VERDENS BESTE PAPPA HAR BURSDAG

Kjære pappa.

Gratulerer med dagen. Du har nå blitt 61 år, ung. Du er ikke bare en pappa for meg. Men, min aller beste venn. Vi har vår samme gode humor, eller for noen er den kanskje skikkelig tør. Det er slik vi liker det. Vi ler av det samme og vi veksler kun noen blikk, også er vi der.  Mange rundt deg og oss er veldig glade i deg. Og barna i familien elsker deg. Fordi du er så snill, omtenksom og du viser hjerterom.

 

 

Og ler fortsatt godt av de gode gamle tingene. Vi ringes ganske ofte, og det skjer nesten hver gang… Når man går tom for ord tenker jeg…. For som du sier etter noen minutter, “ellers er det ikke noe nytt her heller..:”. Og da må jeg le litt. For du sier gjerne det to til tre ganger i løpet av den samtalen vi har. Og jeg må så klart gjøre meg til etter deg, så vi får oss en god latter.

 

 

I fjor ble du 60 år og da lagde jeg en stor overraskelsesbursdag til deg med mange venner på restaurant. I tillegg fikk du Gdansk reise som vi koset oss veldig på. Bildene i dette innlegget ser netttopp fra den turen. Vår aller første reise sammen til utlandet, i voksen alder. Det må det bli mer av, tenker jeg.

 

Takk for en kjempe fin samtale i morgentimene i dag, og jeg kan nesten ikke vente med å komme hjem til deg i morgen. Det er tross alt seks dager i morgen siden sist jeg så deg <3 

 

Jeg elsker deg pappa – verdens beste!

 

#bursdag #pappa #Kjærlighet #familie #bestevenn #bursdagsbarn #reise

-Randi Annette-

TILBAKE I TRONDHEIM – FOR EN STUND

I dag var jeg tilbake på skolebenken og det var skikkelig etterlengtet. Det var så hyggelig å se mine medstudenter igjen, og det virket som de syntes det var hyggelig å se meg igjen også. I dag var det første gang at jeg var ute å gikk med krykker og jeg greide meg fint. Det var skikkelig kaldt og surt ute, men heldigvis finnes det måter å komme seg frem på – som å bli kjørt av sin bedre halvdel, og det å ta buss.

 

Sykkelen blir nok ikke brukt på en måneds tid nå, så nå har jeg skaffet meg et månedskort for å ta bussen. Jeg får jo ikke på meg sko eller det å gå skikkelig enda. Eller, jeg får på sko til nød, men vil helst unngå å bruke det dersom jeg kan la det være.

 

Home sweet home….

 

Jeg kjenner at to uker fra leiligheten min var lenge. Når jeg kom inn her, så smilte jeg fra øret til øret. Ekstra godt var det å se hvor fint jeg hadde gjort det. Jeg visste jo at jeg kom til å greie å styre og stelle mindre når jeg kom tilbake, så det å åpne et skinnende rent kjøleskap, tenne lys og slappe av med et glass rødt

(ja, dere leste riktig. Jeg og min kjære koser oss med noe rødt i kveld…), ja, det var utrolig godt. Tomme skittentøyskurver… Ja, det er fantastisk.

 

Jeg skal få med meg forelesningene som er resten av uken, før jeg reiser til havgapet igjen å blir der noen dager. Jeg må nesten bare benytte meg av den hjelpen jeg kan få, å det får jeg ved å være sammen med noen. Også er det en fin anledning til å være der jeg aller helst vil være når jeg kan slappe av.

 

Havet er noe eget – jeg er glad i Trondheim, men jeg elsker å besøket hjemplassen min når jeg kan.

 

 

Havet – ja, det er noe eget.

 

-Randi Annette-

JEG GÅR SNART PÅ VEGGEN

 

I går våknet jeg å jeg oppdaget at jeg hadde fått røde prikker på armen, der narkosen ble satt feil gang nummer to. Ja, det skjedde to ganger. I natt og i dag har jeg mildt sagt holdt på å gå på veggen. Det klør og er så ufattelig vondt at dere kan nesten ikke se det for dere.

Zyrtec har jeg tatt. Og har smurt på med salve. Fungerer det?

 

Minimalt……

 

 

Jeg synes så fryktelig synd i meg selv om jeg kan få si det rett ut. Tåen jeg har operert er barnemat i forhold. Det er armen som er en pest og en plage. Akkurat nå er jeg ganske irritert. Hvorfor måtte jeg bli utsatt for dette….

 

Maks uflaks. Så skikkelig uflaks.

 

 

 

 

 

Jeg finner ikke ord……

 

I’m out!

 

-Randi Annette-

FINT MEN HÅPLØST

Nå er jeg på en liten visitt hos pappa. Jeg har vært innendørs over en uke nå, og jeg savner det å kan være ute. Været er skikklig fint nå, men det er jo så kaldt. Det er fint vær, men for min del er det håpløst å nyte det. Ja, jeg kan kle på meg en kjeledress og sitte ute med en kopp kaffe. Men… Det er så kronglete å komme seg frem med en fot som må være høyt og som ikke kan belastes.

 

Bahhh….. Ja, det hadde virkelig gjort seg med litt frisk luft og sol i kinnene.

 

Foto: Nandita Myre Paulsen

 

Lue har jeg også med. Ja, kanskje jeg rett og slett skal kle meg og sette meg på verandaen, så slipper jeg å gå så veldig langt og med utfordrende underlag….

 

Været er fint, og selv om det føles håpløst, ja så kanskje jeg skal prøve. Det kan vel ikke skade…

 

-Randi Annette.

5 DAGER ETTER OPERASJONEN

Det har vært noen fantastiske fine dager ved sjøen de siste dagene, men det har vært kaldt. Så jeg har kun vært utendørs for å trekke frisk luft, og for å ta noen bilder. Jeg må nesten vise dere hvor fint det er her jeg er nå når jeg er sykemeldt.

 

I dag fikk jeg byttet til en mindre bandasje. Det var utrolig godt. Selv med en blå fot som var litt deformert – ja, veldig sexy….

 

Formen min er veldig bra. Kroppen tar seg fort inn igjen. I går tok jeg kun to smertestillende. Vet ikke om det sier mer om min stahet om å ikke ta smertestillende, eller om det faktisk begynner å gå mot bedringens vei. Uansett, såret har ikke blødd og det så kjempe fint ut (ikke at jeg personlig har sett det, for det ønsket jeg ikke..).

 

 

Og her ser dere utsikten jeg har hver eneste dag. Se så fint det er. Sol, sjø… Sol, ja hva mer kan man ønske seg. Bildene dere ser av sjøen og utsikten er ikke redigert. Bare så det er sagt.

 

 

 

 

 

 

Man kan få det fint, om man lærer seg å sette seg ned å kjenne etter. Tenke og – ja, sette pris på det man har.

 

 

-Randi Annette-

PAIN

I natt har jeg sovet veldig lite, men har likevel ikke kjent på mangel av søvn. Jeg tror jeg sov og slappet av såpass mye går, så jeg følte ikke at jeg lå på etterskudd med søvnen. Men smerter, ja det har jeg fått smakt på – og det til gangs.

 

Grunnet feilstikking av narkosen to ganger, har jeg slitt med smerter i området biceps. Når jeg har hatt hånden i ro over lengre tid, stivner den og det er en følelse av et åpent brannsår og 10 kleskliper som sitter fast på innsiden av armen. Ja, den smerten kan nesten ikke beskrives. Smertestillende har jeg tatt litt av i dag, men ikke så mye. Jeg liker ikke tabletter, så jeg unngår det så mye som jeg kan. Men det finnes grenser på hvor mye smerte jeg orker å kjenne på, når tårene bare spretter. Ren smerte liksom.

 

 

Ellers er det ikke så mye nytt her, bare halvsløv og trøtt. Og nå blir jeg vertet opp med pepsimax og cheez doodles. Og kjæresten min koser seg med en øl. Det frister så klart mer enn noen gang før, nå som jeg ikke kan drikke øl. Men det er jo typisk – er det ikke?

 

-Randi Annette-

110% ÆRLIGE BILDER FRA OPERASJONSDAGEN

 

Filter – utgår. Her får dere rene sannheten i bilder. Dagen har vært spennende på godt og vondt. Men jeg kunne ha gått igjennom det igjen, selv om det var noen mindre hyggelige øyeblikk.

 

Jeg hadde bestemt meg for å takke ja til berolignede før narkose, men jeg valgte å trekke det tilbake når jeg kom dit. Jeg måtte igjennom det uansett, å jeg valgte å stå i det. Ikke alle situasjoner er enkele å håndtere, men jeg tenker som jeg gjør eller i andre situajsoner – at man må bare ta valg, hold hodet klart og stå i det. Ja, jeg er alt for målbevvist og streng med meg selv. Men det er sånn man kommer seg opp og frem. 

 

Litt konkurransemenneske kanskje… Ehhh ja.

 

Før operasjon.

 

 

 

Narkosen ble dessverre og uheldigvis satt feil to ganger. Narkosen ble satt inn i vev og selve kroppen, ikke i blodet. Jeg sovnet liksom aldri. Så gang nummer tre, ble det bedre. Jeg fikk beskjed om å tenke på noe fint. Første jeg tenkte på var pappa. Min aller beste venn som jeg elsker over alt på denne jord. Så sovnet jeg.

 

Etterpå måtte jeg ligge 6 timer til sammen, ikke 1. Trøtt og sløv, men det gikk bra. Jeg ble tatt så godt vare på. Helsevesenet i Norge er NR 1. Det å bomme på en blodåre er fort gjort når personen er kald. Så jeg klanderer ingen. Det kan skje den beste. God mat og kaffe fikk jeg også. Nei, jeg følte meg så godt vare på.

 

Aleris Solsiden – dere kunne ikke fått min opplevelse bedre. Kjempe bra team, god kommunikasjon og masse hjerterom <3

 

 

Skikkelig sløv. Ikke rart kanskje….. Ingen filter her, men det ser dere vel kanskje.

 

 

 

Så hjemreise.

 

Jeg vet mange av dere som er kunder av meg har vært spente på hvordan det gikk. Dere jeg studerer sammen med og ikke minst mine sponsorer. Ja, så jeg legger ut et lite innlegg om dagen og opplevelsen for å fortelle at alt gikk bra.

 

Man kan si hva man vil om Norge og helsevesenet. De gjør faktisk det de kan. Det har ofte noe med hvordan vår personlighet takler de ulike situasjonene. Men så klart. Det er alltid to sider av en sak. Men jeg velger å tenke litt utenfor boksen og ikke klandre, men heller det å bruke energien min på det som gir meg energi. Nemlig det å være positiv selv i vanskelige situasjoner som nettopp denne. Kroppen min var sliten, men jeg var trygg og hadde det bra.

 

 

Nå blir jeg sykemeldt i 3 uker og jeg håper og tror at tåen min kommer seg fort. Jeg skal i så fall være flink til å ta det me ro.

 

Ønsker dere alle en fin kveld videre.

 

#operasjon #helse #trondheim #helsevesen #aleris #sykehus

 

-Randi Annette-

BLANDEDE FØLELSER

Herregud, nå nærmer det seg operasjonen og jeg kan nesten ikke tro det. Jeg sitter med ulike følelser. Jeg blir nesten litt stresset over at jeg er nødt til å sitte så mye i ro. Herregud, hvor glad jeg er for at jeg kan se serier på nettet i disse dager. Jeg tror de som har meg på Snapchat kommer til å KLIKKE på meg, for jeg tror ikke det vil bli lite å høre ifra meg i den perioden. Det er liksom når jeg ikke har så mye å gjøre at jeg kan finne på å sende videoer med ulike filter fordi jeg ikke har noe fornuftig å gjøre….. Så ja, det kan bli interessant å se hvor mange som sletter meg etter det. Ha-ha!

 

I skrivende stund sitter jeg å spiser havregrynsgrøt. I sekken har jeg pakket med meg fire brødskiver, en banan og to yoghurter. Ja, jeg er et matvrak. Men det må vel roe seg ned når jeg blir sittende i ro. Herregud, jeg kommer til å bli så fin og rund til påske. Men det går jo fort vekk igjen.. Liker jeg å tro….

 

 

Å som jeg gleder meg til å sitte i ro med god samvittighet og bli vertet opp litt. Ja, jeg kommer nok til å legge på meg, men det er ikke det verste. Det beste er å få vekk kulen og få operasjoen overstått. Og ikke minst bite i meg smertene som oppstår i etterkant. Altså en blandende følelse.

 

Nå skal jeg sykle til skolen å jobbe med selvstudiet før selve forelseningen begynner. Så skal jeg på jobb. Jeg kjenner jeg gleder meg til å dra på jobb. Ingenting er som en variert hverdag – spør du meg.

 

Lag dere en god dag.

 

-Randi Annette-

MORSDAG – PÅ GODT OG VONDT

I dag er det som kjent morsdag der mange mødre kanskje starter morgenen med en kaffe, et kort og kanskje til og med en matbit på sengen. Det er så hyggelig å glede andre i slike sammenhenger synes jeg. Det koster så lite å gi litt, om så bare en god klem eller en hilsen. Jeg for min del har bare gode minner om morsdagen, selv om det så klart vekker minner.

 

Men jeg ser jeg har kommet veldig langt når jeg ser tilbake på intervjuet i fjor. Da ble jeg intervjuet av Trdby, og litt om det intervjuet kan dere lese her.

 

Foto: Silje Bullgård

 

Selv reiste jeg vekk på morsdagen i fjor. Da reiste jeg på en dagstur til Stjørdal til fadderen min. Det innlegget finner dere her, dersom dere vil lese det.

 

 

Håper dere får en fin dag, selv om det kanskje vekker noen minner. Selv er jeg glad jeg knapt tenker noe som helst om denne dagen. Eller – prøver jeg bare å skyve det vekk for å unngå å kjenne?

 

Uansett skal jeg ikke analysere eller gruble mer enn nødvendig. Dagen skal bli fin den- det er helt sikkert.

 

Lag dere en god dag. Fordi dere fortjener det <3

 

#morsdag #savn #Minner #død #dødsfall #trdby #adressa #Intervju #minner

-Randi Annette-

JEG BLIR OPPRIKTIG LEI MEG

Det er ikke alltid det er like enkelt å forså eller sette seg inn i hvordan ting faktisk er eller hvordan det føles. Men jeg blir faktisk utrolig trist og påvirket av å lese diverste saker på ulike nettaviser. Som for eksempel et voksent par som har satt 13 (!!!) barn til verden. For så å sulte dem og straffe dem ved små uhell skjer. Som  for eksempel at et barn søler ut litt vann fra glasset sitt.

 

Å la de få lov tl å dusje kun 1 gang i året, fået måltid om dagen… Det er så forkastelig at jeg finner ikke ord. Naboer som ikke har sett denne komme… Og der noen av barna har blitt mobbet skikkelig fordi de lukter vondt og de ser rare ut. Så viser det seg at det er en god grunn til det.

 

Nei, det er ikke greit.

 

Det er ikke greit at noen mennesker er nødt til å oppleve dette. Men det verste av alt, det kan være naboer av oss. Bekjente som gjennomgår slike ekle ting. Som seksuell trakassering, de blir kanskje slått. Blir behandlet som slaver – you name it!

 

Det er ikke greit.

 

-Randi Annette-