Nå har jeg gått i to uker med en forferdelig hoste. Jeg tenkte jo som så at det var utrolig merkelig å bare ha hoste og ikke noe annet. Ikke var jeg slapp og ikke hadde jeg tett eller rennende nese. Kun hoste. Helt til jeg både ble slapp, fikk tett og rennende nese..
Nå er det to uker siden det startet og det har ikke blitt bedre. Etter en uke ble jeg anbefalt å dra til legen, men så sta som jeg er så gjorde jeg ikke det. Hallo, tenkte jeg. Hvem greier ikke å hoste en periode?! Det går da over av seg selv.
Så da måtte jeg legge inn årene i dag for så å ta en telefon til legen. Det er forferdelig mange som har slitt med hoste i det siste, har jeg fått med meg. Å de aller fleste har begynt på antibiotika. Så da regner jeg med at jeg vil få det samme. Jeg er absolutt ikke glad i antibiotika. Det kunne jeg gjerne holdt meg unna. Men må jeg så må jeg. Tiden vil vise.
Det vil bli en 9,5 km sykkeltur, ca. Til legen også til skolen rett etterpå. Det går sikkert helt fint det..
Uansett, lag dere en god dag. Det er mandag og det er en helt ny uke. Tenk på det dere.
Grip dagen!
Mitt kjæreste fadderbarn, Mikael sov over til meg. Det var utrolig koselig. Det ble både lek, film og kveldsmat. Og vi gikk til sengs klokken 19.00.
Etter å ha lest en og en kvart bok, sa han at han ville sove. Ja, det var selvfølgelig ikke noe problem. Gullet skulle så klart få sove.
Men i hele natt har jeg våknet sikkert 6-7 ganger bare for å se på han, at han hadde det bra. Jeg var redd han skulle ligge uten dyne å bli kald. Redd for at han skulle ramle utav sengen. Han er 4,5 år, så jeg burde jo bare sovet godt.
Mikael for noen år siden.
Men neida. Dette er vel typisk nybakte foreldre også. Lytter når barnet sover og passer på. Men dette gikk knirkefritt og jeg har fått selvtillit. Jammen greier jeg å ta vare på et barn også. Ha-ha. Ikke at jeg var i tvil, men det er jo aldri feil å få teste seg selv på nye områder.
Nå kaller jobben. Lag dere en magisk dag. Vær der for barna og gi de kjærlighet- de er så skjønne <3
Ja nå skal jeg slå skikkelig til her med et hyggelig besøk av ei flott venninne. Vi skal kose oss med deilig frokost, kaffe, smoothie og en god latter. Ja, det må jeg si er en perfekt start på selve dagen.
Det at jeg feirer er kanskje å ta i, men det er jo kvinnedagen så hvorfor ikke ta en deilig frokost med en venninne. En god start på dagen har vel ingen vondt av.
Og som den kvinnen jeg er, så skal jeg også få besøk av mitt kjæreste fadderbarn (en av de, bare for å si det) i kveld. Han skal få en god kveldsmat også skal jeg overraske han med litt ekstra. Så skal han få sove i sengen min. Nei, det blir bra kos.
Sist han lå over var han bare 10 måneder. Så nå er det litt mer fart i gutten. Han skal få stå opp med en minst like god frokost i morgen som jeg skal kose meg med i dag. Den gutten der er virkelig skjønn. Så dette blir en bra dag, fra start til slutt.
Lag dere en god dag. Smil til alle damer, så skal du se du får et smil igjen.
Nå er det en god stund siden sist jeg hadde en spørsmålsrunde på bloggen. Det har kanskje vært i varierende grad hvor mye mine lesere faktisk har lurt på når det gjelder meg og min hverdag, men det har vært flere spørsmål rundt min trening.
Det er alltid spennende å se hva som kommer inn av spørsmål, så det er bare å legge igjen en kommentar.
Mitt liv og min hverdag er så lite A4 som man kan få det. Det skjer noe nytt og spennende hver eneste dag. Dagen i dag for eksempel er full fra 08.30 til 22.30.
Først skal jeg på skolen og der skal jeg være fra 08.30 til 15.30. Så skal jeg hjem å slappe av og lage middag.
Så skal jeg fotografere litt, før jeg må på et møte (kurs igjennom det å lykkes på Youtube – det høres veldig interessant ut).
Også er planen å ta en liten styrkeøkt etter det.
Så her er det mye som skjer. Men jeg liker det. Legg igjen en kommentar da vel, så svarer jeg på det dere måtte lure på i et innlegg om litt.
Skryt av deg selv når du faktisk vant kampen mot dørstokkmila for å dra på trening, uansett hvordan økten ble.
Skryt av deg selv dersom du føler deg som en superkvinne.
Foto: Drea Karlsen
Skryt av deg selv når du har gitt andre et smil.
Skryt av deg selv når du har innsett at du har tatt feil, selv om du var påstålig.
Skryt av deg selv når du har nådd et delmål.
Skryt av deg selv når du har nådd et stort mål.
Skryt av deg selv fordi du er bra nok i det som betyr noe for deg.
Skryt av deg selv fordi du aldri gir opp – du holder ut.
Skryt av deg selv, selv om barnet/barna ser ut til å synes du er vanskelig.
Skryt av deg selv, selv om det føles ubehagelig.
Skryt av deg selv – Ja hvorfor ikke?!
Jeg tenker slike tanker om meg selv, når jeg kommer på det. Stort sett så skryter jeg ikke så mye, da jeg mener at mye av det jeg gjør og får til er en selvfølge. Med det mener jeg at jeg må jo bare gjøre det som skal gjøres.
Har jeg noe valg?! Joda, forsåvidt så har jeg vel det. Men da må vi se på konsekvenser av det valget.
Er konsekvensen av å la være å jobbe hardt liten, så det går fint? Eller er det viktig å holde koken og da jobbe etter konkrete mål, for så å skryte av seg selv?
Jeg synes det er utrolig godt å kan skryte med god grunn. Det er jo jeg selv, ene og alene som har gjort jobben som skal gjøres. Jeg har også bare meg selv å tenke på, så det går bare utover meg selv.
Jeg er og forblir et konkurransemenneske. Snakker vi om jobb, skole, trening og lignende, ja så greier jeg på en måte å gjøre det til en konkurranse for meg selv – mot meg selv.
Bare nå i kveld så er øyelokkene tunge. Jeg skal i utgangspunktet trene, og da spinning. Jeg har jo ikke så veldig lyst på grunn av at jeg er sliten og trøtt. Men jeg vet at jeg får energi av å trene og at det er lenge siden jeg trente mye og bra.
Å så er det jo ekstra godt å komme hjem igjen å si til meg selv:
Jeg skryter av meg selv fordi jeg kom meg på spinningtime og at jeg jobbet godt og bra når det gjaldt.
Ja, det finnes ikke grenser for hva man kan skryte av. Så lenge man har har satt seg et mål og samtidig nådd målet. Vi har alle våre store og mindre mål i hverdagen. Alt fra hobby til mer alvorlige ting.
Man er ikke et vondt menneske selv om man skryter av seg selv. Slik jeg ser det så er det en styrke.
Skryt mer av deg selv – jeg er sikker på at du fortjener det.
Om jeg alltid er like flink til å presse meg vet jeg ikke. Men om jeg er et konkurransemenneske, ja det er idiotsikkert.
Jeg elsker å tynet ut det siste av det aller siste, men så forbannet jeg kan bli av å ikke prestere. Det vil si, på siste settet der jeg har som mål å greie fire reps, og greier “bare” 3, ja da kan jeg bli så ubeskrivelig sint på meg selv. Helt til jeg forstår at jeg har all grunn til å være fornøyd.
I dag ble det fokus på spenst, eksplosivitet, grepsstyrke, pullups og dips.
Når jeg var ferdig å trene, ville jeg kjøre maks på dips. Jeg hadde trent med strikk og fem runder på dips tidligere, men jeg ville avslutte økten med å tyne utav meg det aller siste.
Se videoen av meg på min instagramkonto @randiae der jeg tar dips. Vil bare forberede dere på et vrengt trynet og maks svette.
Om det er sjøluften eller hva jeg skylle på, det vet jeg faktisk ikke. Men noe gjør at jeg er forferdelig trøtt i dag.
Er det det at jeg har sovet som en stein, ja faktisk så utrolig godt som jeg ikke kan komme på å ha gjort på en evighet. Eller er det sjøluften som rett og slett slår meg rett ut?
Eller er det all den lesingen og studeringen som sakte men sikkert ruller ned rullegardenen foran øynene mine?! Ikke vet jeg. Men det er forferdelig å være så trøtt i femtiden på en søndag ettermiddag.
Det kan kanskje være noe med formen også. Jeg trente ganske hardt på mandag med to treningsøkter, og en økt på tirsdagskvelden. Formen min ble faktisk skikkelig dårlig etter tirsdag, og jeg har hostet og ikke vært helt i slag siden da. Treningstøyet tok jeg naturligvis med meg i håp om å få løpt litt i helgen.
Men det ble ikke noe av. Men litt pullups (11 stykker eller noe…) og 6 pushups ble utført i dag. Litt er bedre enn ingenting tenker jeg.
Nå skal jeg kose meg og slappe av resten av kvelden. I morgentidlig reiser jeg tilbake til bartebyen. Da starter dagen klokken 06.00.
