Jeg må si jeg får virkelig prøvd meg som bonusmamma. Å det er en tilværelse jeg elsker. Folk som kjenner meg og som har kjent meg i mange år, vet hvor utrolig glad jeg er i barn. Jeg elsker det å kan være barnslig, danse, synge, gi masse kos og kjærlighet.
Det kan sies my forskjellig om barn. Men for meg som mistet mamma i en alder av åtte år, får ekstremt mye kjærlighet av å være med barn generelt. Det blir på mange måter å se meg selv som barn, også nå ta en rolle som en bonusmor. Det er uendelig mye kjærlighet som jeg har lyst til å gi til barna som jeg selv ikke fikk oppleve å få av mamma. Masse kjærlighet når hun levde, men etter hun brått gikk bort, var det et tomrom som enda er et hull. Men som sakte men sikkert blir tettere av nettopp disse skjønne barna.
Det er så ekstremt mye kos, latter og nussing. Hehe. De er så skjønne. Og jeg er så uendelig takknemlig for at jeg får lov til å gi så mye av meg selv til dem. Kjærlighet kommer man langt med. Og det kan faktisk aldri bli nok av det.
Det er viktig for meg å faktisk vise andre bonusmødre/fedre at man kan lære seg å sette pris på så uendelig mye med barn som ikke av kjøtt og blod er dine. Samtidig for dere som har mistet deres mamma eller pappa i ung alder. For meg har jeg det utrolig godt inne i meg etter å fått blitt bonusmamma. Det blir på en måte slik at jeg føler jeg kommer nærmere mamma på en måte, hvordan hun hadde det når jeg var liten. At hun lo mye av meg, ga meg nuss på kinnet og sa at hun var glad i meg. Nå som jeg er voksen så kan jeg lettere sette meg inn i hvordan mamma hadde det. Å det gjør godt. Veldig godt.
Men det å bake kake til bursdag har jeg aldri vært vant med. Jeg har riktig nok baket innimellom på bursdager, men jeg har kanskje laget god middag eller invitert ut på middag. Så nå når det var en femåring som skulle feires, ville jeg ta på meg oppgaver som jeg aldri har stått i før. Bonusmamma 2020 er liksom målet. Neida, men jeg vil prestere på alle arenaer. Sånn er det å være et konkurransemenneske. Uansett. Det ble baking av to gulrotkaker. Også skulle jeg pynte med noe fancy greier jeg aldri har vært borti før. Men en gang må være den første, tenkte jeg. Og slik ble resultatet.
Med tanke på at jeg bare pyntet ut fra egen fantasi, og at dette var første gang jeg gjorde noe slikt, ble jeg fornøyd. Kakene i seg selv var luftige og gode på smak også, så det var jo toppers. I tillegg lagde jeg taco til 14 personer. Det tok tid, men det gikk veldig bra.
Taco og kake til 14 personer. Det er jeg ikke vant med, men det var fint å se at bonusmammen taklet det også.
En ting er å gå all in med det å få et fint forhold med den man er kjæreste med. Men med barn i bildet, må man også gå inn 100% der også. Alt eller ingenting. Og jeg har valgt å gå 100% inn i dette med alt som hører med. Ikke fordi jeg føler jeg må eller at det er på sin plass. Det er mange forhold som er bygd opp på at man er kjærester, men barna er ikke mine.
Og hva er godt med det? Jeg tror man kommer langt med det å være åpen. Åpen for at det kan bli en endring. Åpen for at det i perioder kan være mer krevende enn andre perioder. Ingen eller ingenting er perfekt. Men jeg fokuserer på å gjøre de beste utav en hver situasjon jeg måtte komme opp i. Det å skal prestere på skolen, med tre barn og det å være en god kjæreste, samtidig jobbe for å tjene litt penger. Ja, det er ikke smertefritt når det står på som verst, men jeg vet at jeg kunne hatt det så mye verre.
Så er du skeptisk på å gå inn i et forhold med barn i bildet, så kan du heller snu om på det å heller tenk: vil jeg prøve, for så å eventuelt angre på at jeg prøvde? Eller vil jeg ikke satse og prøve, fordi jeg vet…. Nei. Jeg tenker alltid: jeg vil heller angre på noe jeg har gjort og fant ut av, enn noe jeg aldri fikk gjort.
Så lenge det du gjør er godt for deg og gir deg noe, så er det faktisk bra for deg. For meg er et forhold med barn i bildet bra for meg. Fordi jeg får gi kjærlighet til barn som jeg aldri fikk av mamma etter fylte åtte år. Å det gir meg mye. Uendelig mye.
-Randi Annette-
