mine planer lagt. Uansett, jeg setter pris på hver og en av dere som ville dele denne dagen med meg. Det varmer mye å være ønsket i ulike selskap. Virkelig.
Håper at dere får en fin dag i dag, og til dere som har bursdag i dag, en ekstra gratulasjon til dere.
Da er det tid for en liten oppdatering på hva som kommer til å skje her hos meg i kveld. Det er ikke så interessant kanskje, men la gå. Det ble overtid i dag, noe som man må regne med når det er dagen før dagen, men det gikk fint. Det var ikke snakk om mer enn 30 minutter, men det er fortsatt overtid.
Vel hjem kom jeg og da var det bare å kaste seg rundt. Støvsuging, rydding og oppvask (rettere sagt, sette inn i oppvaskmaskinen). Også måtte jeg jo handle inn for å lage hjemmelagd pizza, da jeg får besøk av min gode venn, June. Hun kommer rett ifra jobb selv, så da må hun få mat servert. Planen er å spise, snakke shit og ta noen øl. Så får vi se om det blir noe party-party, eller om det blir en rolig kveld.
I morgen er det jo champagnefrokost som venter så jeg vil jo helt være opplagt til det. Men vi får se om partyløven inne i meg våkner til eller ikke. Det er ikke så ofte at jeg slår ut håret ( eller hva man sier), så vi får se hva kvelden bringer.
I går hadde jeg på hjertet, men i dag er jeg helt tom for ord. Jeg er ikke den bloggeren jeg en gang var. Da jeg alltid hadde en plan. Nå går det på auto det å skrive. Men det har sin naturlige grunn da jeg ikke har tid til å prioritere det å planlegge blogginnlegg når jeg studerer.
I går skrev jeg et innlegg om det å være følsom. Det ble også skrevet på sparket. Da lot jeg følelsene og tankene styre fingrene på tastaturet.
Jeg skrev om det å være som en svamp som trekker alt rundt til seg. Et innlegg som kanskje får deg til å tenke og reflektere. I så fall så finner du det innlegget her.
I dag er det dagen før dagen. Det betyr at det er ganske mye som skjer i dag både på jobb og ellers. Jeg får besøk av ei venninne som kommer på pizza hos meg i kveld, også skal vi ta noen øl her hjemme. I og med at jeg skal opp tidlig i morgen, er jeg usikker på om det blir en bytur. Men det får jeg nesten bare ta som det kommer.
Om jeg får tid til å blogge mer i dag, er jeg usikker på. Men, jeg vil i så fall få ønsket dere alle en fin dag. Nå er det endelig vår.
Som en tør svamp som har stått inntørket igjennom en hel sommerferie. Slik er jeg. Jeg er til en hver tid åpen for å ta alt som skjer rundt meg til meg. Jeg suger alt til meg, selv om jeg ikke vil, orker eller takler det. Men det skjer bare. Jeg føler med andre. Jeg føler den smerten. Den tyngden. Jeg setter meg så alt for lett inn i andres situasjon.
Det er som at jeg først observerer det som skjer. For så å prøve å sette meg inn i den enkelte situasjon for å prøve å få et bedre overblikk. Og der fylles den tørre svampen. Den fylles ikke helt opp. Bare litt. Og den holder på det den får. Helt til det kommer mer…..
Jeg sier til meg selv at jeg ikke må ta det til meg. Men det er lettere sagt enn gjort. Jeg får dårlig samvittighet over å ikke ta det til meg. Jeg fortjener ikke noe bedre jeg, tenker jeg. Jeg skal ikke ha det så bra, når noen har det mindre bra. Kall det en dårlig egenskap eller ei. Jeg har i så fall fått en gave. En gave som gjør at jeg greier å se flere sider av en sak. Men det å sette meg inn i ulike krevende situasjoner, det kunne jeg vel ha vært foruten.
Eller, er det riktig?
Jeg griner av at folk synger på Norske Talenter. Jeg får tårer i øynene når jeg ser en baby, og når jeg holder en baby er det som at verden står stille og jeg er bare i det øyeblikket. Jeg er et følsomt menneske, men jeg er glad for det. Jeg har et stort hjerte. Større enn du kanskje hadde trodd. Større enn hva jeg selv skulle tro.
En ting er sikkert. Jeg har en bagasje som har formet meg til den jeg er i dag. Jeg er ikke perfekt. Jeg sier kanskje ikke de riktige tingene. Jeg snakker før jeg prater. Men jeg er en god venn. En støttespiller. Et menneske med følelser jeg ikke jobber med å skjule, men heller det å vise. En melding. Et smil. Et tegn på at man er der, selv om man ikke er der fysisk. Det koster så lite å vise at man bryr seg.
Jeg er og forblir en tør svamp. Og jeg er stolt over det. Jeg fungerer i hverdagen. Jeg er flink og jeg får til det jeg vil. Jeg vil nemlig nok. Og det handler kanskje mye om det?
Ikke vet jeg.
Som en tør svamp som har stått inntørket igjennom en hel sommerferie. Slik er jeg.
