I morgen tidlig skal jeg ut i en utfordring, igjen. Sist gang jeg gjorde noe lignende var når jeg var daglig leder. Da ble jeg intervjuet på en felles ledersamling. På en scene foran omtrent 300 stykker som var økonomer, frisører, direktører og lignende.
Tema den gangen var å formidle hva jeg gjorde for å lykkes med min salong (som jeg drev igjennom firmaet) og som daglig leder. Det var skummelt på mange måter, men det som gjorde at det ikke ble så skummelt var nok belysningen. Da var det mye lys på meg og scenen, så 300 mennesker ble så og si ikke synlig, pluss at jeg hadde en dialog med en som intervjuet meg, så publikum så jeg ikke på så veldig mye. Men i morgen dere. I morgen….
Nå er det litt over en måned siden jeg avsluttet min siste eksamen, som var i henhold til mitt internship som jeg hadde hos Toyota Bilia i Trondheim. Da skulle jeg ha en muntlig eksamen og snakke foran to sensorer. Og jeg presterte veldig bra i det faget og da får man som fortjent. Eller hva jeg skal si.
Poenget er at BI ønsket at jeg skulle snakke om min opplevelse av å være internship. Så i morgen skal jeg snakke om dette til omtrent hundre stykker. Og da er det i et auditorium, full belysning og de ser ned på meg og jeg opp på de. Men jeg skal ikke gjøre det noe større enn hva det er, for da blir jeg nervøs. Det er ikke mange minuttene heller, men jeg har en tendens til å prate. Jeg elsker å prate. Så jeg får håper jeg ikke blir for engasjert. Det hadde blitt flaut.
Jeg vil prestere best mulig, og jeg vet at uansett hvor mye jeg øver, så sier jeg aldri helt det jeg hadde tenkt. Så jeg tenker at jeg får en utfordring, jeg griper den og jeg får noe utav det. Det er bare å vinne på å gjøre dette, rett og slett. Så får jeg tenke at jeg har gjort dette før, og jeg kommer til å må gjøre det igjen senere i livet. Jeg skal jo i bunn og grunn bare være stolt over å blitt valgt til å gjøre dette. Så det er bare å kjøre på.
Strengt tatt så er det ikke slik at dette er så viktig, eller så stort eller hva jeg skal si. Men det går mye i det samme i min hverdag som student. Så når det faktisk skjer noe annet enn det vanlige, så er det gøy å fortelle dere det. At det skjer noe annet enn at jeg bare løfter vekter.
Hvis du vil se på min internship, og du er nysgjerrig på hva det innebærer, så har jeg mange flotte øyeblikk som ligger på storyen på instagramkontoen min (@randiae), som heter “studietiden”. Jeg ser på den hver eneste uke. Drømmer meg bort til de fine øyeblikkene. Og det skal være mit budskap i morgen. Grip muligheten og nyt tiden. Plutselig er den over.
April startet med en fantastisk jentetur på Røros. Kjære vene som jeg elsker å dra på tur med disse jentene. Dette har vi gjort to ganger nå, og jeg håper dette kan bli en tradisjon.
Hold-in effekt som løfter og gir en knall fin rumpe
Gir deg komfort og full fleksibilitet
Pustende og komprimerende stoff
Passer ypperlig til trening med høyt aktivitetsnivå, samt tur og fritid
Slankede effekt
Formende materiale
Høy midje som holder magen på plass
Krymper ikke og mister ikke farge etter vask
Materiale: 90% Polyamid, 10% Elastan
Fukttransporterende effekt, rask tørking. Strekker seg opp til 500% UTEN å miste sin form
Og påsken var som den alltid har vært de siste seks årene som student. Nemlig lesing.
Etter påsken syklet jeg og min bedre halvdel 1 mil på sykkel i Trondheim by. En rolig og koselig tur.
Det er veldig stas å dele den største hobbyen vi begge har med hverandre. Trening kan gjøres sammen, men vi viser også forståelse for hverandre dersom treningen blir prioritert, spesielt mot konkurranser og lignende.
Også tok jeg et lite tilbakeblikk på tidligere treninger fra tidligere år, og innså at jeg har halvert treningsmengden med 50%. Det er mye. Men jeg prøver å ikke stresse over det. Men heller tenke at det er et annet fokus nå, men tiden med trening og det jeg har lyst til å gjøre kommer høsten 2020 når jeg er ferdig med studietiden.
Og midt i eksamenstiden skulle jeg gjøre noe jeg aldri før har gjort. Jeg skulle sykle rundt Frøya i et arrangert sykkelritt på 43 km. Dette skrev jeg i dette innlegget:
Det er mildt sagt galskap. Jeg er stor i kjeften og tenker at det skal jeg vel klare. Ikke har jeg noe som helst erfaring med sykkelløp. Og tanken på at det skal være syklister foran, bak og på siden av meg, ja det gir meg frysninger. Det kommer nok til å bli litt antydning til panikk, nær døden opplevelse og ja, anger. Jeg kommer til å ha det brutalt og jeg kommer til å være utrolig sint på meg selv.
Så får vi se da. Om jeg greier å posjonere ut kreftene over de 2 timene jeg skal sykle. Jeg vet at jeg må komme meg i mål på 2 timer. Det hadde vært gøy å satt seg et mål om tid, men jeg har 0 erfaring og ingen tid å måle meg meg. Noe i meg sier at jeg har lyst til å greie det på 1 time og 45 minutter. Men grunnen til at jeg ikke tør helt å sette det som mål, for å frykt for å feile grensløst, og ikke komme meg i mål på to timer engang.
Dette skrev jeg etter rittet her på bloggen:
Det var så godt å se målet og samtidig høre: her kommer det inn en dame. Randi Annette Enge i mål på 1 time og 48 minutter.
Jeg gapet nærmest etter luft. Hang over styret. Løftet sakte men sikkert opp føttene fra bakken. Jeg var i mål. Jeg hadde fullført. Målet mitt var 2 timer. Jeg hadde syntes det ville vært kjekt å kommet inn på 1 time og 45 minutter. Men det ble som det ble. Jeg er skikkelig fornøyd. Kroppen var ikke støl eller vond. Bare en anelse bak ene kneet og generelt slitne knær. Dette ga mersmak. Og jeg er så utrolig stolt av meg selv at jeg faktisk fullfører det jeg sier jeg skal gjøre.
I år skal jeg også være med. Det er i så fall planen. Da skal jeg sykle på racersykkel, og det hadde vært skikkelig kult å komme inn på 1 time og 30 minutter. Det får være et mål. I fjor trente jeg så og si ingenting, så jeg håper jeg får muligheten til å trene mer mot rittet i år.
Og etter eksamensperioden i juni, meldte jeg meg på jentebølgen, et 5 km løp. Jeg hadde naturligvis ikke trent noe til dette heller. Selvsagt rørt meg, men jeg hadde fem eksamener i mai og starten på juni, så det begrenset seg. Men jeg meldte meg på med jobben og fullførte. Tiden ble 28 minutter blank. Å det ble jeg fornøyd med.
Dette skrev jeg om dette løpet:
Denne dagen startet jeg med hodepine og jeg måtte legge meg ned litt noen timer før jeg måtte sykle til jobb der jeg skulle delta på dette løpet. Jeg skulle egentlig bare løpe og gå, men meldte meg på tidtakingklassen, og det ble løp hele veien. Jeg slet ufattelig mye etter 3,5-4km. Da hørtes jeg ut som en hvalross. Den lyden av pusten min minnet i så fall lite om et menneske.
Litt om mitt resultat og personlige prestasjon:
* Av 112 stk i min klasse kom jeg på plass 51 * Kom i mål på 28 minutter, blank * Fikk makspuls på 198 (hvalross lyd….)
* 5 min og 33 sekunder pr km i gjennomsnitt
* Slo min personlige rekord på både gjennomsnittstid og på ulike strekninger langs løypen jeg sprang. 6 rekorder, det er jeg fornøyd med, i så fall med tanke på forutsetningene jeg hadde
Jeg synes det er koselig å se tilbake på året på denne måten som jeg gjør nå. Jeg husker ikke alt dette, med mindre jeg faktisk sjekker bloggen og ser hva jeg faktisk har gjort. Små koselige stunder som jeg kanskje ikke kommer på å tenke på. Eller slike prestasjoner oppi eksamenstiden, etter eksamenstiden og ja, generelt. Jeg smiler litt av hvor fint året 2019 var.
Bloggen blir på en måte min dagbok, og det er hyggelig å kan dele slike hendelser med dere. Mange av dere tenker kanskje at dere må trene mye før en konkurranse som har med løping og den slags å gjøre. Men her ønsker jeg å vise dere at dere ikke trenger det. Det handler om å delta, teste og utfordre seg. Jeg løp kun for meg selv. Jeg syklet rundt Frøya for å se hva jeg hadde i meg.
Hva med å bare legge vekk enn hvis, hva om……
Du vokser så mye på å prøve. Eller å feile. Hva har du å tape? Tenk på det neste gang noen utfordrer deg.
Nå er det ubeskrivelig godt å være ferdig med studiene for i år. Det er som om en ny verden åpner seg etter endt eksamensperiode. Min femte og siste eksamen hadde jeg for en uke siden, der jeg hadde muntlig eksamen i internship der jeg snakket om min arbeidsperiode hos Toyota Bilia her i Trondheim. 10 minutter presentasjon med powerpoint der jeg viste noen av bildene jeg brukte til annonseringer når jeg jobbet der, en konkurranse jeg lagde for Toyota Norge, samt en video for Lexus. Det var spennende og veldig skummelt på mange måter. Ordet eksamen i seg selv er skummelt.
Det gikk kjempe bra, og det kunne ikke gått bedre. Så det var veldig deilig å forlate skolen med et stort smil.
Turen gikk til Røros noen timer etter det der jeg skulle besøke min tante og onkel som bor der. Julemarked med skikkelig julestemning var virkelig flott. Jeg hadde med meg kameraet mitt, men jeg orket ikke å ta det med. Det er skikkelig synd med tanke på bloggen min, som fortjener gode og fine bilder. Nå angrer jeg selvfølgelig, men der og da var fokuset mer på det å nyte og se det som var, enn hvordan bildene eventuelt skulle bli på bloggen.
Etter denne turen dro jeg til Stjørdal, men det kommer et eget blogginnlegg om den turen litt senere.
Nå om dagen er det litt sår hals, høyt tempo på jobb og masse godt humør. Det å være frisør 100% er virkelig morsomt. Men jeg har glemt hvor tøft det er å stå og jobbe så mye. Jeg har hatt skikkelig store utfordringer med tanke på kunder som skal ha store forandringer. Det er skikkelig morsomt å få prøvd seg litt. Bilder legger jeg ut på min hårkonto, @hair_randiae (dere må gjerne følge min ordinære konto også, @randiae).
Nå skal jeg lade opp til en ny arbeidsdag. Føttene er ømme og da passer det bra med 2,5t med spa i morgen. Massasje av rygg, nakke og føtter. Om jeg gleder meg!
Dagen i dag startet utrolig bra med en skikkelig god treningsøkt, etterfulgt av husarbeid. Og ellers har det vært masse lesing og pugging. Det er bare en uke til eksamen nummer to for min del, så jeg tillater meg noen gode pauser da jeg vet det er utrolig viktig.
Og da passer det vel godt med noe som har med egenpleie å gjøre – tenker jeg.
Tidligere i dag fant jeg en ansiktsmaske som jeg ville prøve nå i kveld. Jeg har sett noen skrekkeksemplarer (video på Facebook og lignende), så jeg er skikkelig spent på om jeg vil slite med smerter eller om det vil gå smertefritt å ta den av. Tiden vil vise…..
Jeg var litt skeptisk der jeg holdt på å smøre utover dette i fjeset mitt, skal jeg skal innrømme. Men det kan vel ikke være så farlig. Eller?!
Men nå er tiden der og jeg har slappet av i 30 minutter (hvem er det jeg prøver å lure….kan ikke å slappe av i eksamenstiden).
Jeg legger ut hvordan det gikk å ta av masken på Instagram (@randiae), så følg med.
Det er skremmende å tenke på hvordan mange håndterer dette med kasting av mat. Enten har forbrukerne for god råd, eller så er forbrukerne ubevisst i forhold til kasting av mat.
Selv om vi ikke ser så mye av rare grønnsaker og lignende, så er det forbrukerne som har påvirket dette. Dersom vi vil ha store gulrøtter og flekkete poteter, så må vi rope høyt, slik at vi blir hørt.
Jeg kom over et program i kveld som tok for seg nettopp dette. Og det engasjerte meg veldig.
Personlig er jeg veldig flink når det kommer til mat på flere områder, og jeg vil gjerne dele mine tips med deg. Både når det gjelder det økonomiske, men også det å hindre at det havner i søppelbøtten.
Tips på veien:
Lag deg en egen matkonto med et bankkort som kun brukes på mat. Med et fast beløp må du faktisk tenke over dine handleturer, og med dette unngår du å kjøpe unødvendig mye. Jeg bruker 2000 til 2500 kr på mat i måneden, men siden august har jeg brukt 1500kr fordi jeg har gjort større innkjøp på frysevarer.
Aldri kjøp så mye at du mister oversikten i kjøleskapet og fryseren. Bruk det du har før du kjøper noe nytt. Skulle du få lyst på andre ingredienser til middagen enn det du har planlagt, så sørg for å få brukt opp det som må spises dagen etter.
Sorter fryseren. Kjøtt og fisk i hver sin skuff, og grønnsaker og brød/rundstykker i en annen – slik har jeg det.
Tørt brød? Benytt en brødrister eller en mikrobølgeovn. Da blir den som fersk igjen ( her tok jeg meg selv i det å NESTEN kaste noe av et brød i kveld. Helt til at jeg kom på at jeg kunne riste de to skivene).#Matskam – nesten.
Kjøper du inn 2 kg med kylling eller lignende, så frys ned i posjoner på for eksempel 200 til 250 gram. Slik bruker du ikke for mye penger, og du lager nok mengde slik at du ikke kaster noe “rester”.
Skulle det bli noe til overs, spar til dagen etter. Enten som matpakke, noe kjapt før trening eller lignende. Bruk fantasien.
Slitne grønnsaker? Legg de i en bolle med isbiter og vann i 10 minutter. De blir som ferke (dette har jeg ikke testet, men jeg har sett at dette skal være genialt).
Der jeg har noe å lære er disse små agurkbitene som blir igjen. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke spise hele agurken. Siste biten kaster jeg ofte har jeg sett. Med mindre jeg kutter den opp i biter for taco og lignende. Kanskje det er rett og slett en stygg uvane? Men mye handler om å bli bevisst, så det er kanskje greit å tenke over hva man gjør når det kommer til det som havner i søppelbøtten.
Jeg skal skjerpe meg og bli mer bevisst – hva med deg?
Det har ikke vært så alt mange situasjoner som denne for min del. Jeg opplever at jeg ligger et hestehodet foran skjema med tanke på eksamensperioden. Jeg har jobbet utrolig godt og strukturert fra dag en, på tross av at jeg er utrolig lei av å studere. Men den staheten er og forblir min gode venn. Det kan ha en sammenheng med at jeg har kun en gruppeeksamen og de fire andre eksamene er på en måte opp til meg selv.
Jeg liker å jobbe godt og vil gjerne føle meg ferdig noen uker før en innlevering eller rett og slett før eksamensperioden starter. Det kan enten gå skikkelig bra, eller gå sånn passe. Faren med at jeg føler meg såpass klar kan selvfølgelig være at jeg slapper mer av når det nærmer seg. Men igjen så er det godt å kan gå inn i eksamensperioden å være litt avslappet.
Jeg var i bursdag i går og vi skulle kle oss ut som det vi ville bli når vi ble voksne. Jeg kunne selvsagt kledd meg ut som frisør, men det første som slo meg var popstjerne. Og da kunne jeg slippe unna med masse sminke og løsvipper. Det er ikke ofte jeg sminker meg såpass mye som jeg gjorde i går, men jeg syntes det var utrolig godt og morsomt å kunne gjøre det.
Det ble en hvit shorte som jeg knytet til en magetopp, og en grå kort jakke som jeg aldri bruker. Samt en hullete dongeribukse.
Det var morsomt å høre hva de andre på bursdagen hadde kledd seg ut som. Det var mange barndomsdrømmer som dessverre ikke hadde gått i oppfyllelse. Alt ifra designer og bonde, til ninja og prinsesse.
Men det hadde blitt mye fint av disse menneskene – tross alt. En koselig og fin feiring av godeste Vero.
Og som den glade bursdagsjenten jeg er, så teller jeg nå ned til min egen bursdag som er 22 november. Om jeg gleder meg? Jeg elsker bursdagen min.
Er det noe jeg verdsetter høyt, så er det egenpleie. På mandag hadde jeg en skikkelig god dag. Jeg tok jeg en hårkur, skrubbet føtter og stelte tær, og avsluttet med en deilig fotkrem. Og ikke nok med det, men jeg stod opp i rett tid og stekte hjemmelagde proteinrundstykker som flere av dere ønsket oppskriften på (jeg spurte dere på instagram-storyen om noen kunne være interessert i oppskriften, og det var det. oppskrift kommer).
Og i dag har jeg jobbet veldig godt med studiene, men ikke hjemme hos meg selv. Da var jeg hos Sjakk Matt Prinsen, og der fikk jeg både striper og en ny hårfarge. Og det var så utrolig deilig. Og jeg ble så fornøyd!!
Bildet er ikke fra i dag, selv om dere naturligvis ikke ser noen farger her. Ha-ha.
I og med at jeg så og si aldri er i den salongen, så var det utrolig godt å sitte der å jobbe med studiene. Det å variere med hvor jeg sitter å jobber med skole tror jeg er utrolig lurt. I så fall fikk jeg stort utbytte av det i dag når jeg var der å jobbet. Nye omgivelser hjelper på, og det gjør godt også.
På fredag skal jeg mest sannsynlig tilbake på Toyota Bilia Trondheim. Ikke for å jobbe, men for å studere. Sitte på mitt tidligere kontor å jobbe med studiene, ja det ser jeg frem til. Om det er det å studere jeg ser frem til, eller om det er den hyggelige praten jeg gleder meg til skal jeg ikke røpe. Neida, jeg må bruke tiden frem mot eksamen smart, men som jeg har erfart, så er andre omgivelser lurt. Det anbefales i så fall på det sterkeste.
Nå ser jeg firkanter snart, så nå må jeg legge vekk denne skjermen for i kveld. Men det kommer oppskrift på deilige, lune og proteinrike rundstykker om ikke så alt for lenge. Følg meg på Instagram for å holde deg oppdatert, og gjerne min Facebookside.
Etter å ha sittet på baken i seks timer med studiene i dag, kom jeg meg omsider opp av stolen. Jeg fant frem treningsklærne og treningsmatten, og begynte å tøye. Jeg skulle for første gang siden juni løpe utendørs. Knærne mine har ikke vært glade i løping, og jeg har jobbet hardt med å gjøre alt etter boken siden sommer.
En utrolig dyktig kiropraktor har hjulpet meg. På det første møtet med han, oppfordret jeg han til å være skikkelig streng med meg. Dersom han sa ting halvhjertet eller ikke var streng, kom jeg mest sannsynlig til å være flink de første ukene, også droppe øvelser og lignende. Jeg skulle møte uttøying for første gang etter møtet med han.
Og kroppen her har knapt opplevd det. Men jeg ba virkelig om å få kjeft hvis jeg ikke gjode hjemmeleksen min, så jeg turte selvfølgelig ikke annet enn å gjøre som jeg fikk beskjed om.
Omsider kom jeg meg utendørs. Etter hvert begynte jeg å jogge. Målet var å jogge mellom to og tre kilometer. Og skulle smerten melde seg i knærne, skulle jeg stoppe. Klok av skade.
Etter 1,5 km slet jeg med pusten. Da var det bare å bite tennene sammen å fokusere på noe annet enn ubehage jeg kjente når jeg pustet. Pusten ble roligere etter to kilomenter, og det kjentes ut som det skulle bli en lek. Det ble totalt 3,19 km – smertefritt vel og merke. Målet var ikke å fokusere på tid, men mer kroppen. Nå skal det gå en liten uke til neste løpeøkt, så jeg ikke starter for hardt. Da er jeg på en måte tilbake til start igjen.
Dette var utrolig morsomt. Jeg er skikkelig glad nå. Ikke at jeg liker å løpe, for det gjør jeg ikke. Men nå kan jeg jobbe med å like det, i og med at jeg ikke har vondt. Jeg er ganske rar på den måten. Det jeg ikke liker og ikke mestrer, det skal jeg bli god på. Eller, en bedre versjon av meg selv i så fall.
I dag har jeg virkelig fått slappet av. Og det med god samvittighet. Jeg hadde en plan om å trene i dag, men fant fort ut at jeg heller hadde lyst til å ligge i sofaen i hele dag med pc og bøker. Ingenting er som å ligge i sofaen og slappe av med god samvittighet, fordi jeg også har fått studert. Det er noe som skjer hver eneste dag, så det å unne meg å bare være innendørs en hel dag var virkelig deilig.
Været har vært utrolig fint i dag også, så jeg burde absolutt vært utendørs. Men jeg gjør så mye av det jeg føler jeg må gjøre, og det jeg faktisk er nødt til å gjøre, at en hel dag i sofaen var på sin plass. Når skjedde det sist, tenker jeg.
Foto: Cassandra Coste
I morgen er det en ny dag med nye muligheter. Jeg er rimelig klar for en ny uke nå. Det betyr en ny uke med nye muligheter, og er det noe jeg liker, så er det nye muligheter.
